Risikobasert tilnærming til korrupsjon – hvordan få det til?
Veiledninger til internasjonale korrupsjonsregelverk som UK Bribery Act og FCPA så vel som Økokrims sjekkpunkter for å unngå foretaksstraff, sier at virksomheter må tilrettelegge antikorrupsjonstiltak i henhold til korrupsjonsrisiko.
Risikobasert tilnærming er selvfølgelig vel og bra – virksomheter har ikke ubegrenset kapasitet til å iverksette tiltak. Derfor må opplæring og innsats prioriteres der den gir størst effekt. Spørsmålet er imidlertid hvordan skal vi gjøre dette på en praktisk og ressurseffektiv måte?
I de snart 10 årene jeg har arbeidet med antikorrupsjon har jeg sett ulike måter for hvordan virksomheter tilrettelegger for en risikobasert tilnærming. Jeg har sett at tilnærmingene varierer fra formaliserte risikovurderinger på konsern – og avdelingsnivå til at tiltakene prioriteres ut fra medieoppmerksomhet og nye dommer.
Risikovurderingsprosessen blir i noen tilfeller så unødvendig lang og ressurskrevende at dette går utover evne til å implementere tiltak, eller at tiltak som innføres ikke har effekt på de områder der risikoen er størst.
Jeg tror det er viktig at risikobasert tilnærming gjøres praktisk. I mine øyne er det ikke ensbetydende med å gjennomføre formelle risikovurderinger i henhold til en gitt standard. Å være risikobasert er en mental og prosessuell tilnærming til alle fasetter når du arbeider med antikorrupsjon.
I praksis trenger det ikke være vanskelig å identifisere områder med størst risiko. Dette kan gjøres og dokumenteres relativt effektivt. Derimot kan det være vanskeligere å få ansatte og ledere som innehar viktige roller i antikorrupsjonsarbeidet, til å erkjenne risikoen og være bevisst sitt ansvar. Erkjennelse av risiko er en forutsetning for at antikorrupsjonstiltak har en verdi og dessverre er det fremdeles mange som tror at «dette kan ikke skje oss». Faktisk definerer de fleste virksomheter jeg møter sitt eget «etiske nivå» som høyere enn sine konkurrenter og i bransjen generelt.
Jeg har lyst til å dele en enkel metode en virksomhet valgte i forbindelse med at de skulle gjennomføre antikorrupsjonsopplæring av sine medarbeidere.
1. I forkant av opplæringen ble det sendt en liste til virksomhetsområdet med oversikt over ulike relevante risikoområder. Ansatte og ledere prioriterte deretter risikoområdene etter opplevd risiko.
2. Den forenklete risikoanalysen ble kvalitetssikret og det ble utarbeidet praktiske scenarioer til bruk i opplæringen som konkretiserte og belyste dilemmaer knyttet til de viktigste risikoområdene.
3. Praktiske scenarier og dilemmaer ble benyttet under opplæringen, samtidig ble det diskutert i hvilken grad eksisterende kontrolltiltak ivaretok risikoen.
Ved å foreta antikorrupsjonsopplæring på denne måten oppnådde virksomheten følgende gevinster:
a. Opplæringen var konkret og spisset inn mot områder som var ansett som risikofylte. Den identifiserte også muligheter for forbedring.
b. Opplæring ble utført med en praktisk tilnærming og inneholdt dilemmaer som de ansatte kjente seg igjen. Dette bidro til en høyere erkjennelse av korrupsjonsrisiko blant de ansatte.
c. Fremgangsmåten dokumenterte en risikobasert tilnærming og kan effektivt sammenstilles til en helhetlig risikoanalyse for virksomheten.
Jeg kan i et senere blogginnlegg diskutere metodikk for gjennomføring av risikoanalyser, men i dette innlegget er budskapet at risikobasert tilnærming er en innstilling og praktisk tilnærming til alle typer antikorrupsjonstiltak. Forutsetningen for at du skal få dette til å virke er selvfølgelig kunnskap om hvordan korrupsjon foregår. Glem derfor ikke årets viktigste antikorrupsjonstiltak og meld deg på: www.antikorrupsjonskonferansen.no
Legg igjen en kommentar