EU-kommisjonen publiserte sluttrapport om “VAT in the Digital Age” – hva slags reformer kan vi forvente?

EU-kommisjonen publiserte sluttrapport om VAT in the Digital Age den 21. juli 2022. Mva-reformen er drevet av den fremvoksende digitale økonomien og nye teknologiløsninger. EU har satt som mål å bekjempe momssvindel og gjøre det enklere for bedriftene å rapportere mva. Det er også et formål å forbedre innkreving av mva og samtidig redusere rapporteringskostnadene. I denne bloggen finner du oversikt over mulige retninger mva-reformene vil kunne ta fremover.

Der er ikke tvil om at verden er i rask endring, og det er ikke alltid lett å holde følge med alle reformer i ulike områder. PwC arrangerer et seminar den 8 september 2022: “PwCs Globale Handelsdag 2022: En verden i endring”, hvor vi vil se nærmere på endringene som finner sted, og hvordan skatte- og avgiftsreglene, både i Norge og globalt, forholder seg til en endret verden. Klikk her for mer informasjon om arrangementet.

Sluttrapporten utdyper virkningen av potensielle reformalternativer på tre områder:

1. Forslag til nye rapporteringskrav for elektronisk mva-rapportering og e-fakturering, såkalt Digital Reporting Requirements (DRR)
2. Mva-behandling av plattformøkonomi, og
3. Bruk av én mva-registrering i EU

De foreslåtte initiativene dekker en rekke spørsmål som er viktige i forbindelse med modernisering og forbedring av EU’s mva-system. Rapporten er utarbeidet av eksterne konsulenter på de tre ovennevnte områdene og inkluderer den offentlige høringen som ble arrangert tidligere i år (les mer her). For å lese hele rapporten, se lenker nederst i bloggen.

Hva er hensikten med rapporten?

Hovedmålet med rapporten er å:

• Vurdere problemstillinger på de tre områdene, og
• Evaluere virkningen av endringsforslag på disse områdene
  

Rapporten skal danne grunnlag for en nærmere konsekvensanalyse av EU-kommisjonen, med tanke på fremtidige endringer av regelverk og praksis på området.

Hva blir det neste steg?

EU-kommisjonen har bekreftet at detaljer om større reformer av EU mva-regimet vil bli offentliggjort i november 2022.

Hva er hovedkonklusjonene fra den publiserte rapporten, og hva kan vi forvente?

I del: Digital Reporting Requirements (DRRs)

Digital Reporting Requirements (DRR) dekker enhver forpliktelse knyttet til periodisk eller kontinuerlig rapportering av avgiftstransaksjoner (mva-data) på en digital måte, inkludert e-fakturering. Tolv medlemsstater har allerede innført DRR i form av enten SAF-T rapportering eller en annen form av digitalt rapportering: VAT-listing, klassifisert som "Periodic Transaction Controls", eller real-time rapportering og obligatorisk e-fakturering som faller inn i "Continuous Transactions Controls"- kategorien. 

De eksisterende reglene (eller mangelen på regler) om digital rapportering har to hovedproblemer:

• Et fragmentert regelverk og et økende antall av ulike digitale løsninger for mva-rapportering blant EU-landene,
• En utilstrekkelig grad av bekjempelse av momssvindel, for transaksjoner innenfor EU, så vel som på nasjonalt nivå.

Analysen av innvirkningene av de foreslåtte reformalternativer viser at alternativet som gir de beste resultatene vil være å innføre harmoniserte digitale rapporteringskrav, gjennom delvis eller full harmonisering. Delvis harmonisering vil omfatte intra-community transaksjoner (salg og kjøp mellom EU-land), mens full harmonisering i tillegg vil omfatte innenlandske transaksjoner.

