<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Aksjonæravtale – standardavtale eller skreddersøm?

‹ Tilbake til artikler

advokat-heidi-daaland

«Hei, vi trenger en aksjonæravtale og jeg har funnet en standardavtale på nett. Kan vi benytte denne?» Dette er et spørsmål vi får ofte, og det er i utgangspunktet et godt spørsmål. Ikke for å ødelegge spenningen og unngå at du leser resten av innlegget, men svaret er nesten alltid nei. Det finnes selvfølgelig noen unntak, men hvis aksjonæravtalen skal være et nyttig styringsverktøy holder sjeldent en standardavtale mål.

Aksjonæravtale – unødvendig eller et nyttig styringsverktøy?

En aksjonæravtale er en avtale mellom aksjonærene i et selskap som skal regulere forholdet mellom dem og legge til rett for effektiv drift av selskapet. Når det skal inngås aksjonæravtaler er det mange som velger å gå for en standardavtale, typisk en avtale som du finner på nett med noen enkle «google-søk». Ved bruk av enkle standardavtaler reguleres ikke så mye mer enn det som allerede følger av aksjeloven, eller selskapets øvrig dokumentasjon som selskapets vedtekter, styreinstruks eller andre interne retningslinjer. Og da er aksjonæravtalen overflødig. En aksjonæravtale kan imidlertid også være et svært nyttig styringsverktøy for forholdet mellom aksjonærene og driften i selskapet. Dette forutsetter at partene i avtalen bruker litt tid og krefter på å utarbeide en god aksjonæravtale. Et eksempel på et typisk forhold som er utfordrende er når aksjonærer som også er ansatt i virksomheten sier opp sin stilling og ønsker å starte konkurrerende virksomhet. Hva skal da skje med aksjonærposisjonen? Å regulere dette og andre tilsvarende praktiske utfordringer i en aksjonæravtale vil gjøre aksjonæravtalen til et nyttig styringsverktøy. 

Gode intensjoner møter en tøff hverdag – ekteskap vs aksjonæravtaler

Til en viss grad kan aksjonærsamarbeid sammenlignes med ekteskap. Du er veldig forelsket i begynnelsen og tror og håper at alt skal gå bra, og har for øvrig alt fokus rettet mot etableringen av samarbeidet for å sørge for optimale vekstomgivelser for den nye felles babyen. På veien har dere gjerne mange spennende og utviklende diskusjoner om - og planer for - fremtiden. Planene lander ikke nødvendigvis på papiret, men dere har store forventninger til at dette skal gå bra, og forhåpentligvis gjør det også det.

Realiteten er imidlertid at de fleste ektefeller har sine uoverensstemmelser og konflikter, og den harde virkeligheten er at over 40 % av ekteskapene ender i skilsmisse. Statistikken tilsier at det kan være fornuftig å tenke på en potensiell exit allerede ved inngåelsen av ekteskapet og noen kjøreregler for forholdet er vel heller ikke vært så dumt. Mange vil nok si at det å tenke på exiten når du går inn i et ekteskap som er ment å vare livet ut er en fremmed og kanskje noe kynisk tanke. Jeg er selvfølgelig enig i det. Dette er satt på spissen for å få frem et poeng. Og det er alltid vanskelig å vite hva som kan bli utfordringen og hvordan den eventuelt skal løses. Formålet med å tenke på exiten er ikke nødvendigvis å synliggjøre alle problemer, men også å få avklart om partene har samme forutsetninger. Når det er sagt, så er det lov å være hakket mer kynisk når det gjelder penger og business enn i ekteskap. Nettopp derfor er det viktig å sikre at forholdet mellom aksjonærene er regulert på en god måte.

Hvordan sikre at aksjonæravtalen blir et nyttig styringsverktøy?

For å bruke aksjonæravtalen som et styringsverktøy må avtalen si noe om relevante utfordringer og problemstillinger som normalt dukker opp i forholdet mellom aksjonærer og i livet til en virksomhet. Hvilke utfordringer og problemstillinger avhenger av flere forhold, hvor typen virksomhet og hvilke aksjonærer er to vesentlige forhold.

Jeg anbefaler at aksjonæravtalen sier noe om relevante utfordringer og problemstillinger for aksjonærrelasjoner og et selskaps drift. Da er det viktig at partene er realistiske, tenker worst-case scenario og forsøker å titte inn i krystallkulen for å se om man får noen åpenbaringer om hva som kan skje i fremtiden. Partene bør sette seg ned og tenke igjennom hva de ønsker å oppnå som aksjonærer, hva de ønsker skal være formålet med virksomheten, deres rolle i virksomheten, hvordan samarbeidet med øvrige parter skal være, og hvordan/når en eventuell exit kan være aktuelt. Det er som regel en forutsetning for god business at aksjonærene har samme ønsker og mål for virksomheten, men det er også viktig å være åpen for at ønsker og mål ofte vil endre seg over tid, i takt med at virksomheten utvikler seg i den ene eller den andre retningen. Derfor er det viktig å ha tenkt igjennom ulike framtidsscenarier og satt opp noen retningslinjer ut fra dette.

I tillegg kan det være nyttig å sparre med noen som har den nødvendige erfaringen til å bidra med å kartlegge hva som kan bli utfordringene i nettopp denne virksomheten.

Konklusjonen på spørsmålet om en aksjonæravtale bør være en standardavtale eller skreddersøm er altså - skreddersøm. Kun ved skreddersøm kan partene sikre at aksjonæravtalen blir et nyttig styringsverktøy for virksomheten og forholdet aksjonærene imellom. Lykke til!

Heidi Beate Daaland

Heidi Beate Daaland

Mitt navn er Heidi Beate Daaland og jeg jobber som advokat i PwC. Jeg jobber med generell forretningsjus og bistår selskaper særlig innen spørsmål knyttet til arbeidsrett, selskapsrett og kontraktsrett.

Jeg har bakgrunn både fra økonomi og jus og har arbeidet i PwC siden 2010.

My name is Heidi Beate Daaland and I work as a lawyer in PwC. I work with general business law and assist companies especially within issues related to employment law, company law and contract law. I have a background both from economics and law and have worked in PwC since 2010.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Ny avgjørelse bidrar til avklaring av felles behandlingsansvar

Det er ikke bare bloggere og brukere av sosiale medier som jakter «likes» på innholdet de presenterer for sine besøkende. Flere ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Nye personvernregler - retten til innsyn

EU’s nye personvernregler ble innført som norsk lov i 2018 og de registrerte skal nå ha fått bedre kontroll over sine personopplysninger og ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Personopplysningenes pris

Personopplysninger er det nye gullet. Nesten uavhengig av hvilke varer eller tjenester virksomheten din selger så har personopplysninger en ...

Les artikkelen