<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Utbytte og utbyttepolitikk på Oslo Børs

damil-gettyimages-872019702-1600 ‹ Tilbake til artikler

Aldri før har det blitt betalt ut så mye utbytte fra børsselskapene som i 2019, ifølge en pressemelding fra Oslo Børs. Tallet ligger på over 100 mrd NOK, et tydelig signal på gode resultater og høy lønnsomhet. PwC har gjort en gjennomgang av de største børsselskapenes utbyttepolitikk. Her er de seks punktene vi fant.

Bakgrunn: Rekordutbetalinger fra selskapene på Oslo Børs

I 2019 utbetalte selskapene på Oslo Børs 108 mrd NOK, tidligere rekord var på 106 mrd NOK for 2014.  Utbyttebetalingene omfatter de selskapene som er børsnotert på Oslo Børs, Oslo Axess og Merkur Market. Utbytte som utbetales utgjør i snitt en direkteavkastning på ca 3,9 %. Se Børsens pressemelding her: https://www.oslobors.no/ob_nor/Oslo-Boers/Om-Oslo-Boers/Nyheter-fra-Oslo-Boers/Hoeyeste-utbytte-noensinne


PwCs gjennomgang av de største børsselskapene

PwC gjorde tidligere i år en gjennomgang av utbyttepolitikken til de 25 selskapene som inngår i OBX-listen. Vi tok utgangspunkt i OBX listen pr. primo november 2019. OBX-listen oppdateres regelmessig av Børsen, dvs noen selskaper går ut og andre kommer inn på listen basert på hvor likvide aksjene er. 

Listen inkluderer de mest omsatte selskapene (dvs. mest likvide aksjene) på Oslo Børs, gjerne kalt “børslokomotivene”. Mange vil også mene at det er disse selskapene som setter «gullstandarden» for hva som bør kreves når det gjelder utbyttepolitikk.

1) Normalen er årlig utbytte

Blant de 25 selskapene, betaler 15 utbytte på årlig basis. 7 av 25 betaler flere ganger per år (2 av selskapene halvårlig, 5 kvartalsvis). Tre selskaper betaler av ulike årsaker ikke utbytte.

2) Halvparten angir måltall

13 av OBX-selskapene har angitt et måltall som selskapet vil betale ut som utbytte, gjerne gitt som et intervall. Andel av resultat etter skatt er det dominerende måltallet. De øvrige 12 selskapene har en uttalt policy, men angir ikke mål for utbytte.

3) De færreste guider på utbytte

De færreste selskapene – 4 av 25 – guider på utbytte (dvs angir konkret hva selskapet forventer som utbytte kommende år). Bakgrunnen for at de færreste gjør dette, er nok at det er krevende å gi slik eksplisitt guiding. Et interessant poeng er forøvrig at de fire selskapene som guider på fremtidige utbytter, også utbetaler kvartalsvis utbytte.

4) Tilbakekjøp av aksjer som et alternativ til utbytte

Flere selskaper benytter tilbakekjøp av aksjer som et alternativ til utbytte. Det gjør også nær halvparten av selskapene i OBX-indeksen, gjennom aktive tilbakekjøpsprogrammer. Dette skyldes delvis at tilbakekjøp er mer skattemessig fordelaktig for aksjonær enn utbytte.

5) Norske utbytteregler er blitt forenklet

Norsk aksje- og allmennaksjelov har de siste årene blitt forenklet. Dette har gjort at flere selskaper enn tidligere betaler utbytter flere ganger årlig.

Det amerikanske kapitalmarkedet har i mange tiår fokusert på utbyttebetalinger (årlig og kvartalsvis) fra selskapene, mens i det norske kapitalmarkedet har utbyttebetalinger tidligere (både årlige og kvartalsvis) gjerne vært forbeholdt utenlandske selskaper notert ved Oslo Børs, ofte selskaper hjemmehørende juridisk sett på Bermuda. (De fleste selskaper på Oslo Børs og Oslo Axess har «Norge» som domisil, naturlig nok. Som nr. to er «Bermuda» domisil for selskaper notert på Oslo Børs/Oslo Axess.)

Men de siste årene har altså PwC registrert at flere store norske selskaper har begynt å betale utbytte flere ganger årlig. Dette oppnås av selskapene ved at generalforsamlingen gir styret fullmakt til å fastsette utbytter gjennom året.

Mange amerikanske fond investerer i selskaper notert på Oslo Børs, og disse profesjonelle investorene forventer at selskapene har en bevisst utbyttepolitikk. (Det er for øvrig ikke uten grunn at nesten alle prospekter utarbeides på engelsk i det norske markedet, siden selskapene altså ønsker å tiltrekke seg utenlandsk kapital. Til sammenligning utarbeides svenske prospekter gjennomgående på svensk.)

6) Investors fokus

Sist, men ikke minst indikerer PwCs gjennomgang av prospekter i forbindelse med børsnoteringer og emisjoner at det er et økende fokus på utbyttepolitikk. Åpenbart er en god utbyttepolitikk (både hvordan denne er uttrykt fra selskapenes side samt også om utbyttepolitikken gjennomføres i praksis) noe investorene ønsker og vektlegger når det gjøres investeringsbeslutninger.


Bottom line

2019 var åpenbart et godt år for norsk næringsliv, noe som medførte at selskapene hadde god utbyttekapasitet og betalte ut rekordmye til glede for investorene. Og norske selskaper blir stadig mer internasjonale, også når det gjelder utbyttepolitikk.

Per Fossan-Waage

Per Fossan-Waage

Jeg heter Per Fossan-Waage og er direktør i PwC. Her bistår jeg selskapene med deres kapitalmarkedstransaksjoner (børsnoteringer, aksjeemisjoner, obligasjonsfinansiering, M&A, due diligence, børsens regelverk/vphl med mer). Tidligere har jeg arbeidet som CFO og regnskapssjef i børsnoterte selskaper, og har også erfaring fra seks år ved Oslo Børs. Jeg kjenner derfor kapitalmarkedene ut og inn. Vil du generelt vite mer om kapitalmarkedstransaksjonene PwC er involvert i, anbefaler jeg deg å lese en av våre fyldige PwC-publikasjoner. Se eksempelvis "A guide to going public in Oslo", "Issuing bonds in the Nordic capital markets" eller "Rettede aksjeemisjoner" som jeg har vært ansvarlig for. Ta gjerne kontakt direkte med meg om du har spørsmål knyttet til kapitalmarkedstransaksjoner eller tilhørende regelverk.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Foreslåtte endringer i aksjelovgivningen og andre lover

21. juni 2019 la regjeringen frem et lovforslag fra Nærings- og fiskeridepartementet om gjennomføring av direktiv (EU) 2017/828 i norsk ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Verdipapirhandelloven ble endret i løpet av sommerferien - herunder justerte prospektregler

Vi som arbeider mye med verdipapirhandelloven ser nå - som forventet - at denne sentrale loven ble endret i sommerferien. I denne bloggen ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Tegningsretter – hvorfor settes tegningskursen så lavt?

De fleste aksjeemisjoner som gjøres av de børsnoterte selskapene er rettede emisjoner, dvs omfatter en begrenset krets av aksjonærene. Noen ...

Les artikkelen