<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Avgift på spillolje - hva betyr det egentlig?

‹ Tilbake til artikler

kjetil-raknerud

I en lite omtalt del av statsbudsjettet foreslår Regjeringen en utvidet avgiftsplikt for mineraloljer. I seg selv litt atypisk for en finansminister fra et parti som ble stiftet med reduksjon av avgifter som et hovedmål, men det er en annen diskusjon. I samme omgang økes tilskuddet som gis ved innlevering av spillolje, og smøreoljeavgiften økes ganske kraftig for å finansiere dette. Forslagene ser ut til å være miljømessig begrunnet, og er kanskje en sukkerpille for å gjøre budsjettet smakelig for Venstre og KrF, men hva betyr egentlig forslaget i praksis?

Hva er spillolje?

Først en liten begrepsavklaring – hva er egentlig spillolje? Kort fortalt er det snakk om olje som ikke lenger kan brukes til sitt opprinnelige formål. Et eksempel er en brukt motorolje eller transformatorolje. I et konkret tilfelle har også avgiftsmyndighetene kommet til at gjenvunnet olje fra oljeavfall regnes som spillolje. Typisk for spillolje er at sluttbehandlingen krever særskilt tillatelse. Oljen faller gjerne inn under særavgiftsforskriftens definisjon av mineralolje, men er i praksis fritatt for avgift – foreløpig.

Har Regjeringen tenkt gjennom hvem som skal betale denne avgiften?

Det første, og kanskje viktigste, spørsmålet er hvem som egentlig skal betale avgift på spillolje.

For de fleste særavgifter er systemet slik at avgiftsplikten oppstår ved innførsel eller innenlands produksjon. Det er altså importøren eller produsenten som er avgiftssubjekt. Produsenter plikter å registrere seg hos tollvesenet, mens importører betaler avgiften ved import. For produsenter er det videre slik at avgiften i praksis først betales når produktet (i vårt tilfelle oljen) leveres til kunden.

Importerer man spillolje er det åpenbart at man må betale avgift ved importen. Et viktigere spørsmål er hvem som "produserer" spillolje innenlands, og som dermed blir avgiftssubjekt for all spillolje som produseres i Norge. Dersom vi skal forholde oss til definisjonen i særavgiftsforskriften kan resultatet bli at alle som bruker smøreolje ender opp som produsenter av mineralolje – fordi oljen endrer "avgiftsmessig status" når den brukes. Det er neppe det Regjeringen ser for seg med dette forslaget.

Man kan kanskje tenke seg en form for snudd avgiftsplikt hvor avgiftsplikten oppstår ved innlevering til godkjent anlegg, og at det da er mottakeren som er avgiftssubjekt – slik tilfellet er med sluttbehandlingsavgiften som nå er foreslått opphevet. Det vil imidlertid kreve en forskriftsendring, og en slik endring er ikke foreslått så langt jeg kan se, og en må da holde seg til hovedregelen – produsenten eller importøren er avgiftssubjekt. Hvordan dette løses i praksis gjenstår å se.

Gjenvinningsselskaper må registreres og betale avgift

For noen virksomheter er imidlertid registreringsplikten klar dersom forslaget vedtas: Selskaper som har teknologi for å gjenvinne oljebasert avfall slik at man sitter igjen med et oljeprodukt som ikke nødvendigvis har høy kvalitet, men som like fullt kan brukes til energiproduksjon i enkelte godkjente anlegg. Denne oljen blir klart avgiftspliktig med det nye forslaget, og gjenvinningsselskapene må derfor registreres.

Økt tilskudd ved innlevering kommer ikke alle til gode

Forslaget har også økonomiske konsekvenser for enkelte næringer. Som nevnt foreslås det å øke smøreoljeavgiften ganske kraftig for å finansiere økt tilskudd ved innlevering av spillolje. Kort forklart er dette en ordning hvor staten tar en del av kostnadene ved innsamling av spillolje. Spillolje regnes som farlig avfall, og behandling av farlig avfall er strengt regulert. Tilskuddet utbetales til anlegget som mottar oljen, men formålet er å redusere prisen for innlevering.

I utgangspunktet høres jo dette fint ut, men når Regjeringen anslår at forslaget om avgift på spillolje vil gi en netto provenyøkning på 62 millioner kroner er det åpenbart at noen må betale for gildet. I praksis er det nok først og fremst de industribedriftene som i dag har tillatelse til å forbrenne spillolje som får svi.

I tillegg kan det tenkes tilfeller hvor man betaler smøreoljeavgift, men ikke har krav på tilskudd. Et tenkt eksempel kan være et rederi som må betale smøreoljeavgift fordi seilingsruten gjør at vilkårene for avgiftsfritak ikke er oppfylt. Så seiler samme fartøy utenriks og kommer tilbake til Norge – da gis det ikke nødvendigvis tilskudd ved innsamling fordi spilloljen stammer fra utenriks fart. Konsekvensen er økte kostnader ved innkjøp av smøreolje.

Miljøtiltak på papiret, men ikke i praksis?

Miljøaspektet fortjener også en kommentar. Man har tilskuddsordninger for innsamling av spillolje for å sørge for effektiv innsamling – vil ikke noe av insentivet forsvinne dersom man først må betale mineraloljeavgifter på oljen?

Når man utformer såkalte "grønne skatter" er det vanligvis et uttalt mål at skattleggingen skal gjennomføres i tråd med prinsippet om at det er forurenser som skal betale. Spørsmålet er om Regjeringen har tenkt gjennom hvordan dette prinsippet skal håndheves når avgiftsplikten på mineralolje utvides til også å gjelde biprodukter og avfallsprodukter. Det skal bli spennende å se hvordan avgiftsmyndighetene vil håndtere dette i praksis dersom forslaget blir endelig vedtatt.

Kjetil Vinnes Raknerud

Kjetil Vinnes Raknerud

Jeg heter Kjetil Raknerud, og jeg jobber som advokat i advokatfirmaet PwC i Bergen. Her jobber jeg først og fremst med skatt, avgift og EØS-rettslige problemstillinger. Jeg har bred erfaring med både nasjonal og internasjonal skatt, og har også arbeidserfaring fra tollmyndighetene med spesialkompetanse innen toll, særavgifter og internasjonal merverdiavgift. Ta gjerne kontakt hvis du har spørsmål eller kommentarer.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Store endringer i mva- justeringsreglene for utleie og leasing av personkjøretøy - forventet i kraft fra 1. juli 2024

Finansdepartementet har sendt på høring et forslag til endringer i merverdiavgiftsloven som har til uttalt hensikt å “gjøre reglene mer ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Utleie av fast eiendom til private og kommunale barnehager - Norge klaget inn til ESA

Norge er klaget inn til EFTAs overvåkningsorgan, ESA, da Klager mener at ulik mva-status for utleier av fast eiendom til kommunale og ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Hva må du vite om SAF-T regnskap hvis du driver virksomhet i Norge fra utlandet (med eller uten mva-representant)?

Om du som utenlandsk næringsdrivende driver skatte- og/eller avgiftspliktig virksomhet i Norge, har du bokføringsplikt etter ...

Les artikkelen