<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

7 forenklinger i anskaffelsesregelverket fra 1. juli

‹ Tilbake til artikler

trine-lise-fromreide-advokat

Det er siste året varslet store endringer i anskaffelsesregelverket og den 1. juli skal noen av de foreslåtte endringene tre i kraft. Vi ser av endringene at Regjeringen nå har startet arbeidet med å forenkle det detaljerte og ressurskrevende anskaffelsesregelverket. De endringer som trer i kraft 1. juli er likevel ikke «store» og vi må nok vente på resterende endringer før dette får en større praktisk betydning for leverandører og oppdragsgivere.

Hvilke endringer som trer i kraft gir vi deg en oppsummering av her.

1. Anskaffelsesregelverket gjelder ikke anskaffelser under 100 000 kroner

Etter 1. juli vil oppdragsgiver ved oppdrag med lave kostnadsverdier være fri til å inngå kontrakter med den han vil, uten å kontakte flere leverandører.

Selv om det per i dag ikke foreligger formelle krav til anskaffelser under 100 000 gjelder hovedregelen om at den skal være basert på rettferdig konkurranse.

Realitetsendringen vil ikke være spesielt stor, da det heller ikke etter dagens regelverk stilles store krav til tildeling av kontrakter under 100 000 kroner. Begrunnelsen for endringen er at unntaket likevel vil være ressursbesparende, fordi det reduserer rettsliggjøringen av små anskaffelser, og oppdragsgivere trenger ikke lenger bruke ressurser på å avklare hvilke regler som gjelder på området.

Fremgangsmåte og valg av leverandør ligger etter dette innenfor oppdragsgivers anskaffelsesfaglige skjønn. I noen tilfeller for anskaffelser under 100 000 kroner, vil det fremdeles vil være hensiktsmessig å foreta en sondering av markedet, men det er opp til oppdragsgiver å avgjøre.

2. Reglene oppheves for merking og lukking av tilbud, registrering av innkomne tilbud og tilbudsåpning

Reglene om at tilbud skal avgis i lukket og merket forsendelse, og at oppdragsgiver har plikt til å registrere innkomne tilbud og åpning av tilbud, vil oppheves i den nye forskriften. Disse reglene har tidligere vært detaljerte, og dette vil dermed bidra til en opprydning i regelverket.

Departementet anser det tilstrekkelig at oppdragsgiver blir pålagt å ikke undersøke innholdet i forespørsel om å delta i konkurransen eller tilbud før leveringsfristen har løpt ut.

3. Krav til HMS-egenerklæring oppheves

Etter någjeldende regelverk må oppdragsgiver for anskaffelser som overstiger 100 000 kroner, kreve at leverandør fremlegger egenerklæring som bekrefter at de vil overholde lovbestemte HMS-krav i Norge. Departementet mener at en erklæring er lite egnet til å si noe om hva som realiteten gjøres hos leverandørene. En egenerklæring er dermed ikke et effektivt virkemiddel, og medfører kun unødvendig byråkrati. Fremleggelse av HMS-erklæring blir derfor opphevet.

4. Beløpsgrensen for krav til skatteattest heves

Beløpsgrensen for plikt til å kreve fremlagt skatteattest heves fra kroner 100 000 til kroner 500 000. Slik vil de administrative byrdene knyttet til de minste anskaffelsene reduseres.

