<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Eiendomsbeskatning av produksjonsmaskiner mv. – høringsnotat med betydelige forbedringer for industrien

‹ Tilbake til artikler

Eiendomsskatt er en frivillig kommunal skatt som i utgangspunktet utskrives på fast eiendom. Kommunene som skattekreditor håndterer både fastsettelsen, utskrivningen, klageordningen og innkrevingen. Det gjelder forskjellig takseringsprinsipper for annen næringseiendom, typisk kontorbygg, og industrianlegg («verk og bruk»). Kombinert med skjønnsmessige regler om hva som inngår i skattegrunnlaget for industrivirksomhet gir dette opphav til tvister. I et høringsnotat av 18. juni 2015 har regjeringen foreslått endringer som vil representere en betydelig forbedring for industrivirksomhet ved at produksjonsmaskineri mv. ikke lenger skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget.

Dagens eiendomsbeskatning av virksomhet – forskjellsbehandling satt i system

Etter dagens regler er «annen næringseiendom» et eget skatteobjekt, hvor bare tomt og bygninger skal beskattes. Tilbehør som tjener bygget som sådan (heiser, ventilasjonsanlegg mv.), vil alltid inngå i eiendomsskattegrunnlaget sammen med bygget. Driftsmidler som maskiner, tilbehør og annet løsøre knyttet til den virksomhet som utøves i bygningen eiendomsbeskattes ikke. Annen næringseiendom verdsettes til omsetningsverdi, typisk basert på nåverdien av fremtidige leieinntekter. Disse reglene gjelder generelt for tjenesteytende virksomhet med fast eiendom.

For «verk og bruk» er tilnærmingen en helt annet. For «verk og bruk» skal produksjonsmaskineri mv. på nærmere vilkår inkluderes i eiendomsskattegrunnlaget. Verk og bruk, med evt. tilhørende produksjonsmaskineri, skal verdsettes til substansverdi. For store industrianlegg beliggende usentralt kan dermed tomt og bygg beløpsmessig utgjøre en relativt liten andel av eiendomsskatten.

Nærmere om dagens eiendomsbeskatning av industrivirksomhet

Også for eiendommer som faller inn under begrepet «verk og bruk», typisk industrianlegg, er utgangspunktet at produksjonsmaskineri og tilbehør til fast eiendom ikke skal eiendomsbeskattes, med mindre det «er part av sjølve føretaket». Etter rettspraksis skal det særlig legges vekt på hvor integrert tilbehøret er, omkostningene ved eventuelt å flytte tilbehøret og mulighetene for alternativ bruk av bygningene. Vi har eksempel på at store transportbånd er inkludert i eiendomsskattetaksten, selv om disse teknisk og økonomisk forsvarlig kan demonteres og flyttes.

Vurderingen av om tilbehøret er «ein part av sjølve føretaket» er skjønnsmessig og gir opphav til usikkerhet, tvister og ulik praktisering av reglene både innenfor kommunene og mellom kommuner. En betydelig tilleggsdimensjon er utgangspunktet om at verk og bruk, herunder produksjonsmaskiner mv., skal verdsettes til substansverdi. Substansverdi i denne sammenheng betyr gjenanskaffelsesverdi redusert med slit, elde og evt. utidsmessighet. Dette gjelder selv om virksomheten går med underskudd, og selv om skattyter kan dokumentere lavere virkelig verdi enn substansverdien. I Sydvaranger-dommen la Høyesterett til grunn at substansverdi på MNOK 119 kunne anvendes som eiendomsskattegrunnlag selv om aksjene i selskapet var solgt til en pris som medførte at eiendomsmassen i en transaksjon mellom uavhengige parter var blitt verdsatt til under halvparten av substansverdien (MNOK 50).

Kommunene er skattekreditor og administrerer selv eiendomsskatten, uavhengig av ligningsforvaltningen (som er statlig). Ofte har skatteinnkreverens (kommunekassererens) kontor funksjon som eiendomsskattekontor. Skatterådgiveres erfaring er naturligvis at arbeidsmaskiner mv. i kommunenes takseringer og skatteutskrivninger ofte anses som en «ein part av sjølve føretaket» og eiendomsbeskattes. Når også klageordningen er kommunal vil skattyter kunne stå overfor valget mellom en tidkrevende og relativt kostbar rettslig prøving eller å leve med eiendomsskatten på 0,7 %. For enkelte virksomheter er goodwill hos kommunen et element som inngår i vurderingen av om eiendomsskatten skal prøves rettslig.

Regelen om verk og bruk har blitt kritisert, blant annet for å være uklar, for å skape forskjellsbehandling og uforutsigbarhet og at regelverket ikke er tilpasset den teknologiske utviklingen i næringslivet. Forskjellsbehandlingen i forhold til tjenesteytende næring er åpenbar, både hva gjelder skattegrunnlaget og verdsettelsen, men reglene gir også forskjellsbehandling mellom ulike typer verk og bruk med mer eller mindre integrert tilbehør. Kompleksiteten illustreres av at Finansdepartementet i høringsnotatet legger til grunn at «Det synes ikke mulig å formulere den gjeldende regelen om eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv., slik den har utviklet seg gjennom rettspraksis, på en måte som virker klargjørende i de fleste tilfeller».

