<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Delingsøkonomien – deling uten ansvar?

forretningsjus-heidi-daaland.jpg ‹ Tilbake til artikler

forretningsjus-heidi-daaland.jpg

Delingsøkonomien har for fullt slått inn over oss. Den åpner for nye muligheter og gjør at vi kan utnytte både eiendeler og tjenester på en bedre måte. Fra et rettslig ståsted byr imidlertid delingsøkonomien på utfordringer idet den er strukturert på en måte som bryter med transaksjonsmønsteret som vi er vant med, noe som jo også er en del av formålet. Siden delingsøkonomien ikke følger samfunnets vanlige mønster faller den heller ikke nødvendigvis naturlig inn under gjeldende lover og regler. Og uten klare avtaler eller regler, hvem er da ansvarlig dersom avtalen ikke oppfylles?

Hvilke lover og regler gjelder og hvem er ansvarlig?

Det som skiller delingsøkonomien fra alminnelige transaksjonsmønster er blant annet:

  • Leie som alternativ til kjøp. Tjenesteytelser som uformelle tjenester.
  • Avtalen inngås mellom to privatpersoner hvor kontakten mellom partene er formidlet gjennom en kommersielt drevet plattform.
  • Avtalen som inngås beskriver kun hva som skal leies/utføres, når og til hvilken pris, ikke hva som skal skje dersom betaling ikke gjennomføres eller gjenstanden ødelegges/tjenesten ikke blir utført.

Fra et norsk rettslig ståsted kan dette være utfordrende. Utleie og tjenesteyting er ikke lovregulert i like stort omfang som kjøp og salg av eiendeler, og når det gjelder transaksjoner mellom privatpersoner er dette mer eller mindre uregulert. Plattformen er normalt den eneste av partene som er en profesjonell aktør. Så hvilke lover omfattes plattformen av og hvilket ansvar har plattformen? Hvis plattformenes vilkår studeres nøye vil du se at ansvaret dersom noe skulle skje antakelig er skjøvet over på brukerne. Så hvem er egentlig ansvarlig: for tap, for å sørge for tilstrekkelige forsikringsordninger, for at gjeldende lover og regler følges, for at det foreligger en tilstrekkelig avtale for forhold som ikke er lovregulert?

For min del vil jeg gjerne vite hva skjer dersom jeg leier ut huset mitt og kommer hjem og finner at det mangler gjenstander eller at det er skader på huset. Er dette dekket gjennom plattformen som utleien foretas gjennom? Og/eller er dette dekket av mine forsikringer når jeg frivillig har gitt fra meg nøkkelen til huset til noen ukjente? Og hvilken prosess må jeg eventuelt igjennom for å skulle bevise at jeg faktisk eide en eiendel som er borte eller at huset var i en annen stand da jeg leide det ut? Vel, svaret er ikke gitt.

Dersom vi i tillegg trekker inn det internasjonale aspektet øker utfordringene ytterligere. I internasjonale eksempler på delingsøkonomi er gjerne selve plattformen etablert i utlandet. Hvilket land plattformen er etablert i vil kunne være retningsgivende for hvilket lands lover som skal gjelde. For norske avtaleparter vil imidlertid forbrukervernet kunne slå inn dersom plattformen er næringsdrivende og avtaleparten(e) er forbruker(e). I forbrukervernet ligger det at tjenester som retter seg konkret mot det norske markedet vil være omfattet av norsk lovgivning (forutsatt at det finnes noen norsk lovgivning for det aktuelle tilfellet).

Andre rettslige utfordringer

Rettslig ansvar er bare et av spørsmålene som ofte vil være ubesvart under delingsøkonomien. Jeg vet at mine kollegaer som arbeider med skatt, avgift og arbeidsrett også stiller seg en del spørsmål i forhold til hvordan delingsøkonomien skal håndteres og reguleres. Skeptikere frykter redusert skatte- og avgiftsinngang. Fra et arbeidsrettslig ståsted fryktes det mer fragmenterte arbeidsforhold og mindre sikkerhet for arbeidstakerne. Også fra et skatte-, merverdiavgifts-, og arbeidsrettslig perspektiv øker utfordringene når delingsøkonomien foregår på tvers av landegrenser. Hvilket land skal da være ansvarlig for, eller har rett til, å følge opp at skatt og avgift innberettes og at arbeidstakere er sikret sine rettigheter? Med retten til å kreve inn skatt og avgift følger også forpliktelsen til å sørge for at forholdet er balansert slik at aktørene for eksempel ikke blir dobbelbeskattet.

Veien videre

Det har versert en rekke artikler i media i det siste om hvilke konsekvenser delingsøkonomien får for samfunnet vårt, men ingen av forfatterne kan naturlig nok gi noen klare svar. Foreløpig er delingsøkonomien et såpass nytt fenomen at vi ikke helt vet hvordan den skal håndteres og reguleres. Myndighetene har satt ned et utvalg som skal se på både mulighetene og utfordringene med framveksten av delingsøkonomien, og det blir interessant å følge utvalgets arbeid i forhold til de krevende og komplekse utfordringene vi står ovenfor på den rettslige arenaen.

Slik jeg ser det er konklusjonen klar, delingsøkonomi er kommet for å bli, og det er gunstig særlig i et miljøperspektiv. Forhåpentligvis vil den i større grad kunne føre oss fra et bruk-og-kast-samfunn til et gjenbrukssamfunn. Jeg for min del ønsker delingsøkonomien velkommen og øyner muligheten for å kunne tjene noen ekstra kroner på tapssluket av et dieselmonster som står i garasjen. Når det er sagt skal det legges til at jeg håper at det kommer noen lover og regler som klargjør hva som skal skje dersom noen har lånt bilen min og leverer den med en ripe i lakken. Som advokat opplært til å se utfordringer og problemer føler jeg meg ikke sikker på at delingen gjennomføres med verken tilstrekkelig eller riktig fordeling av ansvar.

Heidi Beate Daaland

Heidi Beate Daaland

Mitt navn er Heidi Beate Daaland og jeg jobber som advokat i PwC. Jeg jobber med generell forretningsjus og bistår selskaper særlig innen spørsmål knyttet til arbeidsrett, selskapsrett og kontraktsrett.

Jeg har bakgrunn både fra økonomi og jus og har arbeidet i PwC siden 2010.

My name is Heidi Beate Daaland and I work as a lawyer in PwC. I work with general business law and assist companies especially within issues related to employment law, company law and contract law. I have a background both from economics and law and have worked in PwC since 2010.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Ny avgjørelse bidrar til avklaring av felles behandlingsansvar

Det er ikke bare bloggere og brukere av sosiale medier som jakter «likes» på innholdet de presenterer for sine besøkende. Flere ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Nye personvernregler - retten til innsyn

EU’s nye personvernregler ble innført som norsk lov i 2018 og de registrerte skal nå ha fått bedre kontroll over sine personopplysninger og ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Personopplysningenes pris

Personopplysninger er det nye gullet. Nesten uavhengig av hvilke varer eller tjenester virksomheten din selger så har personopplysninger en ...

Les artikkelen