5. Dekningskjøp kan nå foretas uten å følge detaljerte prosedyrekrav

Oppdragsgiver bør ha mulighet til å inngå kontrakter om dekningskjøp som er nødvendige fordi en konkurranse avlyses, eller dersom det har oppstått en tvist som forsinker inngåelse av kontrakt. Etter dagens regler kan slike dekningskjøp bare skje dersom man følger de detaljerte prosedyrereglene i forskrift om offentlige anskaffelser del II. Etter at regelendringene i forskriften trer i kraft, vil det gjøres unntak fra å følge disse prosedyrereglene. Unntaket gjelder likevel kun i situasjoner der oppdragsgiver har et reelt anskaffelsesbehov det er nødvendig å få dekket raskt, og så lenge oppdragsgiver ikke inngår kontrakten for en leger periode enn det som er nødvendig for å gjennomføre en konkurranse i samsvar med forskriften. Etter det grunnleggende prinsippet om konkurranse, vil oppdragsgiver også ved dekningskjøp ha plikt til å sikre konkurranse, men kun i den utstrekning det er mulig i den konkrete saken.

6. Avrop under rammeavtaler blir enklere

Reglene om rammeavtaler er omfattende og detaljert utformet. Det skjer nå en forenkling av regelverket, slik at oppdragsgiver får en større fleksibilitet når det gjelder avrop under rammeavtaler. Det fastsettes likevel nye regler at tildeling av kontrakter under en rammeavtale skal skje på grunnlag av objektive regler som sikrer likebehandling av leverandørene og reglene for avrop skal angis i konkurransegrunnlaget. Slik vil forutberegneligheten for leverandørene sikres, og avrop vil skje i samsvar med de grunnleggende prinsippene som uansett gjelder.

7. Strengere krav til å benytte seg av lærlinger

Tidligere har det vært mulig for oppdragsgiver å sette som betingelse for gjennomføring av kontrakten at norske leverandører skal være tilknyttet en offentlig godkjent lærlingordning. Ved endring i forskriften skal ikke dette kravet lenger kun gjelde for norske leverandører, men alle leverandører. Etter den nye bestemmelsen kan oppdragsgiver også kreve at det benyttes lærlinger på den konkrete kontrakten, dersom det er behov for lærlingeplasser i den aktuelle bransje. Denne bestemmelsen er slik en innstramming i forhold til tidligere rett.

Slik jeg ser det begynner vi nå å se konturene av at det detaljerte, ressurskrevende og anstrengende anskaffelsesregelverket forenkles og gjøres med praktikabelt, samtidig som reglene fremdeles godt ivaretar formålet.

Se kongelig resolusjon av 12. juni 2015

https://www.regjeringen.no/contentassets/b5f77319431f4fecabd9c2a83df6ea4e/endring-av-forskrift-om-offentlige-anskaffelser-og-forskrift-om-innkjopsregler-i-forsyningssektorene.pdf

http://blogg.pwc.no/skattebloggen/anbudsreglene-et-monster

Dette innlegget er skrevet av Trine Lise Fromreide.

Lene Sakariassen

Lene Sakariassen

Jeg heter Lene Sakariassen og jeg jobber som advokat i Advokatfirmaet PwC. Her leder jeg firmaets avdeling for forretningsjus i Oslo, et tradisjonelt fagområde som på mange måter også er beskrivende for min faglige kompetanse og bakgrunn.

Jeg har mange års erfaring som rådgiver innenfor ulike områder av forretningsjussen, men har opparbeidet meg særlig bred kompetanse innenfor arbeidsretten, selskapsretten og kontraktsretten. Nå kan man kanskje spørre seg om disse temaene er relevante på Norges Skatteblogg, men slik vi ser det er temaene nært tilknyttet hverandre, og dette skal jeg illustrere nærmere i mine kommende blogginnlegg.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Ny avgjørelse bidrar til avklaring av felles behandlingsansvar

Det er ikke bare bloggere og brukere av sosiale medier som jakter «likes» på innholdet de presenterer for sine besøkende. Flere ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Nye personvernregler - retten til innsyn

EU’s nye personvernregler ble innført som norsk lov i 2018 og de registrerte skal nå ha fått bedre kontroll over sine personopplysninger og ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Personopplysningenes pris

Personopplysninger er det nye gullet. Nesten uavhengig av hvilke varer eller tjenester virksomheten din selger så har personopplysninger en ...

Les artikkelen