Viktigheten av varslingskanaler i krisetider

Det kommer kanskje ikke som lyn fra klar himmel at noen som jobber med varslingssaker skal si at det er viktig med varslingskanaler, og at det er viktig å faktisk varsle om kritikkverdige forhold. Det er tross alt ansett som så viktig at det er en lovfestet plikt for arbeidsgiver å legge til rette for varsling, og en lovfestet rett for arbeidstaker til å varsle. 

Imidlertid erfarer vi som jobber med varsling i PwC hele tiden hvorfor det er så viktig med varslingskanal, både for arbeidsgiver, for arbeidstaker og for samfunnet som sådan. Vi har nemlig sett utallige eksempler på at et varsel avdekker alt fra et uforsvarlig arbeidsmiljø til alvorlige kriminelle lovbrudd som ender i politianmeldelser. 

Det er ofte arbeidstakerne som har kjennskap til kritikkverdige forhold

De fleste virksomheter har flere sett med rutiner og systemer på plass for å forhindre at misligheter forekommer. Likevel kan kritikkverdige forhold oppstå, og ofte er det arbeidstakerne som får kjennskap til dette først. En lett tilgjengelig varslingskanal har i mange tilfeller vært den avgjørende kilden til å avdekke alvorlige forhold på arbeidsplassen. Dette gjelder særlig i krisetider. 

Endringer i arbeidssituasjonen, som der flertallet av arbeidstakerne arbeider fra hjemmekontor, kan gjøre det vanskeligere for ledelsen å fange opp signaler på at noe er galt. Det kan også være situasjoner der enkelte utnytter krisesituasjonen til egen fordel. Da er det viktig med et lett tilgjengelig sted å si fra, dersom det oppdages av andre. 

Arbeidsgiver vil ofte ha et ønske om at kritikkverdige forhold tas opp direkte med leder internt i virksomheten. I mange tilfeller er det også mest hensiktsmessig. Men retten til å varsle om kritikkverdige forhold favner vidt, og vi ser ofte situasjoner der varsling til nærmeste leder ikke anses mulig for varsler. Et av de mer åpenbare eksemplene er destruktiv lederatferd. Hvis problemet er “tonen på toppen” i virksomheten vil det være lettere å melde fra til en varslingskanal hvor anonymitet kan sikres og hvor eksterne parter kan behandle varselet. 

Usikre tider hever terskelen for å varsle, men det kan motvirkes

Erfaringer fra de siste månedene har vist hvor viktig det er med varslingskanaler når krisen først treffer. Siden mars har det vært krevende tider for både arbeidstakere og arbeidsgivere, med mye usikkerhet for hva som vil skje videre på arbeidsplassene og i samfunnet generelt. For mange arbeidsgivere har fokus vært å holde virksomheten gående økonomisk, noe som gjør det desto viktigere at arbeidstakerne melder fra hvis noe er galt. Samtidig er vårt inntrykk at usikre tider gjør at arbeidstakere kvier seg enda mer for å varsle. 

Arbeidsmiljøloven har klare forbud mot gjengjeldelser mot den som varsler. PwC ser likevel at det ofte er en frykt for represalier som gjør at det ikke blir inngitt et varsel før man opplever at det er siste og eneste vei ut av situasjonen. Flere av varslerne vi har snakket med forteller at frykten for represalier forsterkes når de allerede opplever å være i en utrygg situasjon på arbeidsplassen. PwC mener derfor det er viktig at arbeidsgivere gir tydelig signal om at varsling ønskes, også under krisetider. 

Hensynet bak varslingsreglene er å sikre at det legges til rette for et godt ytringsklima på arbeidsplassen. Å tydeliggjøre for arbeidstakerne at de har en varslingskanal de kan anvende, og at det er positivt når arbeidstakere melder fra, er av stor betydning. Det bør kommuniseres tydelig internt i virksomheten at varsling er noe arbeidsgiver oppmuntrer til, for det er i aller høyeste grad i arbeidsgivers interesse at kritikkverdige forhold avdekkes og håndteres.  

Et forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø er viktig i krisetider

Etter PwCs erfaring kvier mange seg særlig for å varsle om kritikkverdige forhold knyttet til det psykososiale arbeidsmiljøet. En av grunnene skyldes nok at denne typen kritikkverdige forhold på mange måter skiller seg ut. Det er i større grad snakk om varslers subjektive opplevelser av hvordan det er på jobb, sammenlignet med for eksempel varslinger om økonomiske misligheter. Dette medfører en større usikkerhet knyttet til om man vil bli trodd. Videre er det kritikkverdige ofte knyttet til atferden til enkeltpersoner, noe som gjør at oppfølgingen av varselet på mange måter blir mer personrettet og ubehagelig for de involverte. 

Selv om mange opplever det som krevende, mener PwC det er viktig å poengtere at slike utfordringer på arbeidsplassen bør belyses. Et uforsvarlig psykososialt arbeidsmiljø kan få store innvirkninger på den enkeltes helse, og kan gi utslag i den enkeltes utøvelse av arbeidsoppgaver. Ved å varsle om et uforsvarlig arbeidsmiljø gis arbeidsgiver en mulighet til å undersøke og iverksette tiltak og endringer som kan komme alle arbeidstakerne til gode. Ved å ha et godt psykososialt arbeidsmiljø er arbeidstakerne bedre rustet for å takle nye situasjoner med permittering, hjemmekontor eller andre krisetiltak på arbeidsplassen. 

Det er viktig med varslingskanaler i krisetider, og det er minst like viktig å sikre at arbeidstakerne vet varslingskanalene er til for å brukes. Da øker sannsynligheten for at arbeidsgiver avdekker og får stoppet kritikkverdige forhold i virksomheten.