Det gjenstår å se hvilken form av harmonisert EU DRR som vil bli foreslått av EU-kommisjonen. Implementering av et harmonisert regelverk på dette området vil definitivt ha stor innvirkning på virksomheter, og vil kreve investeringer fra et IT-perspektiv. Innføring av en felles standard for digital rapportering kunne også ha betydning for norske bedrifter som driver virksomhet i EU, eller som er involvert i kjøp og salg av varer mellom EU-landene. Utfordringer knyttet til regnskapssystemer og regnskapsføring vil helt sikkert stå høyt på agendaen, skulle forslaget om et harmonisert EU DRR bli et realitet.

II del: Mva-behandling av plattformøkonomi

Rollen til den elektroniske/digitale plattformen er å lette forbindelsen mellom to eller flere brukere som samhandler via elektroniske midler. Tilbydere og forbrukere kan være både bedrifter og privatpersoner som enten utfører økonomisk aktivitet eller ikke. En plattform krever vanligvis et gebyr for fasilitering av transaksjonen.

Studien viser at det er 7 sektorer der plattformbaserte aktiviteter har et betydelig omfang: e-handel, transport, overnatting, eiendom og finans, profesjonelle tjenester, husholdningstjenester og reklame. Antallet digitale plattformer har økt betraktelig de siste årene (over 1500 digitale plattformer med en betydelig tilstedeværelse i 27 av EU medlemslandene i 2019), og genererer omtrent 67 milliarder euro i inntekter. Det største bidraget til momsinntektene kommer fra e-handelssektoren, hvor reglene for netthandel i EU nylig har blitt oppdatert med virkning fra 1. juli 2021, gjennom den såkalte “e-commerce VAT package”.

Den økende skalaen, kompleksiteten og variasjonen av forretningsmodeller innenfor plattformøkonomien skaper utfordringer for merverdiavgiftsreglene, som ikke er tilstrekkelig klare eller harmoniserte i EU landene. Utviklingen av plattformøkonomien reiser nye mva-relaterte juridiske utfordringer.

Rapporten inkluderer analyse av kostnader, fordeler, muligheter og risikoer i forhold til mulige reformalternativer med følgende hovedbehov:

• Klargjøring av merverdiavgiftsreglene angående arten av tjenestene som tilbys av plattformen 
• Klargjøring av avgiftspliktigstatus for tilbydere - f.eks innføring av formodning om at tilbyderen ikke vil anses som avgiftssubjekt med mindre vedkommende oppgir et mva-nummer til plattformen
• Potensiell endring av mva-behandlingen, gjennom innføring av en rolle for digitale plattformer som et såkalt “deemed supplier”. Det kan gjelder nettplattformer som tilbyr mulighet til å ordne innkvartering og transporttjenester fra f.eks. andre privatpersoner. I forslaget deles transaksjonen som er gjort gjennom den digitale plattformen i to “deemed” leveranser (kun for mva-formål). I tillegg har man en “tradisjonell” leveranse av selve plattformtjenesten:

1. Deemed salg av tjenester fra leverandøren til plattformen:
   Mva-unntatt transaksjon uten fradragsrett eller transaksjon utenfor scope (f.eks. når leverandøren er en privatperson).
2. Deemed salg av tjenester fra plattformen til kunden:
   Potensielt avgiftspliktig transaksjon, avhengig av de særskilte reglene som gjelder for de spesifikke tjenestene som leveres.
3. Leveranse av tjenester fra plattform til tilbyder:
   Mva-fritatt transaksjon med fradragsrett, for å unngå kumulering av ikke-fradragsberettiget merverdiavgift.

Det er foreløpig ikke klart hvordan alternativene vil bli implementert. De norske nettplattformer som tilbyr tjenester til EU forbrukere bør definitivt følge utviklingen av de potensielle endringene, siden de også kan bli berørt av dem.

III del: Bruk av én mva-registrering i EU

Denne delen av rapporten fokuserer på en løsning der virksomheter som i dag er forpliktet til å mva-registrere seg i mer enn én medlemsstat, kan registrere seg og rapportere i ett land. Rapporten inneholder også forslag til forbedringer av Import One-Stop Shop (IOSS)-regimet som ble innført for ikke så lenge siden. 

