<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Brexit – Hva nå for norske virksomheter som er involvert i internasjonal handel?

espen-qvist-pwc.jpg ‹ Tilbake til artikler

espen-qvist-pwc.jpg

På selveste St. Hansaften stemte det britiske folk for å tre ut av den Europeiske Unionen (EU). Dette kom nokså overraskende på mange og man spør seg – hva skjer nå?

Dette spørsmålet reiser nok flere spørsmål enn svar for øyeblikket. Dersom resultatet av det britiske folkets votering legges til grunn, vil i første omgang britene måtte utløse art 50 i Lisboa-avtalen og forhandle frem vilkårene i en fratredelsesavtale. Disse forhandlingene antas blant annet å ha stor innvirkning på hvordan den fremtidige samhandlingen vil være mellom Storbritannia og EU og andre handelspartnere, deriblant Norge. En viktig del av fokuset i forhandlingene vil omfatte skatteleggingen av internasjonal handel med varer og tjenester.

Spørsmålet er om det er mulig allerede nå å si noe konkret om hva utfallet kommer til å bli av disse forhandlingene og hvordan dette vil slå ut for norske virksomheters avgiftsplikt? Jeg har i denne forbindelse forsøkt meg på å gjøre rede for noen utgangspunkter.

Merverdiavgift

Som følge av at Storbritannia ikke lenger er bundet av EU VAT direktivet med forordninger og rettspraksis fra EU domstolen, vil det britiske parlamentet måtte vedta ny britisk VAT lovgivning. Det forventes ikke de helt store endringene i eksisterende regelverket da Storbritannia har felles interesser med EU og andre viktige handelspartnere om å opprettholde en viktig og omfattende samhandel. Endringene vil avhengige av hvilken modell og innholdet i den modellen som Storbritannia velger å benytte ved inngåelse av handelsavtale med EU.

Det kan blant annet nevnes at Storbritannia i større grad formodes å

  • innføre særegne merverdiavgiftssatser
  • definere egne vilkår for å frita og unnta transaksjoner fra merverdiavgift
  • potensielt innføre fritak for innenlandsk salg av drivstoff, strøm og e-bøker
  • innføre særregler for virkninger av fellesregistrering for merverdiavgift* 

Britiske domstoler vil heller ikke være rettslig bundet av praksis fra EU-domstolen ved fortolkning av britisk rett. En spennende problemstilling er hvordan de britiske domstolene vil håndheve eksisterende og fremtidige saker frem til den formelle løsrivelsen fra EU finner sted. Hvilken vekt vil britiske domstoler tillegge praksis fra EU-domstolen i overgangsfasen og hva med etter løsrivelsen? Tiden vil vise hvilke føringer som blir lagt fra britiske lovgivende myndigheter i så måte.

Hvilke praktiske virkninger ser for vi for oss at dette får for norske virksomheter

  • Salg av varer eller tjenester fra Storbritannia til EU eller kjøp av varer eller tjenester fra EU til Storbritannia anses heretter som tradisjonell eksport/utførsel og import/innførsel og formodes ikke å ville følge de særegne reglene i EU for rapportering av merverdiavgift ved EU-interne kjøp og salg av varer og tjenester med tilhørende rapportering. 
  • Norske virksomheter som er registrert for merverdiavgift i Storbritannia for samhandel med andre EU-land, vil mest sannsynlig måtte benytte et annet EU-land som «hub» for merverdiavgiftrapporteringsformål etter løsrivelsen. Dette får virkning for norske virksomheter som: 

    - benytter reglene om forenklet rapportering av merverdiavgift ved trekanthandel med varer med utgangspunkt i registrering for merverdiavgift i Storbritannia 
    - selger varer til privatpersoner i øvrige EU-land med utgangspunkt fra Storbritannia (distansesalg-reglene)
    - selger tjenester til privatpersoner i øvrige EU-land med utgangspunkt fra Storbritannia (Mini One Stop Shop)
  • Unntaksreglene for avgiftsbehandling av tjenester basert på hvor tjenestene faktisk konsumeres (use & enjoyment) antas å bli borte i UK.
  • De særegne reglene for reiselivsoperatører (Tour Operator Margin Scheme) antas heller ikke å bli videreført i UK.
  • Et mer tungvint system for søknad om refusjon for britisk merverdiavgift for virksomheter som ikke har registreringsplikt for merverdiavgift i Storbritannia.

Virkningene listet opp ovenfor antas å få relativt omfattende konsekvenser for virksomheter som berøres. Norske virksomheter må vurdere å registrere seg for merverdiavgift i et annet land i EU enn Storbritannia for å kunne videreføre eksisterende salgs- og innkjøpsmodell. Endringene vil generelt stille endrede krav til rapportering i regnskapssystemene. Dette skaper nye utfordringer for rapportering og automatisering av rapporteringen av merverdiavgift og toll. Norske virksomheter kan også komme i en situasjon hvor de må vurdere en omstrukturering av innkjøp- og salgsmodellen sin for å tilpasse seg de endrede rammebetingelsene som følge av endringene i regelverket.

