En bølge med internasjonale skatteendringer

BEPS-prosjektet startet for to år siden og OECD er nå nesten i mål. Når rapportene er klare og godkjent senere i høst vil vi sannsynligvis se endringer i mange lands skattelovgivning, skatteavtaler og i OECD’s retningslinjer for internprising.

G-20 landene står bak BEPS prosjektet

Det er G-20 landene som står bak dette prosjektet, som har blitt omtalt som det mest utfordrende og omfattende skattearbeidet verden har sett. BEPS står for Base Erosion and Profit Shifting og målet er å tette huller i den internasjonale skattejungelen. I tillegg skal inntektene i større grad skattlegges der den verdiskapende aktiviteten skjer.

Da arbeidet startet var mange kritiske og mente det ikke var mulig for så mange land, med dels motstridende interesser, å bli enige. Mye kan nå tyde på at det er konsensus om mange av de løsningene som OECD har foreslått og at vi dermed vil se endringer i tiden fremover.

Den omfattende BEPS-pakken med anbefalinger som dekker 15 ulike områder/rapporter skal leveres av OECD i september og godkjennes av G20 i november, men enkelte deler av arbeidet er allerede i ferd med å bli implementert. Dette gjelder for eksempel Land-for-land rapporteringen som innebærer at de største konsernene må gi informasjon om inntekter, skatt og en rekke aktivitetsindikatorer i landene der de opererer. Informasjonen skal gis til skattemyndighetene i morselskapets hjemland og skal automatisk deles med skattemyndighetene i de andre landene.

Endringer i skatteavtalene

Det forventes ellers endringer i skatteavtalene, for eksempel når det gjelder lavere terskel for fast driftssted (dvs. hvor mye aktivitet som skal til for å få skatteplikt i et annet land), strengere krav for å få skatteavtalebeskyttelse og generell innføring av bindende voldgift i dobbeltbeskatningskonflikter mellom land.

OECD erkjenner at det nærmest blir umulig om hvert enkelt land skal endre sine skatteavtaler på egen hånd gjennom forhandlinger med sine avtalemotparter. Det finnes tross alt mer enn 3000 skatteavtaler. Derfor er det lagt opp til at avtalene kan endres gjennom en multilateral avtale som landene kan tiltre. Når fellesavtalen er tiltrådt og ratifisert, kan mange skatteavtaler endres samtidig. Det er imidlertid usikkert om Norge vil slutte seg til en slik multilateral avtale. Det er i så fall avhengig av at vi i hovedsak er enig i de endringene som foreslås. Innføring av bindende voldgift i et stort antall skatteavtaler er et kontroversielt forslag som Norge må ta stilling til når det foreligger. Etter min mening hadde det vært en fordel å tiltre en slik generell voldgiftsordning. Dette vil gjøre det mulig å avhjelpe dobbeltbeskatning i større grad og med mer sikkerhet for skattyterne.

OECD skal også komme med forslag til nasjonale skatteregler på områder med internasjonal interesse, såkalt «best practise-rules». Dette gjelder for eksempel rentefradragsbegrensningsregler og CFC-regler (tilsvarende NOKUS-regler i Norge).

Rentefradragsbegrensningsreglene har vært flittig diskutert i OECD den siste tiden. Det er nå konsensus om en fradragsbegrensning som knytter seg til en andel av EBITDA i hvert enkelt land. Det antas at mange land venter på anbefalingene fra OECD og har planer om å justere sine rentefradragsregler når rapporten er klar.

Internprising

Internprising er et annet emne som har vært diskutert mye den siste tiden. Temaet er viktig fordi det kan lede frem til endringer i OECD’s retningslinjer for internprising som får direkte anvendelse i mange land, blant annet i Norge. Mye kan tyde på at OECD har redusert ambisjonsnivået på dette område på grunn av uenighet og kort tidsfrist. Forslag som blir lagt frem i september vil sannsynligvis dekke internprisingsdokumentasjon, land-for-land rapportering, prising av visse tjenester og råvarer, prinsipielle spørsmål knyttet til immaterielle eiendeler, risiko samt kostnadsbidragsordninger. Det vil si at andre aktuelle spørsmål som finansielle transaksjoner, immaterielle eiendeler som er særlig utfordrende å verdsette, profit split-metoden, såkalte «special meassures» og allokering av inntekter til faste driftssteder mm. vil man måtte komme tilbake til.

Generelt kan man si at krav om mer substans går som en rød tråd gjennom arbeidet med internprising. Fordeling av risiko, funksjoner og eiendeler mellom selskapene skal ikke tillegges vekt i prisingen om det ikke er i samsvar med de underliggende realiteter.

Når G20 har tatt stilling til rapportene i november i år kommer det sannsynligvis endringer i mange lands skattelovgivning, skatteavtaler og i OECD’s retningslinjer for internprising. Det blir dermed viktig å følge med på utviklingen i tiden fremover og forberede seg på et tøffere internasjonalt skatteklima.

                                               ***

Artikkelen ble publisert i Finansavisen den 29. august 2015