Er du klar for Posted Workers Directive?

EU/EØS landene har vedtatt tre direktiv som til sammen utgjør Utsendingsdirektivene, Utsendingsdirektivet/Posted Workers Directive (96/71/EC), Gjennomføringsdirektivet (2014/67/EU) og Endringsdirektivet - ((EU) 2018/957). Direktivene skal implementeres i alle statene innen 2 år etter vedtakelse og vil sikre minimumsrettigheter for arbeidstakere. Den andre siden av medaljen er selvfølgelig ytterligere forpliktelser for arbeidsgiveren.

I henhold til regelverket, kan man litt forenklet si at en person vil bli ansett som en utsendt arbeidstaker i følgende situasjoner:

1. Det inngås en kontrakt om tjenesteyting med en mottaker i et annet land hvor arbeidstaker fortsatt står under ledelse (regning og risiko) av sin formelle arbeidsgiver
2. Arbeidstakeren sendes ut til å utføre arbeid for et annet konsernselskap i en annen medlemsstat
3. Arbeidstakere som leies ut fra tradisjonelle bemanningsforetak for å gjøre arbeid for et selskap etablert i en annen medlemsstat

Regelverket gjelder likevel ikke for forretningsreiser hvor man ikke utfører tjenester og heller ikke ved konferanser, møter, seminarer etc. Det vil være av stor betydning å kunne trekke denne grensen.

Selv om unntaket for forretningsreiser kommer til anvendelse så kan det likevel være forpliktelser. Dette knytter seg først og fremst til krav om A1 sertifikat for å dokumentere tilhørigheten til hjemlandets trygdesystem.

Direktivene skal sikre like rettigheter for utsendte arbeidstakere sammenlignet med arbeidstakere i mottakende bedrift. Dette gjelder så langt det foreligger allmenngjorte tariffavtaler eller tariffavtaler som er gjort gjeldende ved forskrift eller lov for alle arbeidstakere som omfattes av virkeområdet til tariffavtalen. For utsendte fra tradisjonelle bemanningsforetak vil også lokale tariffavtaler komme til anvendelse som følge av likelbehandlingsbestemmelserne i henhold til vikarbyrådirektivet (Direktiv 2008/104/EF). 

Direktivene setter opp klare krav til lønn og også hjemlandets regelverk vil være styrende for hvilke ytelser som teller med i lønnen. Direktivene har i tillegg regler som bestemmer hvilke av arbeidslandets arbeidsrettslige regler som kommer til anvendelse med mindre bedre rettigheter er avtalt.

For å kunne følge opp at rettighetene etterleves har man innført flere tiltak. Ett er å sikre at man har en nasjonal internettside hvor forpliktelser beskrives. I Norge har vi f.eks ivaretatt dette ved Arbeidstilsynets side. Et annet tiltak som de fleste europeiske land nå bruker er en “Posted Worker Notification”. Innholdet i rapporteringen er i hovedsak bestemt ved direktivene, men variasjoner vil forekomme. Den praktiske gjennomføringen vil i enda større grad variere. Dette gjør også de gebyrer og sanksjoner man kan møte ved å ikke etterleve rapporteringen.

Opplysninger som skal rapporteres inn er:

• Navn og adresse på arbeidsgiver i hjemlandet
• Navn og adresse på selskapet som har leid inn personen
• Kontaktperson med detaljer
• Navn og detaljer for den utestasjonerte
• Beskrivelse av tjenestene
• Start og stoppdato
• Sted for gjennomføring

Dette skiller seg ikke nevneverdig fra hva utenlandske oppdragstakere rapporterer til Norge på RF1199/RF1198. 

Det kreves videre at en rekke dokumenter finnes tilgjengelig på arbeidsplassen. Dette gjelder blant annet, arbeidsavtale, utestasjoneringsavtale, tjenesteavtalen, timelister, lønnslipper, A1 sertifikat mv. 

Noen land ilegger svært høye gebyrer ved mangler og det er verd å undersøke forpliktelsene før man sender ut personell. 

PwC har laget en omfattende brosjyre med en vurdering av forpliktelsene i de forskjellige medlemslandene innenfor EU/EØS. Dette er en oversikt som vi kan tilby til våre kunder. Dersom du er interessert i å vite mer om forpliktelsene eller å sikre deg din kopi av brosjyren, kan du ta kontakt med Torbjørn Stokke og Stian Hasli Hansen.