<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Finansdepartementets forslag til endring i konsernbidragsreglene

Compliancefinans ‹ Tilbake til artikler

Det foreslås at konsernbidragsreglene utvides til å omfatte konsernbidrag til dekning av endelig tap i et utenlandsk datterselskap som er bosatt i en EØS-stat. Endelig tap oppstår når det utenlandske datterselskapet har uttømt enhver mulighet til å utnytte tapet. Forslaget er i stor grad en juridisk bekreftelse av rettstilstanden etter avgjørelsen fra EFTA-domstolen i Yara-saken (dom av 17. september 2017).

Reglene om konsernbidrag er basert på skatteloven, og har til hensikt å skape skattemessig nøytralitet. Skattemessig nøytralitet betyr at et aksjeselskap kan kreve fradrag for konsernbidrag som er betalt til et annet selskap i samme konsern. For å kunne bruke konsernbidrag er det krav om mer enn 90 prosent eierandel og at selskapene som deltar i konsernbidraget tilhører samme konsern i henhold til definisjonen i aksjeloven for å ha rett til fradrag for konsernbidrag. At aksjelovens definisjon av konsern må være oppfylt, betyr at eierkravet er oppfylt ved både direkte og indirekte eierskap.

I henhold til de skattemessige reglene om konsernbidrag kan selskap i samme konsern overføre midler og utjevne skattemessige resultater ved hjelp av konsernbidrag. Etter dagens regler gjelder konsernbidragsreglene bare overføringer mellom norske selskap eller sammenslutninger. I en rådgivende uttalelse av 13. september 2017 kom EFTA-domstolen til at begrensningene til norske selskap bryter EØS-avtalens regler om etableringsfrihet i tilfeller der det foreligger et «endelig tap» i et utenlandsk datterselskap.

I samsvar med EFTA-domstolens uttalelse har Høyesterett i en dom avsagt 28. januar 2019 (Yara-dommen), lagt til grunn at det må innfortolkes et unntak i begrensningen til norske selskap i tilfeller der det foreligger et endelig tap i et utenlandsk datterselskap.

En tilgang til fri bruk av konsernbidrag over landegrensene, ville gi multinasjonale selskaper stor frihet til selv å bestemme hvilken prosentandel av overskudd opptjent i Norge som skal beskattes her. Det ville gi en mulighet til å redusere det norske skattegrunnlaget ved å flytte overskudd fra Norge til land med lavere beskatning. For å beskytte det norske skattefundamentet er det nødvendig å opprettholde det generelle prinsippet om at konsernbidragsreglene bare skal gjelde mellom norske selskap.

Den 13. august 2019 sendte Finansdepartementet ut et forslag til endringer i konsernbidragsreglene på høring. Forslaget innebærer en begrenset fradragsrett for konsernbidrag fra et norsk selskap til et utenlandsk datterselskap. Reglene foreslås utvidet til å omfatte konsernbidrag til dekning av endelig tap i et utenlandsk datterselskap som er er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land. Forslaget er i stor grad en lovfesting av rettstilstanden etter EFTA-domstolens avgjørelse i Yara-saken (dom av 17. september 2017).

Det er to vilkår som må være oppfylt for at et tap skal anses som endelig. For det første må det utenlandske datterselskapet ha utnyttet mulighetene det har i hjemstaten til å kreve fradrag for tap i den berørte perioden og tidligere perioder, om nødvendig ved å overføre tapene til tredjemann, eller ved å føre tapene til fradrag i datterselskapets overskudd fra tidligere perioder. For det andre må det ikke være noen mulighet for det utenlandske datterselskapet til at dets underskudd i bostedsstaten kan utnyttes for fremtidige perioder enten av datterselskapet selv eller av tredjemann. Det er det hjemmehørende morselskapet som må godtgjøre at disse vilkårene er oppfylt.

Forslaget skal ikke gi større fradragsrett enn det som gjelder for konsernbidrag mellom norske selskap eller det som følger av EU/EØS-domstolenes praksis. På denne måten følger forslaget opp Norges forpliktelser i henhold til EØS-avtalen og adresserer samtidig behovet for å beskytte det norske skattegrunnlaget.

Det tas sikte på at forslaget får virkning fra og med inntektsåret 2019. Høringsfristen er 13. november 2019.

Aija Rusina

Aija Rusina

Jeg heter Aija Rusina og jeg jobber som Senior Associate i Advokatfirmaet PwC. Jeg jobber mest med internasjonal og nasjonal bedriftsbeskatning og internprising av multinasjonale selskaper. Jeg begynte å jobbe i PwC i august 2019 etter fullført doktorgrad ved Norges Handelshøyskole. I doktorgradsavhandlingen undersøkte jeg multinasjonale firmaers overskuddsflytting, skatteparadiser og hvordan aksjemarkedet reagerer på virksomhetenes skatteunngåelse og regelverket for å begrense overskuddsflyttingen. Jeg har tidligere jobbet med revisjon, finansiell analyse og kapitalforvaltning. Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål, kommentarer eller innspill.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Økonomiske substanskrav innført av «skatteparadiser»

I desember 2017, i forbindelse med OECDs arbeid med å motvirke skadelig skattepraksis under Base Erosion and Profit Shifting-programmet, ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Når er reisetid arbeidstid?

Etter at Høyesteretts dom falt i den mye omtalte Reisetidssaken i fjor, har både partene i arbeidslivet og arbeidsrettsmiljøet i Norge vært ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Havbruksskatteutvalget foreslår 40 % grunnrenteskatt

Utvalget som har vurdert beskatning av oppdrettsnæringen har overlevert sin NOU til finansministeren, blant annet med forslag om innføring ...

Les artikkelen