Det multilaterale instrumentet for implementering av BEPS-tiltak er signert

BEPS-prosjektet viser fremskritt: det multilaterale instrumentet (MLI) som endrer mer enn 1100 skatteavtaler ble signert av 67 land den 7. juni 2017. Siv Jensen har på vegne av Norge signert traktaten, men hverken Finansdepartementet eller OECD har foreløpig offentliggjort Norges valg i tilknytning til hvilke skatteavtaler som ønskes omfattet og hvilke posisjoner Norge har valgt. Denne informasjonen vil offentliggjøres ved at det publiseres en Stortingsproposisjon som senere skal godkjennes av Stortinget.

Hvordan fungerer det multilaterale instrumentet?

Som del av OECDs / G20 landenes prosjekt for bekjempelse av BEPS (Base Erosion and Profit Shifting), har en ad hoc gruppe utarbeidet et multilateralt instrument, en traktat, som gjør det mulig å endre mer enn 2000 bilaterale skatteavtaler globalt på en enkel og effektiv måte. Instrumentet er ment som et effektivt verktøy for implementering av tiltak i skatteavtalene for bekjempelse av aggressiv internasjonal skatteplanlegging. Traktaten inneholder tiltak for bekjempelse av hybride arrangementer (Action 2), misbruk av skatteavtaler (Action 6), styrking av definisjonen av fast driftssted (Action 7) og tiltak som skal gjøre prosessen for gjensidige avtaler mellom statene mer effektive (Action 14), inkludert regulering av forhandlinger av gjensidige avtaler mellom skatteavtalepartenes kompetente myndigheter.

For mer detaljert informasjon om traktaten, viser vi til vårt nyhetsbrev som du kan lese her.

Traktaten er utformet på en måte som gir fleksibilitet knyttet til måter å implementere minimumsstandardene som BEPS-anbefalingene legger opp til hva gjelder misbruk av skatteavtaler og tvisteløsningsprosedyrer, noe som indikerer at det har vært utfordrende for landene å komme fram til en omforent utforming av traktaten. Traktaten er derfor bygget opp på en måte som åpner opp for at de enkelte landene kan velge mellom flere alternative løsninger. For at en eksisterende skatteavtale skal bli endret må det i utgangspunktet foreligge enighet mellom de aktuelle partene. Instrumentet vil derfor som hovedregel kun endre en avtalebestemmelse i tilfeller hvor partene i avtalen har foretatt matchende valg og reservasjoner i tilknytning til traktaten, men det er også eksempler på at skatteavtalepartene kan foreta forskjellige valg knyttet til minimumsstandardene.

De 67 landene som har signert traktaten har sammenlagt angitt 2362 skatteavtaler som skal omfattes, noe som allerede leder til over 1100 matchende avtaler.

Når trer avtalen i kraft?

Nå som signeringsprosessen er gjennomført, vil de ulike landene ratifisere traktaten etter deres interne prosedyrer. Selve traktaten vil tre i kraft tre måneder etter at fem land har ratifisert instrumentet og vil kunne ha skattemessig effekt seks måneder etter at traktaten har trådt i kraft (med unntak av kildeskatter).  Basert på dette, vil tiltakene i traktaten tidligst bli effektuert i løpet av 2018.

For den enkelte jurisdiksjonen vil traktaten tre i kraft først etter at denne har ratifisert instrumentet. En avtale mellom land A og B vil således først bli endret etter at selve traktaten har trådt i kraft og etter at både land A og B har ratifisert den, forutsatt at de to landene har foretatt samsvarende reservasjoner og valg angitt i traktaten.

En oversikt over hvilke land som har signert instrumentet, inkludert deres valgte avtaler som skal være omfattet og deres posisjoner knyttet til de ulike valgmulighetene er publisert her. 

Norges MLI-posisjoner er fortsatt ukjente

Norge har signert MLI, men er det eneste landet som ikke har publisert sine foretatte valg knyttet til instrumentet. Det er opplyst at Norges posisjoner vil bli gjort tilgjengelig i henhold til interne prosedyrer, som etter det vi forstår vil skje i form av utstedelse av en Stortingsproposisjon som deretter skal godkjennes av Stortinget. På nåværende tidspunkt er det derfor fortsatt uklart hvilke av Norges skatteavtaler som vil være omfattet og fra når endringene vil kunne tre i kraft. Ut fra valgene publisert for de andre nordiske landene, ser det ut til at den nordiske skatteavtalen ikke vil være omfattet av traktaten, men vi ser ikke bort fra at denne vil kunne være gjenstand for separate reforhandlinger.

Utfordrende å fastlegge hvilken faktisk effekt MLI vil ha på den enkelte skatteavtale

Etter at ratifiseringsprosessen er gjennomført, er det forventet at de aktuelle landene vil utarbeide konsoliderte versjoner av de enkelte avtalene som er gjenstand for endring i henhold til MLI.

Før slike konsoliderte versjoner foreligger, vil det kunne være svært krevende å navigere gjennom det store omfanget av ulike valg og reservasjoner foretatt av de enkelte jurisdiksjonene for å fastlegge hvilken effekt traktaten faktisk har på den enkelte skatteavtale.

Vi forventer at mer informasjon om Norges posisjoner vil bli offentligjort i nær fremtid, og vil holde deg oppdatert her på bloggen.

Selskaper med grenseoverskridende aktiviteter bør følge utviklingen tett og vurdere om de foreslåtte endringene kan ha betydning for deres virksomhet.

Vi diskuterer gjerne traktaten nærmere, inkludert forventede endringer og hvordan disse kan påvirke din virksomhet. Se våre kontaktdetaljer under.

                                                    ***

Kontaktpersoner: Lina Kliukaite, Hilde Thorstad, Ståle Wangen, Steinar Hareide.