CBAM - Karbontoll på import i EU

EU-parlamentet og Ministerrådet ble rett før jul enige om en avtale om karbontoll på import av enkelte produkter. Tiltaket er en del av EU’s Green Deal, som er en pakke av tiltak for å redusere utslipp av klimagasser. Karbontollen vil etter hvert få stor innvirkning også på norske bedrifter, særlig fra et supply chain perspektiv.

1. Hva er CBAM

CBAM står for Carbon Border Adjustment Mechanism. Ordningen vil innebære en plikt for importører til å kjøpe klimakvoter når man importerer enkelte produkter fra utenfor EU. Produktene det er snakk om i første omgang er (grovt forenklet):

• Jern, stål og aluminium, både som råmaterialer og (en del) bearbeidede produkter
• Kunstgjødsel
• Sement
• Hydrogen
• Elektrisitet

Fellesnevneren for disse er at produksjonen vanligvis fører til store utslipp av CO2. Tanken med CBAM er at plikten til å kjøpe klimakvoter skal gjelde importerte varer som er produsert med større CO2-utslipp enn ved produksjon i EU. På den måten vil man skape like konkurransevilkår og forhindre såkalt “karbon-lekkasje”.

2. Implementering

CBAM skal innføres gradvis:

• Plikt til kvartalsmessig rapportering fra oktober 2023
• Plikt til kjøp av klimakvoter knyttet til CBAM-varer fra 2026
• Tildeling av gratiskvoter fra 2026, som gradvis avvikles frem til 2034 

Dette høres kanskje ikke så ille ut, men det er ikke lenge til oktober. En stor del av byrdene for bedriftene ligger i selve rapporteringen. Det er viktig å være klar over at opplysningene som skal rapporteres forutsetter samarbeid med leverandørene av de aktuelle varene. Importørene bør derfor både starte prosessen så raskt som mulig, både med tilpasning av egne systemer for å klare å rapportere, og med å sikre tilstrekkelige opplysninger og dokumentasjon fra leverandørene.

Fra 2026 inntrer plikten til å kjøpe CBAM klimakvoter. Prisen på disse kvotene vil følge prisen på de “ordinære” klimakvotene i EU’s Emission Trading System (ETS). Kvoteprisen i ETS har lenge vært relativt lav, men har steget med ca 300% de siste tre årene.

3. Hvor står Norge?

Den siste offisielle informasjonen fra norsk side er et noe ullent og forbeholdent brev fra den norske regjeringen til EU-kommisjonen i mars 2022. Her sier man i korte trekk at Norge støtter formålene bak reglene, men at vår vurdering av CBAM avhenger av hvordan de mer detaljerte reglene blir utformet.

Nå som det har blitt en mer endelig avtale i EU, er det på tide at Norge også tar stilling til hvordan vi skal forholde oss til CBAM. Norge har nok noen særlige interesser i saken, spesielt knyttet til ønsket om fortsatt støtte til egen kraftkrevende industri og de politiske utfordringene rundt energipriser generelt. Samtidig er vi så tett knyttet til det europeiske klimakvotesystemet ETS at det er vanskelig å se for seg en situasjon der vi ikke på en eller annen måte integrerer CBAM-regler også i Norge.

4. Hvilken praktisk betydning vil reglene få for norske bedrifter?

Det er foreslått at CBAM ikke skal gjelde for varer som har opprinnelse i EFTA. Hva som skal til for at et produkt skal anses å ha opprinnelse i Norge (som medlem av EFTA) skal vurderes ut fra reglene om såkalt “ikke-preferensiell” opprinnelse. Disse reglene er ganske detaljerte, og vi anbefaler produsenter av de aktuelle varene å gjøre en konkret vurdering. Det er også viktig å være klar over at unntaket for EFTA-varer uansett ikke gjelder for norske bedrifter som kjøper varer utenfor EØS-området og selger dem til kunder i EU.

Det er usikkert om Norge vil innføre et tilsvarende system som CBAM, men vi tror importører til Norge må forberede seg på det. Det som er sikkert er at norske konsern som importerer varer til EU, vil måtte kartlegge karbonavtrykket til produktene og legge til rette for rapportering i sine systemer i løpet av året. Dette gjelder både der man har datterselskap i EU og der norske selskap som sådan er registrert i EU.

CBAM kan også gjøre at norske bedrifter bør vurdere justeringer av supply chain i tiden fremover. Dersom man i dag feks har leieproduksjon i et EU-land basert på innkjøp av innsatskomponenter fra utenfor EU, kan CBAM potensielt gjøre andre modeller mer gunstig. En åpenbar vurdering er om leverandører innenfor EU fremover vil være et bedre valg enn leverandører utenfor. Konsekvensene vil være forskjellige fra bedrift til bedrift, og man må gjøre en individuell vurdering, der både kommersielle hensyn, logistikk, skattemessig behandling og CBAM-forpliktelser vektlegges. 

Dersom Norge innfører et system som er tilsvarende CBAM, vil en rekke bedrifter som importerer varer til Norge selvsagt bli berørt. 

Vi vil selvsagt følge med på utviklingen både i Norge og EU, og komme tilbake med nyheter etter hvert.

Innholdet i bloggen er ment som generell informasjon, og skal ikke anses som juridisk rådgivning. Innholdet er ofte forenklet og er ikke tilpasset mottakers konkrete situasjon. I tillegg kan det ha kommet endringer etter at bloggen ble publisert som ikke er reflektert. Vi anbefaler derfor at det søkes profesjonell bistand. Advokatfirmaet PwC AS tar ikke ansvar for eventuelle feil eller mangler i bloggen, herunder beslutninger som helt eller delvis er basert på innholdet.