<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Brexit - Hva skjer 1. januar?

‹ Tilbake til artikler

Brexitprosessen har vært lang, og mange problemstillinger har vært utsatt en rekke ganger. Den 31. desember er det imidlertid slutt. Da er UK med full virkning ute av EU, og med det også ute av EØS-samarbeidet med Norge. Hva vil dette ha å si for norske bedrifter?

Nye frihandelsavtaler - hvordan ligger man an?

Mange har nok fått med seg maktkampen som utspiller seg mellom London og Brussel når det gjelder en ny frihandelsavtale mellom UK og EU. Tidligere har Boris Johnson sagt at man måtte nå enighet innen utgangen av EU’s ministermøte forrige uke. En slik enighet fikk man ikke, og partene virker nå mer opptatt av å gi hverandre skylden for sammenbruddet i forhandlingene enn å jobbe videre med en løsning. Det virker derfor lite sannsynlig at en frihandelsavtale kommer på plass før nyttår. Samtidig har Johnson tidligere vist seg som en veldig pragmatisk leder, som i opinionen har klart å fremstille innrømmelser overfor EU som politiske seire. Et tilsvarende stunt kan også tenkes denne gangen, men jeg tror likevel norske bedrifter gjør lurt i å ta utgangspunkt i en Hard Brexit når man planlegger for neste år.

Norge og UK må inngå en egen frihandelsavtale, og formelt sett pågår det forhandlinger med britene om dette. Problemet er at begge parter må se en slik avtale i sammenheng med den (eventuelle) avtalen mellom UK og EU. Dersom UK og EU ikke blir enige om en avtale, vil avtalen mellom Norge og UK i mye større grad måtte stå på egne ben enn dersom man kan “hekte seg på” UK/EU-avtalen. Både Norge og UK har innsett at man ikke rekker å få på plass en frihandelsavtale før årsskiftet. Partene er derfor blitt enige om å inngå en midlertidig "vareavtale" fra 1. januar. Så vidt vi forstår er ikke de endelige vilkårene for den midlertidige avtalen fastsatt, men poenget skal være å sikre tollfrihet på industrivarer. Hvordan en slik avtale vil stå seg i forhold til WTO's ikke-diskrimineringsregler, er det ikke sagt noe om.

Mva-konsekvenser i UK

En side av Brexit som det har vært lite fokus på er at UK fra 1. januar ikke lenger vil være en del av mva-samarbeidet i EU. Her snakker vi om et svært omfattende og detaljert system, som en rekke norske bedrifter også er en del av, enten gjennom europeiske datterselskap eller mva-registreringer i EU av norske enheter.

Brexit vil ha betydning både for norske bedrifter som er registrert i UK og bedrifter som handler med UK fra andre EU-land. De som er berørt vil måtte endre både transportprosedyrer, regnskapsføring og fakturamaler. Det kan høres uproblematisk ut, men krever ofte endringer i bedriftens systemer, som vanligvis ikke er gjort over natten.

Enkelte bedrifter kan også ha behov for nye mva-registreringer, som må på plass før årsskiftet. Dette gjelder for det første bedrifter som leverer varer eller elektroniske tjenester til forbrukere i EU og UK gjennom forenklingsordningene Distance Sales og Mini One Stop Shop. I tillegg vil bedrifter som i dag bruker en UK mva-registrering til å rapportere handel med varer mellom andre EU-land (triangulering) måtte se seg om etter andre løsninger.

Tollprosedyrer og toll

Som vi har vært inne på tidligere, er muligens den mest merkbare konsekvensen av Brexit for bedrifter på kort sikt at varetransport og tolldeklarering mellom UK og EU i en overgangsperiode vil bli forsinket.

Man bør imidlertid også være oppmerksom på risiko for kostnader knyttet til selve tollen, både i UK og EU. Dersom man ikke kommer i mål med frihandelsavtalene, vil toll også bli et tema ved direkte eksport fra Norge til UK. Hvor store slike kostnader evt. blir, er avhengig av varetype, produksjonsland, leveringsbetingelser osv. Noen varetyper har svært høye tollsatser, men selv en tollsats på f.eks.  2% kan medføre en stor kostnad dersom verdien på varene er høy nok.

For eksport direkte fra Norge, er det nok aller viktigst å få på plass en avtale om toll-lettelser på fisk. Det går imidlertid også en jevn strøm av industriprodukter over til UK, som det heller ikke vil være gunstig om skulle bli tollbelagt.

Vi viser også til:

For foretak som er registrert i UK, har britiske skattemyndigheter utarbeidet en sjekkliste som vi også anbefaler å se på. 

Per Kirknes

Per Kirknes

Mitt navn er Per Kirknes og jeg jobber som advokat i PwC. Mitt arbeidsfelt er merverdiavgift og toll, med særlig fokus på internasjonale forhold og cross border transactions. Jeg har arbeidet i PwC siden 2010, og har også erfaring fra tollmyndighetene.

My name is Per Kirknes, and I am an Attorney at Law working in the indirect tax team in PwC Oslo. I specialize in international trade with goods, including domestic and international VAT issues, as well as customs and excise duties. My work is often related to cross-border transactions, including structuring of supply chains and analyses of intra-group transactions. I also provide advice related to specific customs issues like valuation, origin, classification and customs procedures. I have been with PwC since 2010. Prior to that I worked ten years with development of the Norwegian customs legislation in the Directorate of Customs and Excise.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

COVID-19: Betalingsutsettelse, avdragsordning og videreføring av mva-sats på 6%

Det kan nå søkes om utsatt betaling av de fleste skatte- og avgiftskrav dersom man opplever økonomiske problemer som følge av ...

Les artikkelen
Les artikkelen

MVA og fast eiendom: Skattekontorets saksbehandlingstid kan påføre selger et massivt avgiftstap

Ved overføring av kapitalvarer inngår overdrager og overtaker normalt en justeringsavtale som hindrer at overdrageren blir forpliktet til å ...

Les artikkelen
Les artikkelen

SAF-T - ikke lenger utsettelse på grunn av korona-epidemien

Den 1. januar 2020 ble SAF-T innført i Norge. Tidligere i vår uttalte Skattedirektoratet at selskaper som hadde produksjons- og ...

Les artikkelen