<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Hvem skal straffes ved bedriftskriminalitet?

‹ Tilbake til artikler

Reglene om foretaksstraff er utformet slik at dersom noen har begått en straffbar handling på vegne av et foretak, så kan foretaket straffes. Hva så med personen bak handlingen? Et foretak kan ikke i seg selv begå en overtredelse. 

Selv om det er helt åpenbart at noen i en virksomhet har begått den straffbare handlingen, er det ikke alltid like lett å identifisere hvem som er gjerningspersonen. Det kan dessuten være flere personer involvert som ikke hver for seg er tilstrekkelig skyldige. Foretaksstraffen har blant annet til hensikt å forhindre at ansvaret pulveriseres som følge av slike forhold. Så selv om man ikke finner den skyldige, skal man kunne straffe foretaket.

En sideeffekt av systemet er at påtalemyndigheten da kan velge om de vil gå etter den eller de mistenkte enkeltpersonene, eller om de skal konsentrere seg om foretaket som sådan. Der store foretak er involvert og det står mye på spill, kan det hende påtalemyndigheten møter et kobbel av advokater på den andre siden av bordet. Og dersom det i tillegg er ledelsen i foretaket som mistenkes for å stå bak lovbruddene, kan det være vanskelig for advokatene å bestemme seg for hvem de egentlig representerer. For ledelsen kan det være fristende å forhandle vekk eget straffeansvar mot at foretaket går med på å vedta et forelegg.

Adgangen til slike forhandlinger er ikke regulert i norsk rett, men det betyr ikke at det ikke skjer. Slike forhold blir ikke nødvendigvis kjent. Påtalemyndigheten har relativt vide fullmakter til å ta såkalte prosessøkonomiske hensyn. Dette kan lede til at de velger ikke å bruke ressurser på å påvise skyld hos enkeltpersoner.

I 1995[1] behandlet Høyesterett et slikt tilfelle. Påtalemyndigheten forhandlet med advokatene om muligheten for at lederen slapp å bli straffeforfulgt mot at bedriften vedtok et forelegg. Da spørsmålet kom opp i Høyesterett var det fordi advokatene mente at disse forhandlingene gjorde den aktuelle aktoren inhabil. Høyesterett var skeptisk til slike forhandlinger, men lot det passere fordi de mente det måtte være mulig for påtalemyndigheten å forhandle seg frem til en effektiv løsning av saken.

I USA, selve strafferettsforhandlingenes hjemland, har de begynt å irritere seg over at de egentlige skyldige går fri mot at bedriften de leder, tar skylda. Deputy attorney general Sally Q. Yates i det amerikanske justisdepartementet har nylig stadfestet at fokuset i langt større grad skal rettes mot ledelsen i selskapene. Eller som hun uttaler i notatet sitt:

«It’s only fair that the people who are responsible for committing those crimes be held accountable»[2]

Og i den senere tid har vi også i Norge sett at påtalemyndigheten i større straffesaker ikke går av veien for å gå etter både foretaket og personene.

Det er først og fremst ledelsen i bedriften som har ansvaret for å etablere tilstrekkelige rutiner og systemer for å forhindre at lovbrudd skjer. Dersom det viser seg at ledelsen selv står bak lovbruddet, svikter selve fundamentet for de forebyggende tiltakene. Med dette for øyet er det kanskje ikke så rart at påtalemyndigheten ser lengre enn til bare fasaden.

 

[1] Rt. 1995 s 1922 (underegnedes forenkling av premissene I dommen – for egen regning)

[2] The New York Times Sept. 9, 2015

Stig Rune Johnsen

Stig Rune Johnsen

Jeg heter Stig Rune Johnsen og er direktør i PwCs Granskingsenhet og advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg har 11 års erfaring som spesialetterforsker i Økokrim med særlig ansvar for etterforsking av korrupsjonssaker, skatte- og avgiftsovertredelser og regnskapsmanipulasjon. Jeg har vært prosjektleder og deltaker i flere større offentlige granskinger, både i kommunal sektor, helsesektoren og innenfor Forsvaret På granskingsbloggen vil jeg bruke min erfaring som etterforsker/gransker av økonomisk kriminalitet til å belyse alt fra dagsaktuelle temaer, årsakssammenhenger og ulike forebyggende emner.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

PwCs rapport til Nærings- og fiskeridepartementet: Korrupsjonsregelverk, antikorrupsjonstiltak og eierstyring

PwC har levert en omfattende rapport til Nærings- og fiskeridepartementet om korrupsjonsregelverk, antikorrupsjonstiltak og eierstyring. I ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Foretaksstraff eller ikke – kan noen si hva som er godt nok?

Norge har noen av verdens strengeste strafferegler mot korrupsjon. Virksomheter som ikke aktivt forebygger korrupsjon, risikerer ...

Les artikkelen