Finansdepartementet svarer ESA; fastholder at rentebegrensningsreglene ikke strider mot EØS-avtalen

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) slo i oktober 2016 fast at de norske rentebegrensningsreglene strider mot EØS-avtalen. I sitt svarbrev av 31. januar i år avviser Finansdepartementet at det foreligger traktatbrudd. Departementet opplyser likevel at det vurderes endringer i rentebegrensningsreglene, herunder en sikkerhetsventil i tråd med ESAs uttalelse. ESA kan nå enten avvente de varslede endringene eller velge å bringe saken inn for EFTA-domstolen.

Bakgrunn

ESA åpnet formell sak mot Norge i brev til Finansdepartementet av 4. mai 2016, hvor de norske rentebegrensningsreglene ble vurdert å være i strid med EØS-avtalens regler om fri etablering.

Saken ble konkludert fra ESAs side i en grunngitt uttalelse av 25. oktober 2016, hvor ESA opprettholdt sitt standpunkt om at de norske rentebegrensningsreglene utgjorde en indirekte diskriminering og en ulovlig forskjellsbehandling av norske og utenlandske EØS-selskaper. Begrunnelsen var i korte trekk at norske selskap i skattekonsern kan benytte seg av reglene om konsernbidrag for å dempe effekten av rentebegrensningsreglene, i motsetning til konsern som også omfatter selskap i EØS-land. Etter ESAs syn virker reglene dermed diskriminerende og hindrer fri etablering.

Finansdepartementet: Ingen restriksjon

Finansdepartementet har i brev av 31. januar tatt til motmæle mot ESAs grunngitte uttalelse.

Finansdepartementet bemerker at ESA har konkludert med at det er rentebegrensningsreglene i kombinasjon med konsernbidragsreglene som fører til en gunstigere behandling av norske selskap. Departementet forstår dermed uttalelsen slik at det ikke er rentebegrensningsreglene som sådan som utgjør en restriksjon, men at det er effekten som oppstår i samspillet med konsernbidragsreglene som er funnet EØS-stridig.

Departementet hevder at ESA ikke tar hensyn til dette i vurderingen av om reglene medfører at det foreligger en mindre gunstig behandling av en grenseoverskridende situasjon. ESA har i sin uttalelse sammenlignet et norsk selskap som betaler renter på et lån til et konsernselskap i en annet EØS-stat med et norsk selskap som betaler renter til et konsernselskap i Norge. Som en følge av at kun norske selskaper kan benytte konsernbidragsreglene til å dempe effekten av rentebegrensningsreglene, vil disse ha en fordel sammenlignet med selskaper i andre EØS-land. ESA konkluderer derfor med at det foreligger en restriksjon på etableringsfriheten.

Etter departementets syn tilsier imidlertid ESAs konklusjon om at det er regelsettene i kombinasjon som utgjør restriksjonen, at situasjonene som skal sammenlignes er på den ene siden et norsk konsern som benytter seg av egenkapitalfinansiering gjennom konsernbidrag og på den andre siden et grenseoverskridende konsern som benytter lånefinansiering. Departementet anfører at dette ikke utgjør sammenlignbare situasjoner, grunnet forskjellene mellom egenkapital- og lånefinansiering. Etter departementets oppfatning medfører reglene dermed ingen forskjellsbehandling, og heller ingen restriksjon på etableringsfriheten.

Departementet legger endelig til grunn at en eventuell restriksjon følger av konsernbidragsreglene snarere enn rentebegrensningsreglene, og at en slik restriksjon er akseptert i EU-/EØS-retten.

Finansdepartementet: En eventuell restriksjon kan rettferdiggjøres

Forutsatt at det foreligger en restriksjon på etableringsfriheten, hevder departementet at restriksjonen kan forsvares med behovet for å beskytte en balansert fordeling av beskatningsretten og behovet for å motvirke skatteunndragelse. Departementet legger til grunn at dette også er ESAs syn, men at ESA mener de norske reglene går lenger enn det som er nødvendig for å nå målet, og dermed ikke er proporsjonale.

Etter ESAs syn vil rentebegrensningsreglene være proporsjonale i den grad de bare får anvendelse på rent kunstige arrangementer («wholly artificial arrangements»). Departementet anfører imidlertid at det er konsernbidragsreglene som i dette tilfellet utgjør restriksjonen, og at et vilkår om at disse kun skal ramme rent kunstige arrangementer ikke vil være i tråd med rettspraksis. Departementet fastholder dermed at rentebegrensningsreglene ikke er i strid med EØS-avtalen.

Endringer i rentebegrensningsreglene

Finansdepartementet opplyser i tillegg at det vil bli foreslått endringer i rentebegrensningsreglene. Blant endringene som vurderes er en utvidelse av anvendelsesområdet for rentebegrensningsreglene til også å omfatte renter betalt til andre enn nærstående. Samtidig skal regelsettet i størst mulig grad sikre at renter på ordinære lån forblir fradragsberettigede (sikkerhetsventilen). Ved utarbeidelsen av sikkerhetsventilen vil departementet se hen til rentebegrensningsreglene som er utarbeidet i BEPS-prosjektet og av EU.

Det er foreløpig ikke satt noen frist for når regelendringene skal tre i kraft, men departementet tar sikte på å sende ut en høringsuttalelse våren 2017. Forslag om endringer forventes å bli presentert i forbindelse med regjeringens forslag om statsbudsjett for 2018.

Dersom staten og ESA ikke kommer til enighet etter Finansdepartementets tilsvar, har ESA mulighet til å stevne staten for EFTA-domstolen med påstand om at det foreligger brudd på EØS-avtalen.

Et tap i denne saken kan få betydning for ligningen for inntektsårene fra og med 2014. Vi anbefaler at selskapene som er rammet vurderer å anmode om endring av ligning for inntektsårene 2014 og 2015, og å ta forbehold for 2016, og på den måten holde ligningen åpen til saken får sin endelige avklaring.

                                                      ***

Dette blogginnlegget er skrevet av Camilla Fingarsen og Sander Seeberg.