<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Få avklaringer om ansvar fra Delingsøkonomiutvalget

advokat-heidi-daaland.jpg ‹ Tilbake til artikler

advokat-heidi-daaland.jpg

Den 6. februar 2017 kom rapporten fra Delingsøkonomiutvalget vedrørende muligheter og utfordringer med delingsøkonomien. Forslagene til tiltak knyttet til det avtalerettslige og fra et forbrukervernperspektiv er få og lite inngripende. I mitt blogginnlegg av 9. januar 2017 reiste jeg flere problemstillinger knyttet til ansvarsforholdet under delingsøkonomien og jeg stilte spørsmål ved om det var tale om en deling med tilstrekkelig og korrekt fordeling av ansvar. Etter å ha lest utvalgets innstilling er min oppfatning at utvalget ikke kommer med noen løsningsforslag som vil føre til at ansvarsfordelingen under delingsøkonomien verken vil bli tilstrekkelig eller korrekt.

Fra et avtalerettslig- og forbrukervern perspektiv er det verdt å merke seg følgende konklusjoner fra utvalget:

  • Som et generelt tiltak foreslår utvalget at det opprettes en informasjonsportal der både forbrukere, plattformer og tilbydere kan hente informasjon om rettigheter og plikter i delingsøkonomien.
  • På forbrukerområdet foreslår utvalget:
  1. Myndigheter og delingsplattformer skal ha dialog om utvikling av bransjestandarder og beste praksis på forbrukervernområdet.
  2. Dersom dialog med delingsøkonomiselskapene om bransjestandarder ikke fører fram, anbefaler utvalget at forbrukermyndighetene utgir veiledninger.
  3. Meklingstilbudet fra Forbrukerrådet utvides til å gjelde tjenestekjøp mellom privatpersoner.

Tynne begrunnelser for manglende forslag til reguleringer

Informasjonsportal er veldig bra, men etter mitt syn har ikke utvalget kommet med noen omfattende lovforslag eller forslag til endrede reguleringer innenfor delingsøkonomiens område som vil bidra til å avklare spørsmålet om fordeling av ansvar og sikre de involverte partenes rettigheter. Utvalget har bevisst lagt seg på en slik linje og begrunner de fraværende reguleringene i hovedsak som følger:

Utvalget mener at forbrukervernreglene alt i alt gir et godt grunnlag for å ivareta forbrukerhensyn, og finner ikke at det er behov for nye reguleringer spesielt innrettet for å styrke forbrukervernet i delingsøkonomien ytterligere. Dette er konklusjonen selv etter at utvalget har gått igjennom aktuelle lover på området og oppsummert med at dagens forbrukervernregelverk hovedsakelig kun gjelder dersom en av partene er næringsdrivende. I tillegg konkluderer utvalget med at mange av de tradisjonelle eksemplene på delingsøkonomi omfatter varer og tjenester som uansett ikke er omfattet av forbrukervernet. Spørsmålet blir dermed i hvor stor grad en eventuell plattform kan anses å være part i avtaleforholdet slik at personvernreglene allikevel vil komme til anvendelse dersom plattformen anses som en næringsdrivende. Slik jeg leser utvalgets innstilling aksepteres det at plattformene kan fraskrive seg ansvar ved å legge føringene for ytelsen og gjennomføringen av denne over på partene som skal yte og motta en ytelse.

Utvalget «berettiger» sin konklusjon med å si at det er ikke noe nytt eller spesielt for delingsøkonomien at handel mellom private ikke omfattes av forbrukervernreglene.

En annen begrunnelse for å ikke regulere delingsøkonomien i større grad er at norske myndigheters handlingsrom til å innføre endringer på forbrukervernområdet uansett er begrenset av at regelverket på området i stor grad er fullharmonisert EU-regelverk.

Er markedets selvregulerende tillitsmekanismer løsningen?

Utvalget viser også til at foreløpig statistikk og tallmateriale tilsier at det har vært svært lite konflikter på delingsøkonomiens område. Dette bygger igjen på tall som viser at delingsøkonomien foreløpig kun har vært utøvd av en mindre del av landets befolkning, noe som jo også er naturlig da delingsøkonomien er et transaksjonsmønster i oppstartsfasen. Utvalget baserer seg i stor grad på de tillitsmekanismene som ligger i måten delingsøkonomien gjennomføres på og mener at disse mekanismene i stor grad vil føre til at markedet for delingsøkonomien vil være selvregulerende. Dette gjenstår å se.

Avtalen mellom partene vil bli avgjørende

I mitt blogginnlegg av 9. januar 2017 reiste jeg flere problemstillinger knyttet til ansvarsforholdet under delingsøkonomien og jeg stilte spørsmål ved om det var tale om en deling med tilstrekkelig og korrekt fordeling av ansvar. Etter å ha lest utvalgets innstilling, kan jeg ikke se at det nå vil bli foretatt tilstrekkelige grep til å tydeliggjøre ansvarsfordeling. Utvalget aksepterer at plattformene, som normalt er den profesjonelle part, kan fraskrive seg ansvar ved å legge føringene for ytelsen og gjennomføringene av denne over på partene. Videre konkluderer også utvalget med at det er få regler som regulerer ytelsene som omfattes av delingsøkonomien. Det vil selvfølgelig være viktig å gjøre seg kjent med plattformens vilkår og føringer, men avtalen mellom partene vil stadig være det viktigste styringsverktøyet for klar ansvarsfordeling.

Heidi Beate Daaland

Heidi Beate Daaland

Mitt navn er Heidi Beate Daaland og jeg jobber som advokat i PwC. Jeg jobber med generell forretningsjus og bistår selskaper særlig innen spørsmål knyttet til arbeidsrett, selskapsrett og kontraktsrett.

Jeg har bakgrunn både fra økonomi og jus og har arbeidet i PwC siden 2010.

My name is Heidi Beate Daaland and I work as a lawyer in PwC. I work with general business law and assist companies especially within issues related to employment law, company law and contract law. I have a background both from economics and law and have worked in PwC since 2010.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Høring: Endringer i aksjelovene - oppmykning av bostedskravet for daglig leder og styremedlemmer

Nærings- og fiskeridepartementet har sendt på høring forslag til endringer i aksjelovgivningen som skal innebære at norske selskaper kan ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Høring: Allmennaksjeselskap får plikt til å offentliggjøre sine aksjonærer og ha informasjon om hvem egentlig aksjeeier er når det gjelder aksjer holdt av tredjepart (nominee)

Nærings- og fiskeridepartementet har sendt på høring forslag om endringer i aksjelovgivningen som skal gjøre det enklere for eiere av ...

Les artikkelen
Les artikkelen

På tide å gjennomgå hvordan informasjonskapsler brukes på virksomhetens nettside?

Jeg er sikkert ikke alene om å gi uttrykk for at “Jeg forstår” eller “Jeg samtykker” når jeg går inn på en nettside, uten egentlig å vite ...

Les artikkelen