<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Hoppe til hovedinnhold
Norges skatteblogg

Norges skatteblogg – om skatter, avgifter
   og forretningsjus

Norges skatteblogg - om skatter, avgifter og forretningsjus

Agent- og kommisjonærstrukturer – på tide å endre salgsmodell?

Av Steinar Hareide , 12. januar 2017

pwc.jpg

Mange konserner har organisert sin internasjonale salgsorganisasjon gjennom en agent- eller kommisjonærstruktur. Alt salg til kunder skjer fra ett salgsselskap, som bistås av lokale datterselskaper som opptrer som agenter eller kommisjonærer. Endringer i skattereglene kan gjøre det fornuftig å revurdere disse modellene.

Bakgrunn for valg av salgsmodell

Agent- eller kommisjonsmodellen blir ofte valgt av forretningsmessige grunner. Ved å samle alt salg i ett selskap, oppnår konsernet forenklinger knyttet til oppfølgning av varelager, valutarisiko, logistikk osv. Toll- og avgiftsbehandling ved eksport og import blir også forenklet. Modellen har også vært benyttet til skatteplanlegging, ved at salgsselskapet er etablert i et land med lav skattesats. Høyesterett stadfestet i Dell-dommen fra 2011 (Rt. 2011 s 1581) at fortjeneste fra salg gjennom agent eller kommisjonær, som ikke har fullmakt til å inngå bindende avtaler, skal skattlegges i det landet hvor salgsselskapet er hjemmehørende. Agenten eller kommisjonæren blir skattlagt for et honorar som speiler agentens eller kommisjonærens funksjoner og risikoer i landet der salget skjer.

Endringer i skattereglene

Den skattemessige behandlingen av slike agent- og kommisjonærstrukturer er nå under angrep. Gjennom OECDs BEPS-prosjekt er det oppnådd enighet om å endre skatteavtalenes definisjon av "fast driftssted", som er avgjørende for når salgsselskapet blir skattepliktig i de landene hvor salgene skjer. Til nå har salgsselskapet bare blitt ansett som skattepliktig i landene der salgene skjer dersom agenten eller kommisjonæren har hatt fullmakt til å inngå avtaler på vegne av salgsselskapet. I fremtiden vil det være tilstrekkelig til å utløse skatteplikt at agenten eller kommisjonæren regelmessig utøver vesentlige funksjoner knyttet til inngåelsen av avtaler ("habitually plays the principal role leading to the conclusion of contracts"). Dette kan ofte være tilfellet der agenten eller kommisjonæren spiller en aktiv rolle i markedsføring, innhenting av tilbud og oppfølgning av kundene.

Konsekvenser av endringene

Endringen vil ha både praktiske og skattemessige konsekvenser. Salgsselskapet kan få plikt til å føre filialregnskap, levere selvangivelse og betale skatt i landene hvor det har agenter eller kommisjonærer. Salgsselskapet vil regelmessig ha rett til fradrag (kredit) for denne skatten i sitt hjemland, men reglene for slikt kreditfradrag er relativt kompliserte og gir ofte ikke fullt fradrag. Det vil også lett kunne oppstå tvister knyttet til internprising. I en del land kan endringen innebære at agenten eller kommisjonæren anses som importør av varen i toll- og avgiftsmessig forstand.

Det er sannsynlig at endringen i definisjonen av "fast driftssted" i en del land vil tre i kraft fra 1. januar 2018. Vi ser imidlertid at skattemyndighetene i noen, spesielt i Sør-Europa, allerede foregriper endringen og praktiserer de nye reglene i bokettersyn.

Hva kan man gjøre?

Konsernene vil ha valget mellom å innrette seg etter de nye reglene, eller å se etter alternativer. Man kan unngå at salgsselskapet får fast driftssted og skatteplikt i landene der salgene skjer ved å gå over til en forhandlermodell. Det kan for mange være en god løsning. Datterselskapene som i dag opptrer som agenter eller kommisjonærer, vil da i stedet selge i eget navn. En slik omlegging berører mange deler av salgsorganisasjonen, slik som regnskapssystemer, fullmaktsmatriser, budsjetter og incentivstrukturer. Skattemessig må det avtales en armlengdes pris på salg av varen fra salgsselskapet til forhandleren, og det kan blir behov for nye avgiftsregistreringer. Det kan derfor være fornuftig å sette i gang nå om man ønsker å legge om salgsmodellen fra 1. januar 2018.

Anbefaling

Det vil være behov for tilpasninger, uavhengig av om man velger å videreføre en agent- eller kommisjonærstruktur eller å gå over til en forhandlermodell. Den på alle måter dårligste løsningen er å vente til skattemyndighetene tar opp problemstillingen i bokettersyn.

                                                        ***

Dette blogginnlegget er skrevet av Einar Riddervold. 

Interesseområder: Næringsbeskatning

Dele artikkelen:

Steinar Hareide

Steinar Hareide

Jeg heter Steinar Hareide og er partner i Advokatfirmaet PwC. Jeg har nesten 20 års erfaring med å gi råd til norske og internasjonale konserner vedrørende kompliserte problemstillinger innenfor norsk og internasjonal bedriftsbeskatning. Mine spesialområder er M&A, shipping/offshore, transfer pricing samt generell bedriftsbeskatning.

My name is Steinar Hareide and I am a partner within Tax and Legal Services in PwC. I have almost 20 years of experience advising Norwegian and international groups on complex issues within Norwegian and international taxation. My areas of expertise are within M&A, shipping/offshore, transfer pricing and general corporate taxation.


steinar.hareide@pwc.com
Du finner meg på:

Kommentere

Følg bloggen

Skribenter