<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Eiendomstransaksjoner og MVA - når må justeringsavtale være inngått?

‹ Tilbake til artikler

Ved eiendomstransaksjoner kan en justeringsavtale hindre tap av store merverdiavgiftsbeløp. Skatteetaten har fastsatt en knapp tidsfrist for slik avtale. For sent inngått avtale har i praksis ført til krav om tilbakebetaling til Skatteetaten av store momsbeløp. Nå skal Høyesterett se nærmere på om denne tidsfristen i det hele tatt er gyldig.  

Hvorfor justeringsavtale? 

Ved overdragelse av eiendom kan det oppstå plikt til å tilbakebetale tidligere fradragsført MVA knyttet til eiendommen. Slik tilbakebetaling kan unngås hvis partene inngår en justeringsavtale. En forutsetning er at den som overtar eiendommen skal benytte denne i MVA-pliktig virksomhet. I tillegg gjelder en del andre krav til innholdet i avtalen. 

Det er justeringsreglene i merverdiavgiftsloven som regulerer dette. Reglene omfatter overdragelse i form bl.a. salg, fisjon, fusjon, omdanning, mm.  

Hva er tidsfristen for å inngå justeringsavtale? 

Skatteetaten har sagt at justeringsavtalen må være inngått innen oppgavefristen for den mva-terminen transaksjonen gjennomføres. Dette betyr at ved en fisjon som gjennomføres i februar, må justeringsavtale være inngått innen 10. april, osv. 

Denne tidsfristen fremgår ikke av lov eller forskrift. Tidsfristen har dukket opp i en “uttalelse” fra Skatteetaten, og er siden blitt gjentatt i flere uttalelser og klagesaker. 

Det er imidlertid ikke Skatteetaten som bestemmer reglene. Det er Stortinget som gjennom lov og forskrift bestemmer hvordan reglene skal være. Det er nettopp dette spørsmålet som skal opp for Høyesterett; er Skatteetatens tidsfrist gyldig? Med andre ord; har den grunnlag i lov eller forskrift? 

Spørsmålet om tidsfrist opp for Høyesterett 

Gulating lagmannsrett kom i april 2020 med dom i en sak der justeringsavtale ble inngått 18 måneder etter eiendomstransaksjonen. Altså en god stund etter Skatteetatens tidsfrist. Lagmannsretten mente dette var tilstrekkelig. Det ble vist dels til at Skatteetatens tidsfrist ikke hadde hjemmel i lov eller forskrift. Videre ble det vist til at næringsdrivende normalt kan endre mva-oppgjøret innen en 3-års frist. Se min blogg om lagmannsrettens dom her

Det er denne saken som nå skal opp for Høyesterett. Skatteetaten fastholder sin praksisbaserte tidsfrist, og Høyesterett skal nå ta stilling til hva som er riktig tidsfrist. 

Konsekvenser av en 3-års frist 

Dersom Høyesterett kommer til at Skatteetatens tidsfrist er ugyldig, kan det være nærliggende at de faller ned på at justeringsavtale innen den vanlige 3-års fristen for endring av mva-oppgjøret blir gjeldende. 

Dette vil implisere at næringsdrivende som tidligere har tilbakebetalt store momsbeløp på grunn av Skatteetatens tidsfrist, nå bør få pengene sine tilbake. 

Hva gjør vi nå? 

Saken for Høyesterett er ikke berammet ennå, og det kan fort gå 3-12 måneder får vi får en dom i saken. Så lenge Høyesterett ennå ikke har sagt sitt, vil det være tryggest å forholde seg til Skatteetatens tidsfrist, enn så lenge. Da unngår man risiko for tilbakebetaling av store MVA-beløp på grunn av for sent inngått avtale.

Det vil si at man fortsatt bør sørge for at justeringsavtalen blir inngått innen oppgavefristen for den mva-terminen transaksjonen gjennomføres. 

Bjørnar Elverhøy Michaelsen

Bjørnar Elverhøy Michaelsen

Jeg heter Bjørnar Elverhøy Michaelsen og jobber som advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg jobber til daglig med å bistå næringsdrivende med rådgivning om merverdiavgift. Dette er et område med et komplisert regelverk, stadige lovendringer og omfattende praksis. Det er fort gjort å gjøre feil som fører til betydelige kostnader.

Jeg har lang og bred erfaring innen merverdiavgift, og kan bidra med profesjonell bistand knyttet til merverdiavgiftsmessige utfordringer. Målet mitt er å gi råd som bidrar til å spare unødige kostnader, og til å skape verdier hos virksomhetene. De siste årene har jeg opparbeidet meg betydelig erfaring med momsutfordringer innen næringseiendom og finansiell sektor.

Ta gjerne kontakt med meg for en hyggelig og uforpliktende prat om moms!

Bjørnar is an experienced VAT specialist and he gives advice on national VAT issues.

Bjørnar has special expertise in tax issues related to real property, including rental operations, property development, construction, purchase and sale. Bjørnar assists with questions related to mapping of the business, review rental conditions, review of rental contracts, compliance with documentation requirements, deduction of input VAT, preparation of cost allocation rules, formal requirements for the issuance of invoices, accrual of VAT etc. Bjørnar can also help with information and advice on adjustment rules that apply to property.

Bjørnar has extended experience within the FS sector dealing with VAT aspects especially of insurance companies, banks and leasing companies. Items like pro-rata calculation, optimization of tax exemptions especially within outsourcing structures are included.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Ny salgs- og kjøpsmelding fra 2024 - behov for bransjeunntak

Skatteetaten har sendt et høringsforslag om at alle bokførte salg og kjøp skal rapporteres på transaksjonsnivå. Rapporteringsplikten ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Høyesterett: Ikke mva-fradrag ved salg av næringseiendom

Høyesterett har nå avsagt dom i saken mellom Staten v/Finansdepartementet og Staten v/Skatteklagenemnda. Saksforholdet har vi tidligere ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Skatte- og avgiftsnyheter i statsbudsjettet for 2022 - gunstig for ansatte å investere i arbeidsplassen og andre nyheter

Statsbudsjettet for 2022 ble lagt frem kl 10.00 i dag. Her følger en oversikt over de viktigste endringer på skatte- og avgiftsområdet. Vi ...

Les artikkelen