Nærmere om høringsforslaget

Høringsforslaget går ut på at produksjonsmaskineri mv. ikke lenger skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget. I høringsnotatet presenteres to alternative måter å gjennomføre dette på:

Alternativ 1) er å beholde kategorien «verk og bruk», men presisere at «produksjonsutstyr og -installasjonar» ikke skal inngå. Dette alternativet innebærer at substansverdi fortsatt skal anvendes som verdsettelsesprinsipp.

Alternativ 2) er å oppheve kategorien «verk og bruk», som vil innebære beskatning som alminnelig næringseiendom hvor produksjonsmaskiner mv. ikke inngår i grunnlaget. Også i dette alternativet er det foreslått at det presiseres at «produksjonsutstyr og -installasjonar» ikke skal anses som relevant del av næringseiendom. Dette alternativet innebærer at også industrianlegg skal verdsettes til omsetningsverdi, og ikke substansverdi. Det er imidlertid foreslått en unntaksregel om at verdien av næringseiendom kan settes til «teknisk verde når det ikkje er mogleg eller formålstjenleg å fastsetje verdet på annan måte». Når det er skattekreditor selv som skal praktisere dette antar jeg at representanter for industrien vil argumentere for å forkaste «ikke formålstjenelig» som ett av kriteriene for å anvende substansverdi i stedet for omsetningsverdi. Hvis unntaksregelen begrenses er det naturligvis alternativ 2 som mest konsekvent vil medføre likebehandling mellom industriens eiendommer og eiendommer i tjenesteytende næringer. Alternativet svekker ikke tjenesteytende næringers situasjon i forhold til eiendomsskatt.

Eiendomsskatten for vannkraftverk berøres ikke av høringsforslaget. Vannkraftanlegg med produksjonsmaskineri skal fortsatt verdsettes etter en lovfestet kontantstrømsmodell. Derimot vil forslaget gjelde for vindkraftanlegg, hvor en betydelig andel av investeringene knytter seg til det som må betegnes som produksjonsmaskineri.

For øvrig har Scheelutvalget (NOU 2014: 13) tatt til orde for en overgang til statlig eiendomsskatt, og har presisert at dersom den kommunale ordningen videreføres bør det skje en større samordning av regler og praksis. Videre har utvalget anbefalt at det skjer en harmonisering mellom eiendomsskatten og sjablonreglene som er innført for formuesskatten.

I høringsnotatet er det lagt opp til ikrafttredelse med virkning for eiendomsskatt som skrives ut fra og med 2017.

Hvis dette implementeres i eiendomsskatteloven vil skatten fra større industrianlegg kunne bli betydelig redusert. F.eks. i et smelteverk vil kun tomten og de bygningsmessige konstruksjoner inngå. Forskjellsbehandlingen på området vil opphøre og antall tvistesaker må ventes betydelig redusert.

Høringsforslaget vil møte betydelig motstand fra kommuner som har skatteinntekter fra større industrianlegg. Om det politisk er mulig å samle flertall på Stortinget for dette er et åpent spørsmål. Den forrige regjeringen innså problemene knyttet til dagens regler for industrivirksomhet, men besluttet ikke å gå videre med saken.

                                                                       ***

Dette blogginnlegget er skrevet av Knut Ekern.

Ståle Wangen

Ståle Wangen

Jeg heter Ståle Wangen og jobber som advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg leder PwC Norges avdeling for internasjonal skatt og jobber til daglig med å bistå norske og utenlandske virksomheter med skatteplanlegging, strukturering av kjøp og salg av virksomheter, internprising og andre spørsmål knyttet til bedriftsbeskatning i Norge og utlandet. Jeg har mer enn 20 års erfaring med skatterådgivning.

Skatteverdenen blir stadig mer internasjonal og kompleks. Ved kjøp og salg av varer og tjenester utenfor Norges grenser må norske virksomheter håndtere skatteregler både i utlandet og i Norge. PwC har kontorer i de fleste land og vi har et unikt nettverk av skatterådgivere som kan bistå med spesialkompetanse på de fleste områder. Jeg håper mine innspill kan gi deg en alternativ innfallsvinkel til ulike temaer enn hva tradisjonelle nyhetsbrev gir.

Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål, kommentarer eller innspill.

My name is Ståle Wangen and I work as a partner and lawyer in PwC Tax and Legal Services in Oslo. I am head of PwC Norway’s international taxation services, and I have more than 20 years of experience assisting Norwegian and foreign businesses with tax planning, cross border restructuring, mergers and acquisitions (M&A), transfer pricing and other issues related to corporate taxation.

Tax world is becoming more international and complex. Norwegian companies must increasingly handle tax rules abroad. PwC has offices almost all over the world and we have a unique network of tax advisors who can assist with expertise in most areas.

Please feel free to contact me if you have any questions, comments or input.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Rentebegrensningsregelen - nye forskrifter 20. desember

Fredag 20. desember publiserte Finansdepartementet oppdaterte forskrifter til rentebegrensningsregelen i skatteloven § 6-41. Hovedsakelig ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Utredning om skatterådgiveres opplysningsplikt og taushetsplikt

Internasjonalt går trenden i retning av strengere krav til opplysningsplikt for skattepliktige og deres rådgivere. I OECD/G20s ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Rentebegrensningsregelen - fastsettelse av forskriftsbestemmelser

I Statsbudsjettet for 2020 ble det foreslått en rekke justeringer av rentebegrensningsregelen gjennom endringer i lovteksten i skatteloven ...

Les artikkelen