<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Endringer i skattereglene kan gi skattepliktig del av kilometergodtgjørelse - hva gjør man?

‹ Tilbake til artikler

therese-karoline-gjerde-advokat-pwc

Frem til 2016 har det vært samsvar mellom hva man kan kreve i kilometergodtgjørelse på reiser for arbeidsgiver iht statens særavtaler og hva skattereglene har akseptert som skattefritt. Fra 2016 blir det en skattepliktig differanse dersom man fortsatt skal benytte statens satser. Hvordan håndterer man det, og kan man komme seg unna dette?

NB! Det er forskjell på statens særavtale og skattereglene

Statens særavtaler sier ikke noe om skattereglene. Særavtalene gir rettigheter og plikter til statsansatte og deres arbeidsgivere (og andre som er bundet av avtalene) vedrørende godtgjørelser og kostnadsdekning på reiser i forbindelse med arbeid. Hva som er skattepliktig og skattefritt reguleres av et svært komplisert nettverk av skatteregler. Frem til nå har det i stor grad vært samsvar mellom særavtalene og skattereglene.

Nå endres dette hva gjelder kilometergodtgjørelse:

For de virksomhetene som er bundet av Statens særavtaler, har de ansatte krav på en kilometergodtgjørelse for reiser i yrket på kr 4,10 per kilometer inntil 10.000 km, og kr 3,45 for overskytende. Mange arbeidsgivere som ikke er bundet av Statens særavtaler har likevel henvist til særavtalenes regler i sine interne rutiner for hva de ansatte har krav på.

I budsjettvedtaket for 2016 er trekk- og skattefri sats for kilometergodtgjørelse satt til 3,80 per kilometer.

Det betyr at dersom de ansatte fra 2016 får kilometergodtgjørelse med kr 4,10 per kilometer, vil det for inntil 10.000 km bli utbetalt et trekk- og skattepliktig beløp på kr 0,30 per kilometer.

Arbeidsgiverplikter ved utbetaling

Arbeidsgiver må innberette utbetalt kilometergodtgjørelse - også den trekk- og skattefrie. Men fra 2016 må arbeidsgiver altså splitte utbetalt godtgjørelse i en trekk- og skattefri del og en trekk- og skattepliktig del dersom man beholder 4,10-satsen. Det innebærer både mer administrasjon og økte kostnader for arbeidsgiver; økte kostnader fordi det må betales arbeidsgiveravgift av den skatte- og trekkpliktige delen.

Mange arbeidsgivere lurer derfor på hva som kan gjøres for å unngå dette? Kan man for eksempel endre internt regelverk slik at det kun utbetales kilometergodtgjørelse iht. trekk- og skattefrie satser?

Offentlige arbeidsgivere og andre som er bundet av statens særavtaler

For arbeidsgivere som er bundet av statens særavtaler, kan man ikke innføre en satsstruktur som gir de ansatte dårligere rettigheter enn det særavtalen gjør. For disse må man forholde seg til 4,10-satsen og kommer ikke utenom å innberette differansen.

Private arbeidsgivere som ikke er bundet av statens særavtaler

Som nevnt er det mange arbeidsgivere som henviser til statens særavtaler som interne regler for hva de ansatte kan kreve i godtgjørelser. Om arbeidsgiver har anledning til å endre dette må vurderes nærmere, og beror i stor grad på hvordan henvisningen til reglene i særavtalen fremkommer. Utgangspunktet for vurderingen er arbeidsavtalene med de enkelte ansatte. Ofte er disse basert på en standard mal som innebærer at den vurderingen og de tiltak som eventuelt gjøres i stor grad kan benyttes på alle de ansatte.

