Verdipapirfond – Nye skatteregler fra 2016

Norske fond og investorer må forholde seg til nye skatteregler og nye rapporteringskrav fra 1. januar 2016. I tillegg må overgangsregel for fond eiet pr. 7. oktober 2015 tas hensyn til.

Dette gjelder også for norske investorer i utenlandske fond, og følgelig må utenlandske fondsforvaltere være forberedt på å kunne produsere relevante rapporteringsdata til sine norske investorer.

Underliggende investeringer er avgjørende for beskatningen

De tidligere skattereglene ga forskjellige løsninger for rene obligasjonsfond på den ene siden og aksjefond (inkludert kombinasjonsfond) på den andre. De nye reglene er i utgangspunktet like for alle typer fond, og hvor verdiene av de underliggende investeringene er avgjørende for hvordan beskatning av norsk fond og norske investorer skal være.

Det er også fra 2016 innført en høyere skattlegging for privatpersoner av aksjeinntekter (gevinst/tap og utbytte) enn andre kapitalinvesteringer. I 2015 er forskjellen i reell skattesats 28,75% for aksjeinntekter mot 25% for andre kapitalinntekter. Det er antydet at forskjellen vil øke og at den i 2018 vil bli henholdsvis ca 32% for aksjeinntekter og 22% for andre kapitalinntekter. Dette utgjør en forskjell på 10% - noe som er betydelig og erfaringsmessig motiverende for skattyternes investeringsbeslutninger. Med selskaper som er investor, er forskjellene enda større ettersom fritaksmetoden gir ingen, eller veldig lav skattesats (under 1%) for aksjeinntekter, mens andre kapitalinntekter beskattes etter samme sats som for private.

Verdipapirfond

Beskatningen av verdipapirfond skal gjenspeile satsforskjellene ved at de underliggende investeringene i fondet skal styre beskatningen for investorene. Utbytte og gevinst/tap skal splittes ut fra de forholdsmessige markedsverdier av fondets investeringer. Dersom verdien av aksjeinvesteringene overstiger 80%, vil alle inntektene fra fondet anses som aksjeinntekter. På tilsvarende måte vil alle inntektene fra fondet anses som kapitalinntekter (renter) dersom aksjeinvesteringene er under 20%.

Bakgrunnen for regelendringen er dels for å unngå dobbelbeskatning av renteinntekter i kombinasjonsfond. Dette er imidlertid bare delvis oppnådd. Siden splitten av underliggende investeringer bygger på verdier og ikke inntekter, vil det fortsatt oppstå “feil” skattlegging av inntekter siden inntektene fra obligasjoner ofte er lavere enn aksjeinntekter sammenholdt med markedsverdiene.

Fremdeles konkurransefordeler for utenlandske fond

Tidligere var det en klar konkurransefordel for utenlandske kombinasjonsfond ved at det var tilstrekkelig med én aksje i fondet for å klassifisere dette som aksjefond, og dermed underlagt fritaksmetoden. Utenlandske fond som ofte ikke betaler skatt på renteinntekter, mens norske hadde en skattelekkasje. De nye reglene fanger opp dette, og det er dermed nøytralt om fondet er norsk eller utenlandsk i forhold til fritaksmetodens anvendelse.

Utenlandske fond har dessverre fortsatt en konkurransefordel. Norske fond må foreta utdeling til investorene for å få fradrag for fondets netto kapitalinntekter, og kan derfor ikke være såkalt akkumulerende uten at det oppstår skattelekkasje. Utenlandske fond beskattes ikke i en rekke land, og vil dermed kunne tilby høy obligasjonsandel uten at det oppstår skattelekkasje.

Det er uheldig at nye skatteregler for verdipapirfond fortsatt innebærer en fordel for utenlandske fond, noe som burde vært unngått ved en så omfattende revisjon av regelverket som nå.

Rapportering

De nye reglene innebærer at det må foretas en komplisert skatterapportering.

Dette gjelder også for utenlandske fond med norske investorer. Manglende rapportering innebærer at inntekter anses som kapitalinntekter.