Eksport av varer - Kan du i en kontroll dokumentere at varen er norsk?

Alle vet at varer som eksporteres til EU fra Norge er tollfrie på grunn av EØS-avtalen. Mange norske eksportbedrifter er ikke klar over hva som skal til for at kunden skal ha rett til tollfritak. Feil som blir gjort på dette området kan slå tilbake på den norske leverandøren. I verste fall kan du bli møtt med regresskrav på toll som vil spise opp fortjenesten i prosjektet. Det er derfor all grunn til å gjøre skikkelige vurderinger av opprinnelsen til de varene du eksporterer.  

Frihandelsavtaler - vilkår for tollfri import

EØS-avtalen sikrer norske eksportbedrifter markedsadgang og konkurransedyktige vilkår i EU.

Forutsetningen er selvfølgelig at vilkårene oppfylles. For å kunne utnytte mulighetene for tollfri import av varer, må blant annet varene være:

• omfattet av vareomfanget i avtalen,
• det må ha skjedd en tilstrekkelig bearbeiding innenfor avtaleområdet og
• det må fremlegges et gyldig opprinnelsesbevis.

Eksportører som er autorisert av tollmyndighetene og har status som godkjent eksportør, kan selv utstede opprinnelsesbevis i form av en standard fakturaerklæring. Erklæringen er imidlertid bare gyldig dersom varene oppfyller kravene. En vare produsert i Norge har ikke nødvendigvis norsk opprinnelse etter de vilkårene som stilles.

Det er egne regler for hvordan opprinnelsen skal dokumenteres. Dette gjelder både for det eksporterte produktet og for innsatskomponenter som inngår i dette produktet. I en eventuell kontroll stiller myndighetene strenge krav til dokumentasjonen som legitimerer opprinnelsen.  

Opprinnelsesregler

For å være et opprinnelsesprodukt, må varen enten være fremstilt i sin helhet innenfor avtaleområdet eller være tilstrekkelig bearbeidet.

Hva som ansees å være fremstilt i sin helhet er definert i opprinnelsesreglene og hvor mye bearbeiding som kreves for at en vare oppnår status som et opprinnelsesprodukt, bestemmes av såkalte listeregler. Det er klassifiseringen i tolltariffen av det produktet som eksporteres som bestemmer hvilken regel som skal benyttes. Dette innebærer at det er listeregler for alle varer.

Eksempler på slike listeregler kan være at alle anvendte innsatskomponenter fra tredje-land maks kan utgjøre 30 prosent av ferdigvarens pris fra fabrikk eller at alle komponenter som brukes i sluttproduktet må klassifiseres i tolltariffen under en annen posisjon enn sluttproduktet.

Norske tollmyndigheter utfører kontroller på vegne av utenlandske tollmyndigheter

Norske tollmyndigheter er forpliktet til å gjennomføre opprinnelseskontroller hos norske eksportvirksomheter når utenlandske tollmyndigheter ber om det. Dette er ofte ressurskrevende kontroller da det stilles strenge krav til dokumentasjonen. Hvorvidt den angjeldende varen er et såkalt opprinnelsesprodukt, kan også være en komplisert vurdering.

Vi opplever regelmessig at virksomheter som eksporterer varer får utfordringer ved slike kontroller, gjerne fordi virksomheten ikke er forberedt på dokumentasjonskravene. De fleste eksportbedrifter har oversiktlige kalkyler som viser innsatskomponenter som inngår i den eksporterte varen, og hva kostnaden er for disse. Utfordringen oppstår som regel når opprinnelsen til innsatskomponentene skal dokumenteres, enten gjennom leverandørerklæringer eller andre opprinnelsesbevis. Særlig når en starter med å være bakpå, har vi erfart at det ofte er veldig ressurskrevende å skaffe til veie den nødvendige dokumentasjon.

Hva er risikoen?

I slike kontroller er det ikke rom for tvil eller skjønn. Dersom det ikke kan bevises at varen har norsk opprinnelse, sender norske tollmyndigheter svar til utenlandske myndigheter om at de ikke finner opprinnelsen dokumentert og at opprinnelsesbeviset er ugyldig. Dette vil medføre at det beregnes toll på varene i import-landet. I tillegg vil det være en stor risiko for at myndighetene i import-landet også vil etterberegne toll for eventuell tidligere import av samme vare. Den norske eksportøren vil få en veldig misfornøyd kunde og risikere regresskrav på grunn av det uriktige opprinnelsesbeviset.

Dersom en kontroll viser at det er gjort feil, kan eksportbedrifter som er autorisert av tollmyndighetene og har status som «godkjent eksportør» miste sin autorisasjon. Dette vil innebære betydelig mer byråkrati ved senere eksport. Vi har også sett at norske tollmyndigheter har forholdsvis lav terskel i forhold til å vurdere politianmeldelse av eksportøren. Etter tolloven er det straffbart å utstede uriktig opprinnelsesbevis som er bestemt til å tjene som bevis ved tollekspedisjon av en vare i et annet land. Dette er straffbart selv om en bare har vært uaktsom.

Våre råd

Vi anbefaler særlig de eksportbedrifter som selv utsteder opprinnelsesbevis om å sette seg godt inn i reglene. Myndighetene gjennomfører i liten grad kontroll på eksporttidspunktet. Kontrollene som utføres gjelder bakover i tid. Dette gjør det viktig å ha kontroll på dokumentasjonen, og fortløpende kvalitetssikre at den dokumentasjonen man besitter både er tilstrekkelig og riktig. Dersom en må innhente erklæringer fra leverandører for tidligere kjøp av innsatskomponenter benyttet i produksjonen av den eksporterte varen, kan arbeidet bli krevende. Vi har i slike sammenhenger også sett eksempler på at leverandører ikke lenger finnes.   

God kjennskap til reglene kan gi mulighet for å tilpasse seg slik at varen oppnår opprinnelsesstatus. Dette kan gjelde både i forhold til kjøp av innsatskomponenter og hvilken pris den eksporterte varen må ha. Dersom en vurderer å bytte leverandør av innsatskomponenter, kan det være nødvendig å gjøre en vurdering av opprinnelsesreglene i forhold til om byttet kan påvirke opprinnelsen til sluttproduktet. Selskaper som eksporterer varer under henvisning til frihandelsavtaler, bør derfor utarbeide opprinnelseskalkyler for de varer som eksporteres. Dette vil gjøre det enklere å ha god oversikt og gjøre fortløpende vurderinger.

I tillegg til EØS-avtalen har Norge gjennom EFTA inngått frihandelsavtaler med en rekke land. Selv om frihandelsavtalene gjerne er bygget opp etter samme lest, kan det være forskjeller fra avtale til avtale. En vare som har norsk opprinnelse etter en avtale, har ikke nødvendigvis den samme status etter en annen avtale. Dersom en eksporterer varer under henvisning til ulike frihandelsavtaler, vil det derfor være nødvendig å gjøre vurderinger knyttet til hver enkelt frihandelsavtale.

I noen tilfeller kan aktuelle listeregler av ulike årsaker være kompliserte. Særlig i de tilfeller hvor det kan være tvil om opprinnelsen, vil vi anbefale å søke tollmyndighetene om bindende opprinnelsesuttalelse.