Fast driftssted, et overblikk

Når grenseoverskridende handel øker, blir fast driftssted et nøkkelbegrep i internasjonal skatterett. I denne artikkelen tar vi en titt på begrepet og dets betydning for internasjonale selskaper. Vi tar for oss vilkårene for fast driftssted etter hovedregelen, agentbestemmelsen og bygg- og monteringsregelen.

Innledning

I den moderne globale økonomien har internasjonale selskaper økt sin tilstedeværelse over hele verden gjennom grenseoverskridende handel. Når selskaper opererer i flere jurisdiksjoner, oppstår spørsmålet om beskatning av inntektene de genererer utenfor sitt hjemland. Skatteavtaler er inngått mellom ulike land for å unngå dobbeltbeskatning. 

Skatteavtalene inneholder bestemmelser om «fast driftssted». Dette er et skatteavtalemessig begrep som er bestemmende for om selskap som utøver aktivitet utenfor hjemstatens grenser blir skattepliktig til denne andre staten.

Fast driftssted er et komplekst og viktig konsept i internasjonal skatterett. OECD har utviklet en mønsteravtale som danner grunnlaget for de aller fleste skatteavtalene som Norge har inngått. 
I dette blogginnlegget skal vi se litt overordnet på vilkårene for fast driftssted etter hovedregelen, agentbestemmelsen og bygg- og monteringsregelen.

Fast driftssted etter hovedregelen

Ifølge OECDs mønsteravtale defineres fast driftssted som et fast sted der en virksomhet helt eller delvis drives. Dette kan omfatte mye forskjellig, slik som blant annet et kontor, en filial, en fabrikk, eller et verksted.

Først og fremst må det være en tilstrekkelig fysisk tilstedeværelse i den andre staten. Dette innebærer at virksomheten må ha en fast og varig etablering på et bestemt sted. Midlertidige opphold eller korte besøk regnes normalt ikke som et fast driftssted.

Det er imidlertid viktig å merke seg at varighetskravet ikke er eksplisitt fastsatt i hovedregelen i OECDs mønsteravtale eller i de inngåtte skatteavtaler. Selv om avtalene ikke inneholder en direkte angivelse av en bestemt tidsperiode, har en periode på seks måneder ofte blitt vurdert som tilstrekkelig, og er av OECD uttalt å utgjøre den nedre grense. Det er viktig å merke seg at det ikke nødvendigvis betyr at et fast driftssted automatisk oppstår etter seks måneder, men at det kan være en indikator som utløser nærmere vurdering.

For det andre må fast driftssted være tilknyttet en bestemt virksomhet som drives av et utenlandsk foretak. Det betyr at virksomheten må være en integrert del av den utenlandske foretakets totale virksomhet. Det er viktig å skille mellom enkelte aktiviteter som bare utgjør forberedende eller hjelpefunksjoner, og aktiviteter som utgjør en vesentlig del av virksomheten.

Agentbestemmelsen

Agentbestemmelsen er en spesifikk regel som omhandler fast driftssted i tilfelle hvor en person (fysisk såvel som juridisk) handler på vegne av et utenlandsk foretak og har myndighet til å inngå avtaler i foretakets navn. Hovedforskjellen mellom agentbestemmelsen og hovedregelen er at det ikke kreves en fysisk tilstedeværelse av et fast sted for å opprette fast driftssted. Agentens aktiviteter kan i seg selv utgjøre et fast driftssted.

For å opprette fast driftssted etter agentbestemmelsen må imidlertid visse kriterier være oppfylt. Agenten må ha fullmakt til å inngå avtaler på vegne av foretaket, og avtalene må inngås innenfor rammen av den ordinære virksomheten til foretaket.

Selv om agentbestemmelsen ikke inneholder et spesifikt tidskrav, kan varigheten av agentens aktiviteter fortsatt være relevant for å avgjøre om det foreligger et fast driftssted. Som etter hovedregelen vil en varighet på seks måneder ofte være tilstrekkelig til å konstituere fast driftssted etter agentbestemmelsen, men dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.

Bygg- og monteringsregelen

Bygg- og monteringsregelen gjelder for entreprenørvirksomhet og andre lignende aktiviteter. Denne regelen tar hensyn til situasjoner der et foretak midlertidig er involvert i bygging, installasjon eller montering av anlegg, anleggsmaskiner eller utstyr. Hovedpoenget med denne regelen er å sikre at det midlertidige engasjementet ikke betraktes som et fast driftssted.

I OECD’s mønsteravtale er det lagt inn en 12 månedersgrense, men denne tidsperioden varierer fra skatteavtale til skatteavtale og må derfor vurderes i henhold til den aktuelle avtalen mellom landene. I enkelte av de norske skatteavtalene er grensen satt til seks måneder. Varighetskravet i bygg- og monteringsregelen er et supplement til de generelle vilkårene for fast driftssted og tar hensyn til det midlertidige og begrensede engasjementet i bygge- eller monteringsaktivitetene.

Avslutning

Når en virksomhet utvider sin internasjonale tilstedeværelse, oppstår det et behov for å forstå de skatteforpliktelser som eventuelt følger med dette.

En skatteavtale mellom to land inneholder vanligvis en definisjon av hva som utgjør et fast driftssted. Dette er viktig å forstå, da det fastsetter når en virksomhet anses å ha tilstrekkelig tilknytning til et land til å være skattepliktig der.

Formålet med en skatteavtale er å unngå dobbeltbeskatning for den samme inntekten. Dette oppnås gjennom fordeling av beskatningsretten mellom de to avtalelandene. Når en virksomhet har et fast driftssted, kan inntektene som genereres der, være underlagt beskatning i både hjemlandet og vertsnasjonen. Det er viktig å være oppmerksom på hvilke regler som gjelder for fordeling av inntekter og kostnader mellom det faste driftssted og hjemlandet.

For å unngå tvister med skattemyndighetene, er det avgjørende å kunne dokumentere og bevise at virksomheten oppfyller kravene for fast driftssted (eventuelt ikke gjør det) i henhold til skatteavtalen. Det kan være nødvendig å holde nøyaktige registre over aktiviteter, ansatte og tidsbruk i vertsnasjonen. Manglende dokumentasjon kan føre til unødvendige skattetvister. 
Det gjøres også oppmerksom på at det kan oppstå forpliktelser i den andre staten (vertsnasjonen) etter deres interne regler selv om grensen for fast driftssted ikke er overskredet, slik som plikten til å utarbeide filialregnskap, skattemelding, lønnsrapportering osv.

Innholdet i bloggen er ment som generell informasjon, og skal ikke anses som juridisk rådgivning. Innholdet er ofte forenklet og er ikke tilpasset mottakers konkrete situasjon. I tillegg kan det ha kommet endringer etter at bloggen ble publisert som ikke er reflektert. Vi anbefaler derfor at det søkes profesjonell bistand. Advokatfirmaet PwC AS tar ikke ansvar for eventuelle feil eller mangler i bloggen, herunder beslutninger som helt eller delvis er basert på innholdet.