Arbeidsavtaler som viser til personalhåndbok

Sier arbeidsavtalen at kilometergodtgjørelse utbetales i henhold til “de til enhver tid gjeldende regler og retningslinjer i bedriftens personalhåndbok” kan det nok legges til grunn at arbeidsgiver står relativt fritt til å endre personalhåndboken ensidig. Dette ligger slik vi vurderer det normalt innenfor arbeidsgivers styreingsrett. Man må likevel være obs på at det kan være tariffavtaler eller andre overenskomster som kan utfordre dette, så det må uansett gjøres en konkret vurdering.

Arbeidsavtale som direkte regulerer kilometergodtgjørelse

Dersom det i arbeidsavtalene er henvist direkte til statens særavtaler er det trolig vanskeligere å få til en ensidig endring fra arbeidsgivers side. I disse tilfellene må arbeidsgiver trolig gå veien om forhandlinger med de ansatte for å få endret arbeidsavtalen. I noen tilfeller vil dette antakelig være enkelt, mens det i andre tilfeller kan være mer utfordrende, særlig i de tilfeller hvor de ansatte har utstrakt kjøring i yrket hvor kilometergodtgjørelse kan kreves.

Kostnadsfokus

I en utfordrende økonomi kan det, uansett endringer i skattereglene, være en god ide å gå gjennom interne rutiner og regler for kostnadsdekning. Dekker virksomheten unødvendige kostnader? Skulle man vurdere endring av andre godtgjørelser eller naturalytelser? Årsslutt er en fin anledning til å vurdere dette bildet. Da sitter man med totaloversikten av påløpte kostnader i året som har gått. Samtidig skal man huske på at mange kostnader har en bredere betydning enn kun kroner og øre. Eksempelvis har noen typer kostnadsdekning en sosial side (kantinesubsidiering og velferdstiltak). Noen kostnader/goder er viktige for å beholde de ansatte og motivasjon. Dette er sammensatt og vanskelig, men det er også vurderinger det fra tid til annen er nødvendig å gjøre.

God jul fra Norges Skatteblogg!

Vi i Norges Skatteblogg ønsker alle våre følgere en riktig god jul, en fredelig romjul og et fantastisk nytt år! Vi håper du har hatt glede og nytte av blogginnleggene våre i året som har gått, og håper du vil fortsette å følge oss i 2016!

Julehilsen fra Marit, Trine, Lene og Therese

Therese Karoline Larsen

Therese Karoline Larsen

Jeg heter Therese Karoline Larsen og jeg jobber som advokat og partner i Advokatfirmaet PwC. Mitt spesialområde er alle de skattespørsmål som kan oppstå i arbeidsgiver-/arbeidtakerforhold og for oss som personer. Eksempler på områder jeg jobber mye med er arbeidsgiverplikter som rapportering, forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift, beskatning av lønn og fordeler, representasjon/kundepleie, incentiv- og bonusordninger, naturalytelser, reiseregninger, firmabilbeskatning, arbeid/virksomhet over landegrensene og mye, mye mer. Jeg har jobbet med dette området siden 2002, og jeg har erfaring fra både Oslo likningskontor og Skattebetalerforeningen.

Jeg blogger fordi jeg synes at det jeg jobber med er spennende og jeg elsker jobben min! Jeg vil gjerne dele min entusiasme for mitt fagområde med andre og spre kunnskap videre. Skatteregler trenger også et kritisk øye, noe jeg gjerne gir.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Revidert nasjonalbudsjett 2019 - skatt og avgift

Revidert nasjonalbudsjett for 2019 ble lagt frem kl 10.45 i dag. Det er ingen store nyheter på skatte- og avgiftsområdet. Hovedbudskapet er ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Revidert nasjonalbudsjett 2019 - livestream starter kl 12

Vi dekker forslag til endringer på skatte- og avgiftsområdet når det skjer. Revidert nasjonalbudsjett ble lagt frem tirsdag 14. mai kl ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Mens vi venter på revidert nasjonalbudsjett.....

14. mai kommer revidert nasjonalbudsjett 2019. Vi oppdaterer deg i vår livestream klokka 12. Det har skjedd en del på skatte- og ...

Les artikkelen