Import og eksport

EU-direktivet med tilhørende forordninger og avgjørelser fra EU-domstolen i anledning tollspørsmål vil ikke lenger være intern-rett i Storbritannia etter løsrivelsen fra EU. Storbritannia må således forme sitt eget interne regelverk på tollområdet. Hvilke endringer er det så å spore?

Endrede tollsatser

Storbritannia vil etter løsrivelsen fra EU stå fritt til å endre hva som er tollpliktige varer og hvilke tollsatser som benyttes. Det antas likevel at en uttreden fra EU innebærer at Storbritannia må inngå egne handelsavtaler med handelspartnere. Dette kan ta tid å få på plass. Jeg nevner viktige handelspartnere som EU, USA, Kina og Japan som noen av de viktigste, men også Norge. Som følge av løsrivelsen fra EU, vil import av varer til Storbritannia og import av varer fra Storbritannia til EU være gjenstand for både innførselsmerverdiavgift og potensielt toll. Handelsavtalene vil ha betydning for hvorvidt og i hvilken grad det vil påløpe toll ved innførsel av varer til Storbritannia og til viktige handelspartnere. Dette kan få vesentlig betydning for samhandelen med viktige handelspartnere, deriblant også Norge.

Endrede importprosedyrer

Sammenliknet med dagens EU-system vil eksport- og importprosedyrer sammenligningsvis være fordyrende, mer komplekse, mer tidkrevende og dokumentasjonskrevende. Det forventes likevel at Storbritannia vil måtte tilstrebe forenklinger for å opprettholde samhandelen med EU og verden for øvrig. Vi forventer således at forenklingene for midlertidig import og, tollkreditt vil bli opprettholdt, men også kanskje videreutviklet for å bedre rammebetingelsene og være konkurransedyktig i forhold til dagens system for samhandel i EU.

Som det fremkommer er det snarere flere spørsmål enn svar, og det er kun tiden som vil vise hvordan det endelige resultatet vil påvirke virksomheter som opererer med internasjonal handel fra eller til Storbritannia. Det er likevel viktig at norske virksomheter følger utviklingen nøye og forbereder seg på de endringene som måtte komme så tidlig som overhodet mulig, for å unngå utilsiktede konsekvenser for virksomheten.

*) innføre særregler for virkning av fellesregistrering for merverdiavgift som avviker fra prinsippene i Skandia-saken (ECJ C-7/13)

Espen Qvist

Espen Qvist

Jeg heter Espen Qvist og er advokat/partner i Advokatfirmaet PwC. Jeg leder PwC Norges satsning innenfor indirekte beskatning ved internasjonal handel. Til daglig jobber jeg med å bistå norske og utenlandske virksomheter med blant annet rådgivning, strukturering og spørsmål knyttet til rapportering av merverdiavgift og tilsvarende indirekte skatter i Norge og utlandet. Jeg har mer enn 20 års erfaring med arbeid knyttet til merverdiavgift og har også erfaring fra Skatteetaten.

Å ta steget ut og drive virksomhet også utenfor Norges grenser blir stadig kortere i takt med økt globalisering og den økende takten i den teknologiske utviklingen. Norske virksomheter som er involvert i kjøp og salg av varer og tjenester utenfor Norges grenser, vil måtte håndtere regelverk innenfor merverdiavgift og andre indirekte skatter, herunder toll og særavgifter i ulike land. Jeg håper mine refleksjoner og analyser kan gi deg økt kunnskap og en alternativ innfallsvinkel til ulike temaer enn hva tradisjonelle nyhetsbrev gir. Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål, kommentarer eller innspill.

My name is Espen Qvist and I am a lawyer / partner in PwC Tax and Legal Services. I am head of international indirect tax in PwC Norway and has been working with Norwegian and international indirect tax queries for more than 20 years. On a daily basis, I work with assisting multinational businesses with advice, structuring and issues related to handling VAT and corresponding indirect taxes in Norway, but mostly on countries abroad. He has advised a number of multinationals in specific transaction based VAT and cross border planning, mergers and acquisitions, restructuring and cross border transactions.

Taking the step out and conducting business also outside Norway's borders is becoming increasingly shorter in step with increased globalization and the increasing pace of technological development. Norwegian companies involved in the purchase and sale of goods and services outside Norway's borders will have to deal with regulations within VAT and other indirect taxes, including customs and excise duties in various countries. I hope my reflections and analyzes can give you increased knowledge and an alternative approach to different topics than what traditional newsletters provide. Feel free to contact me if you have questions, comments or suggestions.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Store endringer i mva- justeringsreglene for utleie og leasing av personkjøretøy - forventet i kraft fra 1. juli 2024

Finansdepartementet har sendt på høring et forslag til endringer i merverdiavgiftsloven som har til uttalt hensikt å “gjøre reglene mer ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Skatte- og avgiftsnyheter i statsbudsjettet for 2024

Statsbudsjettet for 2024 ble lagt frem kl 09.00 i dag. Her følger en oversikt over de viktigste forslagene til endringer på skatte- og ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Utleie av fast eiendom til private og kommunale barnehager - Norge klaget inn til ESA

Norge er klaget inn til EFTAs overvåkningsorgan, ESA, da Klager mener at ulik mva-status for utleier av fast eiendom til kommunale og ...

Les artikkelen