<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Utbytte fra finansforetak basert på 2019-regnskapet

‹ Tilbake til artikler

Nyttig avklaring fra Finansdepartementet om utbytte fra finansforetak basert på 2019-regnskapet. Departementet bekrefter at utbytte kan baseres på 2019-regnskapet fram til fastsettelsen av 2020-regnskapet på generalforsamlingen våren 2021.

På spørsmål fra Finans Norge har Finansdepartementet den 3. desember 2020 gitt avklaringer om forståelsen av finansforetakslovens § 10-6 om “det enkelte år” og “årets resultat” knyttet til å bruke årsregnskapet for 2019 som grunnlag for utbytte.
Departementet sier seg enig i at 2019-regnskapet kan benyttes frem til fastsettelsen av 2020-regnskapet på ordinær generalforsamling i løpet av våren 2021.
Dette går ut på at begge uttrykkene “det enkelte år” og “årets resultat” betyr det som fremkommer av 2019-regnskapet.

Dette innebærer at en utbyttebeslutning i perioden fra 1.1.2021 til ordinær generalforsamling 2021 kan baseres direkte på 2019-regnskapet, og at det ikke er nødvendig å gå om regelen om kaptalnedsettelse (finansforetakslovens § 10-8) som forøvrig krever samtykke fra tilsynet.

Utbytte fra finansforetak har vært et mye omtalt tema i disse korona-tider. Finanstilsynet har holdt en restriktiv linje siden mars 2020 med forslag og uttalelser om at utbytte ikke skal kunne utdeles fra finansforetak. Begrunnelsen har dels vært foretakenes soliditet, men også hensyn til finansiell stabilitet. Finansdepartementet har vært mer åpen for utbyttebeslutninger. Også Det europeiske systemrisikorådet (ESBR) har gitt anbefalinger på restriksjoner på utbytte. Finanstilsynet har 2. september 2020 uttalt  at “Finanstilsynet forventer at norske banker og forsikringsforetak følger anmodningen fra norske myndigheter om å avstå fra å dele ut utbytte og kjøpe tilbake egne aksjer i det minste fram til 1. januar 2021”

Det har vært diskutert om dette innebærer at tilsynet forventer at det ikke tas utbyttebeslutning før 31.12.2020 eller om det ikke skal utbetales utbytte før etter 1.1.2021.

Finansdepartementet ved finansministeren uttalte 9. september 2020 blant annet:
“Godt kapitaliserte banker er en forutsetning for at bankene skal kunne dekke store tap og fortsette å gi lån til bedrifter og husholdninger. Det er derfor viktig at de holder tilbake overskuddsmidler nå.” 

Og videre:
“Finansdepartementet viser til at særlig større norske banker samlet sett har stor betydning for stabiliteten i det finansielle systemet, og til at myndighetens forventning om utsatte utbyttebetalinger også må ses i sammenheng med reduserte kapitalkrav. Departementet har redusert kravet til motsyklisk kapitalbuffer i bankene.

Også forsikringsforetakene påvirkes av usikkerheten, bl.a. gjennom det lave rentenivået, men det er mindre grunn til å tro at de står overfor den samme høye risikoen som bankene. Forsikringsforetakenes kapitalkrav har heller ikke blitt redusert. Forsikringsforetakene må derfor i større grad kunne basere sin overskuddsdisponering på grundige analyser av egen soliditet.”

Dette har skapt noe usikkerhet blant finansforetakene. Det har variert fra likevel å beslutte utbytte i 2019, mens andre har lagt opp til å gi styret fullmakt frem til ordinær generalforsamling 2021 om å beslutte utdeling av utbytte basert på 2019-regnskapet.

1 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/bankene-bor-ikke-dele-ut-utbytte-na/id2740722/

Juridisk er det uproblematisk å beslutte begge løsninger, men uttalelsene nevnt over har gitt grunn til ettertanke og en viss tilbakeholdenhet.

Finansdepartementet har altså gjennom sin uttalelse fra desember 2020 bekreftet at utbyttebeslutninger kan baseres på 2019-regnskapet, og at det kan besluttes fram til den ordinære generalforsamlingen våren 2021. 


Ønsker du å snakke med noen av oss i Advokatfirmaet PwC - ta gjerne kontakt!
Les mer



 

Dag Saltnes

Dag Saltnes

Jeg heter Dag Saltnes og har jobbet som advokat i Bergen siden 1987, og de siste 10 årene i PwC i Bergen. Vi leverer juridiske tjenester til norske og utenlandske kunder i privat og offentlig sektor innen de fleste bransjer, men jeg fokuserer mest på bank, finans og forsikring. Jeg jobber med skatterådgivning, selskapsorganisering og andre endringsprosesser som kjøp/salg av virksomheter/eiendommer. Jeg har også erfaring fra prosedyre i alle rettsinstanser i Norge inkludert Høyesterett, voldgift og mekling i tvister.

My name is Dag Saltnes. I have worked as an attorney of law in Bergen, Norway since 1987, and since 2005 as partner in PwC. We provide legal services to domestic and international clients in the private and public sectors; within most industries. My focus is mainly on the financial services industry. My areas of work are tax, corporate, contract and regulatory services related to changes due to transactions or regulatory requirements. As qualified lawyer with admission to meet before all levels of the Norwegian courts including the Supreme Court, I also work with litigation and arbitration.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Åpenhetsloven - strengere krav til virksomhetenes kontroll med verdikjeden

Åpenhetsloven ble vedtatt av Stortinget 9. juni, og ikrafttredelsesdato er ennå ikke klar. Innholdet i loven er imidlertid klart, og ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Finanstilsynet gjør det lettere for fullmaktsforetak å oppfylle krav om forsikring

Lovpålagt krav om ansvarsforsikring uten egenandel har vært et vanskelig punkt for foretak som ønsker konsesjon for fullmaktstjenester ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Dette må du vite om den nye finansavtaleloven

Finansavtaleloven regulerer avtaler og oppdrag om finansielle tjenester hvor den ene parten er en finansinstitusjon eller lignende ...

Les artikkelen