Er din skattefunksjon klar for morgendagen?

Vi ser at skattemyndighetene internasjonalt i stadig økt grad stiller spørsmålene: I hvilken grad har konsernet kontroll over sin skattefunksjon? Hvordan kan vi være sikre på at tallene som produseres og rapporteres er riktige ? Det naturlige spørsmålet å stille er således: Hvordan kan du sikre bedre kontroll over din skattefunksjon?

Er din skattefunksjon klar for morgendagen ?

Økt transparens, digitalisering, samt økt fokus på bedrifters håndtering av skatterisiko, er trender som gjør det aktuelt for bedrifter å modernisere sin skattefunksjon. Rasjonelle skattemyndigheter styrer sine ressurser mot de transaksjonene og de selskapene der risikoen for feil er størst. En slik tilnærming er ikke ny, men har i den senere tid blitt mer metodisk og systematisk.

Som et svar på utfordringer som mer komplekse transaksjoner, aggressiv skatteplanlegging og krav til økt effektivitet hos skattemyndighetene har OECD anbefalt at det etableres et noe mer samarbeidspreget forhold mellom skattemyndighetene og næringslivet. De fleste medlemsland har fulgt denne anbefalingen. Et godt samarbeid vil ikke bare være basert på ren personlig tillit, og bedrifter som har et  god kontrollstruktur, dvs et godt ”Tax Control Framework”, vil normalt stille langt bedre enn selskaper som ikke har dette.

Dette bør du ha på plass

En god kontrollstruktur på skatteområdet hovedsakelig vil bestå av:

• en vedtatt skattestrategi

• prosessbeskrivelser

• tydelig ansvarsfordeling

• identifisering av risikoområder

• implementering av relevante kontrolltiltak

• etterfølgende intern testing

Nasjonale variasjoner

I enkelte land er kravene til et “Tax Control Framework” tydelig definert og med klart ulike prosesser for selskaper med et godt og et mindre godt «Tax Control Framework». I Russland (som et eksempel utenfor OECD) gir et godt “Tax Control Framework” mindre krav til dokumentasjon i forbindelse med bokettersyn, mens selskaper i Australia, gjennom et sertifisert “Tax Control Framework”, kan unngå senere endringssaker.

I Nederland er kravene til et “Tax Control Framework” løsere definert og samarbeidet mer tillitsbasert. Nederlandske skattemyndigheter blir av mange ansett som samarbeidsvillige. Samtidig er fordelene ved et godt “Tax Control Framework” mindre klart definert og det kan være større forskjeller fra sak til sak.  

Det er betydelig uenighet om hvilken tilnærming som er den beste, og som illustrert er det betydelige forskjeller mellom landene.

Hva skjer i Norge?

Norge lanserte «Forsterket dialog» mellom skatteetaten og utvalgte skattytere høsten 2017. En slik frivillig avtale om «Forsterket dialog» innebærer en forpliktelse om åpenhet og gjensidig tillit. Partene vil, etter samme mønster som i Nederland, føre en løpende og tillitsbasert dialog og i fellesskap identifisere aktuelle risikoområder, samt finne relevante løsninger for å redusere risikoen for fremtidige feil.

Forutsetning for avtalen om “Forsterket dialog” er at skattekontoret¹ anser at bedriften har «evne og vilje til tilfredsstillende styring med og kontroll av skatterisiko». Bedriften må med andre ord ha eller utarbeide en tilfredsstillende intern kontrollstruktur. Videre må bedriften være villige til å gi skattekontoret innsyn i relevante retningslinjer, risikovurderinger og kontrollsystemer. Selv om Sentralskattekontoret for storbedrifter har gitt klart uttrykk for at de er åpne for at det tar tid å etablere en god kontrollstruktur, vil vi anbefale bedrifter å foreta en ekstra kvalitetssikring av egen skatterisiko før et slikt samarbeid eventuelt innledes. Dette for å unngå uheldige overraskelser i en startfase.    

