<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Presisering av varslingsreglene

DSC_6287 ‹ Tilbake til artikler

Departementets forslag, Prop. 74L er til behandling i Stortinget i disse dager

Rett før påske la departementet frem sine forslag til oppfølging av Varslingsutvalgets utredning, NOU 2018:6. Formålet med endringsforslagene er å styrke vernet av varslere i norsk arbeidsliv. Saken ligger nå til behandling i Stortinget, hvor komiteen behandlet saken 28. mai og hvor flertallet i det alt vesentlige støtter departementets forslag. Lovforslaget var igjennom første gangs behandling i Stortinget den 5. juni, så endringene er rett rundt hjørnet.

Departementet foreslår i proposisjonen at hensynet til et godt ytringsklima tas inn i arbeidsmiljølovens formålsbestemmelse. Dette forslaget begrunnes med et ønske om å fremheve hvor viktig ytringsklimaet i virksomheten er for arbeidsmiljøarbeidet generelt og muligheten til å varsle om kritikkverdige forhold uten fare for gjengjeldelse spesielt.

Departementet foreslår videre å utvide varslingsbestemmelsenes virkeområde til også å inkludere visse grupper som ikke er å anse som arbeidstakere i arbeidsmiljølovens forstand. Etter forslaget skal elever, verne- og tjenestepliktige, pasienter, personer under opplæring og deltakere i arbeidsmarkedstiltak omfattes av varslervernet når de utfører arbeid i virksomhet som omfattes av loven.

De øvrige lovforslagene går i stor grad ut på lovfesting av begrepsforståelser, herunder «kritikkverdige forhold» og «forsvarlig fremgangsmåte». Dette er to helt sentrale begreper i varslingslovgivningen. Formålet skal være å gjøre det enklere å forstå hvilke forhold varslingsreglene gjelder for og hvordan man skal gå frem når man varsler.

Samtidig foreslår departementet å klargjøre at varslingsreglene normalt ikke gjelder for personalkonflikter og uenigheter om gjennomføringen av arbeidsavtalen, forutsatt at ikke varselet faller inn under definisjonen for kritikkverdige forhold.

Videre foreslår departementet å tydeliggjøre kravene til arbeidsgivers plikter ved mottak og håndtering av varsler om kritikkverdige forhold. Her foreslår departementet at arbeidsgiver for det første skal ha plikt til å sørge for at varselet blir undersøkt innen rimelig tid. Dernest skal arbeidsgiver ha en særlig plikt til å påse at den som har varslet har et fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø. Dersom det er nødvendig, skal arbeidsgiver iverksette tiltak som er egnet til å forebygge gjengjeldelse mot varsleren.

Også når det kommer til forbudet mot gjengjeldelse mot varsler, foreslår departementet å beskrive mer konkret i lovteksten hva som innholdsmessig ligger i forbudet. Det kommer tydelig frem at begrepet skal forstås meget vidt. Som en forlengelse av dette foreslås det at varslere som har blitt møtt med gjengjeldelse skal ha rett til å kreve erstatning for sitt økonomiske tap uten hensyn til arbeidsgivers skyld (objektivt ansvar).

Endelig foreslår departementet at virksomhetene i sine rutiner må beskrive arbeidsgivers saksbehandling av et varsel.

Hva betyr så dette i praksis?

Jeg tror at de konkretiseringer departementet gjør blant annet av hva som anses å være kritikkverdig forhold, er så vide, at de neppe utgjør noen begrensning i forhold til dagens praksis. Det har da heller ikke vært meningen. Hvor egnet de er til å veilede ved tvil, mener jeg også kan diskuteres. Jeg tror heller ikke unntaket for ytring om forhold som kun gjelder arbeidstakers eget arbeidsforhold hjelper så mye. Min erfaring er at personalkonflikter ofte har fått pågå så lenge, at når de ender som varslingssaker, følger påstandene om mobbing, trakassering og gjengjeldelse med på lasset.

Mer praktisk interessant er det at kretsen av de som anses som arbeidstakere og derved får vern som varslere utvides. Dette mener jeg er i samsvar med den praksis vi ser hos våre kunder, hvor stadig flere utvider sin varslingsordning til å gjelde andre enn de som etter arbeidsmiljøloven er ansatte eller innleide.

Jeg synes også det er viktig og prisverdig at departementet tydeliggjør kravene til at selskapene skal ha skriftlige varslingsrutiner, som blant annet skal inneholde en beskrivelse av arbeidsgivers saksbehandling ved mottak, behandling og oppfølging av varsling. Denne lovendringen bidrar ytterligere til å sikre forutberegnelighet for varslere, og styrker de lovendringene som ble gjort i disse reglene sommeren 2017.

Det er også prisverdig at erstatningsreglene tydeliggjøres. At erstatning skal dekke “økonomisk tap som følge av gjengjeldelsen”, løser neppe alt for mange varslere. “Tapet” en varsler kan pådra seg, kan være langt mer indirekte og vanskelig å påvise enn som så. Det kan være snakk om ikke å få være med på de mest spennende prosjektene som bygger kompetanse, og som igjen kan lede til lønnsøkning og opprykk. Det kan ofte være vanskelig å påvise slike sammenhenger.

Selv om selskapene nå både utvider sine varslingskanaler til å gjelde flere og får bedre rutiner, er det likevel hvordan man håndterer varslere og varslingssaker i praksis som betyr noe. Det gjenstår å se om vi med disse reglene får et mer modent varslingsinstitutt, som kommer så vel varslere, de det varsles på og selskapene til gode.

Gunnar Holm Ringen

Gunnar Holm Ringen

Jeg heter Gunnar Holm Ringen og er partner i PwCs Granskingsenhet og i Advokatfirmaet PwC. Jeg har femten års erfaring fra arbeid mot økonomisk kriminalitet, bl.a. som leder av øko-team i politidistrikt, førstestatsadvokat i ØKOKRIM og siden 2008 som gransker i PwC.

Jeg har ledet etterforskningen av og iretteført en rekke økonomiske straffesaker, blant annet Sponsor Service-saken. I PwC har jeg gjennomført en rekke granskinger i privat næringsliv, offentlige etater og frivillige organisasjoner. Jeg jobber også mye med mislighetsforebyggende tiltak og antikorrupsjon, og har hatt ansvar for gjennomføring av en rekke prosjekter innen disse områdene. Jeg er utdannet jurist, økonom og har en master i regnskap og revisjon.

Her på granskingsbloggen gleder jeg meg over å dele min erfaring med deg. Hvis det er noe du vil vite mer om eller noe jeg kan hjelpe deg med er det bare å ta kontakt.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

How to identify lies

Lawyer and Director at PricewaterhouseCoopers Tactical interviews as part of investigating corporate crimes. Humans are not objective by ...

Les artikkelen