Man har undersøkt situasjoner som fortsatt krever flere mva-registreringer etter introduksjonen av “e-commerce VAT package”, som f.eks.:

• Overføring av egne varer på tvers av landegrensene:
  Spesielt vanlig som den første delen av en B2B2C-transaksjon (enten via et eget nettsted eller elektronisk grensesnitt, hvor varer først overføres på tvers av landegrensene til f.eks. lager før de selges til en sluttkunde)
  

• B2B2C-salg av varer som først anskaffes i et EU land der leverandøren ikke er etablert:
  Det kan gjelde situasjoner hvor varen selges til kunde på nett, og leverandøren må kjøpe varen fra en underleverandør som må sende varen direkte til sluttkunden i et tredje medlemsland.

• Kjede-leveranser:
  Påfølgende salg av de samme varene som er gjennomført mellom tre eller flere virksomheter

• Innenlandske leveranser av varer B2B utført av ikke etablerte leverandører, der “reverse charge” mekanisme ikke er tilgjengelig.
• B2C nettsalg av varer importert til EU av leverandører fra et land utenfor EU-område med en verdi som overstiger terskelverdien på EUR 150 eller produkter som er underlagt særavgifter. 

Det er analysert flere reformalternativer for å løse de tilfellene som fortsatt utløser risiko for flere mva-registreringer i EU. I utgangspunktet ønsker man å utvide omfanget av One stop shop ordningen for å dekke alle eller noen av de ovennevnte transaksjoner. Utvidet bruk av den eksisterende “reverse charge” mekanismen for å unngå momsregistrering for ikke-etablerte leverandører anses også som et godt alternativ i noen av tilfellene. Ytterligere endringer i eksisterende IOSS er også mulig, og man ser der på å fjerne terskelen på 150 EUR eller gjøre IOSS obligatorisk for visse leverandører. 

Analysen av innvirkningene av mulige reformalternativer gir ikke en klar indikasjon på hvilket av alternativene (eller blanding av dem) som vil fungere best for å nå de fastsatte målene. Potensielt utvidelse av OSS-løsningen vil definitivt kreve betydelige IT-utviklingskostnader for både myndighetene og bedrifter. Vi må vente på mer konkrete lovforslag for å kunne komme med mer konkret analyse av potensielle konsekvensene i dette område for norske bedrifter.

Hvordan forberede seg på de kommende mva-endringene?

Mengden av endringene i EU’s mva-regime kan være overveldende. Ideen om å gjøre “taxation simple and easy for taxpayers” i alle EU medlemslandene er ikke alltid så lett å gjennomføre i praksis. Særlig i begynnelsen vil det gå ekstra tid på å sette seg inn i det nye regelverket, investere og oppdatere regnskapssystemene sine. Men de foreslåtte endringene er uten tvil et skritt i en riktig retning. Jeg anbefaler å holde seg oppdatert og inviterer deg til å følge vår blogg for å få mer informasjon om den nye endringene i EU VAT regimet.

Hvis du er nysgjerrig på de nye mva-trendene og andre viktige tema innenfor internasjonal beskatning, toll, sanksjoner og teknologi i den stadig skiftende verden, anbefaler vi heldagsseminaret som vi arrangerer den 8. september 2022 i Oslo (Ekebergrestauranten): “PwCs Globale Handelsdag 2022: En verden i endring”. For mer informasjon om arrangement og påmelding, vennligst klikk her.

                                                                  ***

Lenker til rapportene:

VAT in the digital age - Executive summary - link her.
Final report. Volume 1, Digital reporting requirements - link her. 
Final report. Volume 2, The VAT treatment of the platform economy - link her. 
Final report. Volume 3, Single place of VAT registration and import one stop shop - link her. 
Final Report. Volume 4, Consultation Activities - link her.