Over tid må det forventes at en “beste praksis” blir implementert i alle store foretak. Fravær av et godt rammeverk på skatt kan bli oppfattet som et signal om mangelfull internkontroll og representere risiko og økt oppmerksomhet fra skattemyndigheter og interessegrupper.

Fordeler ved god internkontroll på skatteområdet

Tillit hos lokale skattemyndigheter

Den mest generelle fordelen ved å ha en godt dokumentert kontrollstruktur er at dette gir mindre risiko for feil i skatterapporteringen og at det skaper tillit hos lokale skattemyndigheter og gir disse en objektiv grunn til å redusere fremtidige kontrolltiltak. Allerede her ligger det en klar fordel for bedriften, slik illustrert gjennom eksemplene fra Australia og Russland.

Sentralskattekontoret for storbedrifter har eksempelvis formulert seg slik²:

¹Sentralskattekontoret for storbedrifter

²Revisjon og Regnskap nr. 3, 2018 «Forsterket dialog – virkemiddel for etterlevelse»

«Skatteetaten vil basere sin tilnærming på innsikt i konsernets styring med og kontroll av skatterisiko. Til gjengjeld vil konsernet få økt forutberegnelighet og raske avklaringer. Dersom konsernets rammeverk for risikohåndtering er tilfredsstillende, og spørsmål forelegges skattemyndighetene i forkant av innleveringer, blir det mindre behov for kontroller i ettertid»

Forhåndsavklaring av problemstillinger

En annen typisk konsekvens er at selskapet kan oppnå avklaring av tvilsspørsmål i forkant gjennom den utvidede dialog som gjerne følger med ordningen.  Også her vil det være en del lokale variasjoner avhengig av det enkelte lands praksis.

Sentralskattekontoret for storbedrifter skriver således om Forsterket dialog³:

“Det er ikke særskilte regler for forhåndsavklaringer når et konsern inngår i Forsterket dialog…. Løpende avklaringer av skatte- og avgiftsforhold er ikke bindende, men et konsern vil normalt kunne forholde seg til at tilsvarende standpunkt vil bli lagt til grunn av kontoret senere. Dersom det er behov for en bindende avklaring, må konsernet benytte seg av ordningen med bindende forhåndsuttalelse.”

For øvrig nevnes som eksempler at Nederland, Australia, Italia og USA alle har ordninger som tar sikte på forhåndsavklaringer av problemstillinger.

Redusert omdømmerisiko

Markedet, både i Norge og internasjonalt, forventer at seriøse bedrifter viser at det tar sine skatteforpliktelser seriøst, er transparente og evner å rapportere korrekt. Selskaper med et godt «Tax Control Framework» reduserer risikoen for omdømmetap med følgende redusert børsverdi eller sviktende tillit hos sine kunder.

Reduserte kostnader til rapportering og bedre interne prioriteringer

En oppgradering av konsernets internkontroll på skatteområdet vil medføre bedre kontroll, mindre risiko, mindre ad hoc bruk av interne og eksterne ressurser på endringssaker og på sikt et lavere kostnadsnivå på skatteområdet. Ved å legge ressurser i forbedrede prosesser kan du oppnå en mer systematisk arbeidsform med færre tilfeldig drevne oppgaver.

Veien videre

Mange bedrifter bruker betydelige ressurser på å forbedre sine finansfunksjoner, og det benyttes betydelige ressurser innenfor digitalisering. Det er fornuftig at du i disse prosessene også inkluderer skatt, og at skatt blir en så integrert del av finansfunksjonen som mulig.

Typisk ser vi at man med forholdsvis ganske enkle grep kan integrere skatt inn i de finansielle prosessene, og steg for steg bygge et godt «Tax Control Framework». En rekke digitale verktøy kan gjøre det mulig for deg å raskt sikre deg oversikt og dokumentere at skatterisikoen håndteres på best mulig måte.

³Revisjon og Regnskap nr. 3, 2018 «Forsterket dialog – virkemiddel for etterlevelse»