Finansdepartementet saksøker Skatteklagenemnda

Finansdepartementet har stevnet Skatteklagenemnda for retten. Bakgrunnen er et omstridt spørsmål om fradragsrett for merverdiavgift på transaksjonskostnader. Skatteklagenemnda har i to saker sagt ja til fradragsrett. Finansdepartementet sier nei. Nå vil departementet at tingretten avgjør denne tvisten mellom de to statlige organene.

Moms og transaksjonskostnader

Ved kjøp, salg og omstrukturering av selskaper påløper det gjerne betydelige kostnader til advokater og andre rådgivere, bl.a. til gjennomføring av due diligence. Et omstridt spørsmål er om kjøperen av tjenestene kan få fradragsrett for inngående merverdiavgift på disse kostnadene.

Dette spørsmålet har vært omstridt i mange år, og Skatteetaten har i enkeltsaker sagt ja til fradrag i noen tilfeller, og nei til fradrag i andre tilfeller.

I «Telenor-dommen» i år slo Høyesterett fast at det ikke forelå rett til MVA-fradrag på kostnader i forbindelse med salg av et datterselskap. Et par tidligere uttalelser fra Skatteetaten har likevel vært relativt klare på at MVA på kostnader til kjøp og salg av eiendomsselskaper har vært fradragsberettiget, på visse forutsetninger. Det har derfor vært hevdet at «Telenor-dommen» ikke gjelder transaksjonskostnader knyttet til eiendomsselskaper.

Skatteklagenemndas avgjørelser

I to ulike avgjørelser fra april og juni 2016 har Skatteklagenemnda (tidligere Klagenemnda for merverdiavgift) gitt den næringsdrivende medhold i rett til momsfradrag på transaksjonskostnader.

I den ene saken godtok flertallet i klagenemnda momsfradrag for transaksjonskostnader (juridisk bistand) ved salg av et bygg som hadde vært brukt i avgiftspliktig virksomhet. Flertallet i klagenemnda uttalte i denne saken at «Telenor-dommen» ikke ga grunnlag for å nekte fradrag. Nemnda la i stedet til grunn at det var tilstrekkelig tilknytning mellom transaksjonstjenestene og den avgiftspliktige virksomheten, og konkluderte med fradragsrett.

Departementets søksmål

Finansdepartementet har nå saksøkt Skatteklagenemnda på bakgrunn av de to avgjørelsene der nemnda har vært positive til MVA-fradrag på transaksjonskostnader. Dette er en svært merkelig situasjon. Et statlig organ har saksøkt et annet statlig organ. Og begge organene er den del av avgiftsmyndighetene.

Departementet har imidlertid funnet grunnlag for sitt søksmål i en bestemmelse i merverdiavgiftsloven som visstnok aldri har vært i bruk før. I lovens § 20-2 heter det at staten kan få prøvet vedtak fattet av Skatteklagenemnda for retten. Søksmål skal i slike tilfeller rettes mot Skatteklagenemnda ved lederen. Det blir derved Skatteklagenemndas leder som må opptre som «saksøkt» i denne saken. Den private part som saken egentlig gjelder, blir stående utenfor rettssaken som en slags «uvedkommende tredjepart», og må sitte å se på at de to statlige organene gjør opp seg imellom.

Hva betyr dette?

Den merkelige situasjonen som nå har oppstått reiser mange forskjellige spørsmål. Hvor uavhengig er egentlig klageorganet for merverdiavgift, når nemnda kan vente seg å bli saksøkt hvis Finansdepartementet er uenig?

Hvem skal betale for en kostbar rettsprosess? Både Skatteklagenemnda og Finansdepartementet får betalt driften sin fra statskassen. Det blir derfor skattebetalerne som til sist får regningen for at staten velger denne kostbare og tungvinte måten å løse et rettsspørsmål på.

I hvilken grad har de næringsdrivende fradragsrett for merverdiavgift på transaksjonskostnader i dag? Dette spørsmålet vil antagelig henge i lufta i flere år fremover mens det omtalte søksmålet verserer i rettsapparatet. Mange aktører får i dag «godkjent» MVA-fradrag for transaksjonskostnader ved å foreta en skriftlig avklaring med Skatteetaten, og basert på etatens tidligere uttalelser i lignende saker. Det pågående søksmålet vil imidlertid bidra til betydelig usikkerhet i lang tid fremover.