Endringer i formuesfastsettelsen for aksjer

Finansdepartementet publiserte 29. april 2019 et høringsnotat hvor det foreslås endringer i formuesskattereglene for ikke-børsnoterte aksjer. Det foreslås også visse endringer knyttet til hvilke verdsettelsestidspunkt som skal gjelde for aksjer i selskaper som har vært involvert i enkelte fusjoner. Endringsforslaget begrunnes med at gjeldende regelverk åpner for uønskede tilpasninger. Endringene får særlig betydning for verdsettelsen av nystiftede selskaper der det i dag er betydelige avvik fra virkelig verdi ved at man kan benytte aksjekapital og overkurs som formuesverdi.

Finansdepartementet foreslår i høringsnotatet hovedsak to endringer:

• Opphevelse av skatteloven § 4-13 første ledd

• Lovfeste hvilket verdsettelsestidspunkt som gjelder for visse fusjonstilfeller

Opphevelse av skatteloven § 4-13 første ledd

Den første endringen er også den viktigste endringen, nemlig at skatteloven § 4-13 første ledd oppheves. Ved å oppheve bestemmelsen innebærer det at aksjer i nystiftede ikke-børsnoterte selskaper også skal verdsettes etter hovedregelen i skatteloven § 4-12 annet ledd. Det vil si at verdsettelsen skal reflektere de underliggende verdiene i selskapet. Forslaget setter dermed en stopper for den gunstige skatteeffekten en personlig aksjonær kunne oppnå gjennom relativt enkle selskapsrettslige disposisjoner.

Ikke-børsnotert aksje skal som hovedregel verdsettes til 75 prosent av aksjenes forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før skattefastsettingsåret fordelt etter pålydende. Beregningen antas å bygge på de underliggende verdiene i selskapet.

For aksjer i nystiftede selskaper er det derimot en særregel for fastsetting av formuesverdier. I henhold til dagens regel i skatteloven § 4-13 første ledd verdsettes aksjer i nystiftede selskaper til (75 prosent av) summen av aksjenes pålydende og overkurs.

Den særlige fastsettelsesregelen har medført gunstige tilpasningsmuligheter ved omorganiseringer som foretas gjennom eksempelvis generasjonsskifter, eller etablering av konsernstrukturer. Dette skyldes at summen av aksjenes pålydende og overkurs ofte er betydelig lavere enn de underliggende virkelige verdiene i selskapet. Særlig kan omorganiseringer og kapitalendringer i selskapsstrukturer som er direkte eid av personlige aksjonærer gi betydelige reduksjoner i aksjonærenes skattemessige formue.

Opphevelse av særregelen i skatteloven § 4-13 første ledd vil ifølge departementet gi en mer konsekvent og ensartet verdsettelsesmetode for ikke-børsnoterte aksjer. Det også en riktigere og mer rettferdig fastsetting av formuesverdier.

Det påpekes i høringsnotatet at det kan oppstå praktiske utfordringer med rapporteringen av formuesverdier for personlig aksjonær. Innleveringsfristen for personer er 30. april, mens fristen for fastsettelse av formuesverdier i selskaper er 31. mai. Formuesverdien vil i mange tilfeller ikke foreligge før innleveringsfristen, og heller ikke fremgå av den forhåndsutfylte skattemeldingen slik den gjør i dag. Til tross for denne praktiske utfordringen veier hensynet til å avskjære tilpasningsmuligheter tyngre. Problematikken knyttet til manglende forhåndsutfylling eksisterer allerede i dag for aksjer i selskaper som har vært gjenstand for kapitalendringer eller som er nystiftet ved omdanning fra personlig firma.

Lovfesting av verdsettelsestidspunkt for visse fusjonstilfeller

Den andre endringen som er foreslått i høringsnotatet er en lovfesting av verdsettelsestidspunkt for visse tilfeller hvor det ikke er foretatt kapitalendringer. Departementet sikter her til forenklede fusjoner etter aksjeloven § 13-24 og omvendte mor-datterfusjoner etter aksjeloven §§ 13-2 flg.

Forenklede fusjonsregler ble endret med virkning fra 2007, slik at heleide datterselskaper med samme personlige aksjonær kunne fusjoneres etter reglene i aksjeloven § 13-24. En slik forenklet fusjon kan skje uten noen formell kapitalforhøyelse i det overtakende selskapet. Denne endringen har medført en utilsiktet skattemessig tilpasningsmulighet. Det vil være skattelovens hovedregel som fastsetter formuesverdien i dette tilfellet, siden det ikke er skjedd noen kapitalendring. Følgelig vil verdsettelse av formuesverdien finne sted 1. januar i inntektsåret, noe som igjen medfører at det bare er verdiene av ett av selskapene som danner grunnlaget for verdifastsettelsen, ettersom det andre selskapet er slettet i forbindelse med fusjonen. For å fange opp den reelle verdiøkningen av det fusjonerte selskapet foreslår departementet å lovfeste at verdsettelsestidspunktet ved slike fusjoner skal forskyves til 1. januar i skattefastsettingsåret.

En tilsvarende lovfesting med forskyving av verdsettelsestidspunktet til 1. januar i skattefastsettingsåret er også foreslått for omvendt mor-datterfusjoner etter aksjeloven §§ 13-2 flg. Selv om sistnevnte forslag er i tråd med ligningspraksis og Skattedirektoratets prinsipputtalelse i 2006, mener departementet av en lovfesting vil bidra til en klarere og mer forutsigbar rettstilstand for skattyterne og skattemyndighetene.

Ikrafttredelse

Endringene i skatteloven § 4-13 er foreslått å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019.

Her er kan du lese høringsnotatet i sin helhet.