<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Hoppe til hovedinnhold
Norges skatteblogg

Norges skatteblogg – om skatter, avgifter
   og forretningsjus

Norges skatteblogg - om skatter, avgifter og forretningsjus

Endring av skatteloven § 5-50 om skatt på tilfeldige gevinster – Skatteetaten tar delvis til vettet

Av Arild Haaland , 8. februar 2016

PwC

Etter å ha skattlagt bruttoinntekten til pokerspillere og sportstippere i over 10 år uten å vurdere hvorvidt den enkelte spiller faktisk har hatt overskudd, har Skattedirektoratet nå omsider innsett at bruttobeskatning ikke hører hjemme i vårt skattesystem. Det er derfor varslet om endring av skatteloven § 5-50.

Bakgrunn

Inntekter fra pengespill som poker og sportstipping skattlegges i dag etter skattelovens § 5-50 om tilfeldige gevinster, så lenge spilleren ikke anses å drive virksomhet. Etter § 5-50 er alle enkeltgevinster over kr 10 000 skattepliktige, mens det gis fradrag kun for direkte kostnader knyttet til de gevinster som er skattepliktige. Merk at gevinster fra norsk tipping er unntatt skatteplikt, slik at bestemmelsen primært får anvendelse på gevinster fra utenlandske pengespill.

Problemet med dagens praksis, er at skattlegging av gevinster uten et tilsvarende fradrag for kostnader medfører at det er bruttoinntekten og ikke nettoinntekten som beskattes. Dette er i strid med sentrale prinsipper i skatteretten som symmetri- og skatteevneprinsippet, og praksisen har gitt svært urimelige utslag for enkeltpersoner. Det finnes eksempler på personer som er blitt skattlagt 27 % av enkeltgevinster til tross for at den samlede aktiviteten har vist et mye lavere overskudd eller til og med underskudd.

Nåværende praksis kan føre til veldig urimelige resultater 

Undertegnede prosederte i fjor en sak i Stavanger tingrett hvor en pokerspiller i årene 2005-2008 deltok i en lang rekke pokerturneringer i inn- og utland. I 2006 ga pokerturneringene et samlet underskudd på like under kr 1 200 000, samtidig som vedkommende kun hadde tre gevinster fra disse turneringene, på til sammen kr 78 891. Til tross for at disse tre gevinstene ikke var i nærheten av å dekke hans samlede turneringskostnader, så valgte skattekontoret likevel å skattlegge ham for disse gevinstene.

Etter min mening hører ikke skattlegging av underskudd hjemme i vårt skattesystem. Forutsetningen for inntektsskatt er at det er skjedd en formuesforøkelse gjennom inntekt, slik at skattyteren er i posisjon til å dele noe av sin inntekt med felleskapet. Om inntektsskatt ikke bygger på slik formuesforøkelse, så medfører skattleggingen reelt sett en overtakelse av skattyterens formue. Det er ikke i tråd med vårt skattesystem når inntektsskatt får slike konsekvenser. Stavanger tingrett var heldigvis enig, og satte ligningen til side. Dommen er dog påanket og kommer opp i lagmannsretten til våren, slik at saken enda ikke er rettskraftig avgjort.

Skattedirektoratet tar (delvis) til vettet

Nå har imidlertid også Skattedirektoratet innsett at bruttobeskatning ikke hører hjemme i vårt skattesystem. Direktoratet publiserte nylig en prinsipputtalelse om beskatning av tilfeldige gevinster etter skatteloven § 5-50, og i denne uttalelsen går direktoratet overraskende langt i å innrømme at dagens praksis ikke er holdbar:

«Skatteloven § 5-50 gir i enkelte tilfeller urimelig stor utlignet skatt i forhold til samlet netto gevinst. Det er i strid med skatteevneprinsippet, og medfører at skatteloven § 5-50 i dagens virkelighet i enkelte tilfeller har en utilsiktet virkning.»

Direktoratet har nå varslet en endring av § 5-50, hvor man ved lempning kan få skatten satt ned dersom den er urimelig høy sett i forhold til nettogevinsten. Etter den varslede endringen vil man i praksis nå skattlegges av netto overskudd fra inntektsåret, med den konsekvens at skatten faller helt bort dersom man ikke har hatt overskudd. Hvert år skal vurderes for seg, og det er ikke mulighet til å fremføre underskudd i et år til bruk mot overskudd i et annet.

Hva betyr dette for tidligere og fremtidige saker? 

Nåværende praksis på pokerspill hos skatteetaten går i hvert fall 10 år tilbake. Siden skattelempning ikke er endring av ligning, er skattekontoret strengt tatt ikke begrenset av endringsfristene i ligningsloven § 9-6. Jeg håper derfor at skattekontoret vil akseptere lempning også bakover i tid, hvor skatten åpenbart har vært urimelig høy.

Etter mitt syn er regelendringen et godt skritt i riktig retning. For de aller fleste vil dagens urimelighet knyttet til beskatning av spillgevinster nå være løst. Den nye regelen har dog fremdeles enkelte betydelige svakheter, og særlig i situasjoner hvor overskuddsberegningen varierer mellom pluss og minus fra år til år. Da vil resultatet fremdeles kunne ende opp nær bruttobeskatning når underskuddsårene ikke hensyntas ved skattlegging av år med overskudd. Jeg skulle gjerne sett at Skattedirektoratet også tok tak i den problemstillingen.

Interesseområder: Lønn og personskatt

Dele artikkelen:

Arild Haaland

Arild Haaland
Mitt navn er Arild Haaland og jeg jobber som advokat i PwC. Mitt spesialfelt er internasjonal personbeskatning, hvor jeg særlig har et fokus på de forpliktelser en arbeidsgiver pådrar seg ved inn- og utstasjonering av personell. Jeg begynte i PwC i 2009, og arbeidet før det ved Sentralskattekontoret for Utenlandssaker.
arild.haaland@pwc.com
Du finner meg på:

Kommentere

Følg bloggen

Skribenter