<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Hoppe til hovedinnhold
Norges skatteblogg

Norges skatteblogg – om skatter, avgifter
   og forretningsjus

Norges skatteblogg - om skatter, avgifter og forretningsjus

Finansnæringen – ingen skattejakt i 2016? Statsbudsjettet 2016

Av Eystein Anders Aarseth , 16. oktober 2015

PwC

Skattereglene for finansnæringen har vært et hett tema det siste året, men regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 medfører ikke mange store endringer. Imidlertid kan oppfølgingen av Scheel-utvalgets rapport i skattemeldingen gi en pekepinn på hva som kan forventes i nær fremtid.

Selskaper i finanssektoren er omfattet av de generelle reglene i skatteloven, men på enkelte punkter er det også særlige regler. Regjeringens forslag og vurderinger i Statsbudsjettet for 2016 og skattemeldingen som kom samtidig, får betydning for både de generelle og spesielle skattereglene som gjelder for aktører innenfor finanssektoren.

Av de skattereglene som særskilt gjelder for finanssektoren, er det særlig to viktige spørsmål som er vurdert; tidfesting av investeringer i finansielle instrumenter for banker og skattemessig fradrag for forsikringstekniske avsetninger.

Tidfesting - finansielle instrumenter i banker, mv.

Som utgangspunkt gjelder realisasjonsprinsippet som tidfestingsregel i skatteretten, dvs. at en fordel blir beskattet som inntekt på det tidspunktet skattyteren får en ubetinget rett til fordelen, og kostnader skal fradragsføres når man får en ubetinget forpliktelse til å dekke eller innfri den.

Realisasjonsprinsippet gjelder også som tidfestingsregel for gevinst og tap på finansielle instrumenter. Scheel-utvalget la til grunn i sin rapport at realisasjonsbasert beskatning bør være hovedregelen, men utvalget mente det burde vurderes om det skal legges til grunn et markedsverdiprinsipp for gevinster og tap på finansielle instrumenter i banker mv. En slik endring vil medføre at verdiendringer på slike investeringer vil bli beskattet løpende hvert år, istedenfor først det året investeringen blir realisert.

Departementet uttaler i skattemeldingen at realisasjonsbeskatning bør være hovedprinsipp for tidfesting, og at eventuelle unntak for en type næringsvirksomhet må begrunnes i særlige hensyn. Departementet mener at det ikke foreligger slike særlige hensyn for endret tidfesting for finansielle instrumenter i banker mv. og at realisasjonsprinsippet derfor fortsatt bør gjelde for slike investeringer.

Fradrag for forsikringstekniske avsetninger

Forsikringsselskaper får i dag skattemessig fradrag for avsetning til forsikringsfond eller annet fond som er nødvendig for å dekke eller sikre forpliktelser overfor de forsikrede. Innføring av Solvens II i norsk rett fra 1. januar 2016, vil medføre endrede krav til selskapenes kapital og avsetninger. På denne bakgrunn er det tidligere foreslått å endre denne regelen om skattemessig fradrag for forsikringstekniske avsetninger.

På grunnlag av merknader som kom inn under høringsrunden har departementet besluttet å bruke mer tid på saken før det fremmes forslag om nye regler. Beregning av skattemessig fradrag for forsikringstekniske avsetninger for 2016, skal derfor baseres på gjeldende avsetningsregler for 2015. Se eget blogginnlegg om dette.

Det foreslås i tillegg endringer i en rekke alminnelige skatteregler som vil få betydning for finanssektoren. Vi nevner noen av de viktigste her:

Endring i skattesats

For at det skal bli mer attraktivt å gjøre investeringer i Norge foreslo Scheel-utvalget å redusere skattesatsen for selskaper ned mot 20 %. Regjeringen har foreslått at den generelle skattesatsen blir satt ned fra 27 % til 25 % fra og med 2016. Endringen i skattesats gjelder alle typer skattytere, inkludert selskaper innenfor finansbransjen. Endringene er i tråd med den internasjonale utviklingen og nærmere skattenivået i våre naboland.

Departementet tar videre sikte på å redusere skattesatsen ytterligere ned til 22 % i løpet av perioden 2016-2018. Ytterligere reduksjoner i skattesatsen vil bli vurdert i lys av den internasjonale utviklingen.

Nye regler for beskatning av verdipapirfond

Etter gjeldende regler kvalifiserer investeringer i aksjefond (dvs. fond som eier minst en aksje) som objekt under fritaksmetoden, og avkastning fra slike fond beskattes som aksjeinntekt. Inntekt fra investeringer i et fond som består både av aksjer og obligasjoner kan derfor i praksis bli helt skattefrie for investorer som nyter godt av fritaksmetoden, selv om en stor andel av inntektene i fondet er renter. Avkastning fra investeringer i obligasjonsfond (rene rentefond) kvalifiserer ikke som objekt under fritaksmetoden, og blir beskattet som ordinær renteinntekt. Utdelinger til andelseierne er fradragsberettiget ved ligningen av obligasjonsfond.

Det er nå foreslått nye regler for beskatning av verdipapirfond. Etter de foreslåtte reglene blir det ikke det samme skillet mellom investeringer i aksjefond og obligasjonsfond. Alle investeringer i slike verdipapirfond vil bli beskattet etter de samme regler, og vil som utgangspunkt kunne omfattes som objekt under fritaksmetoden. Det må foretas en fordeling av inntektene fra fondet som renter og avkastning av aksjer. Fordelingen skal gjøres forholdsmessig ut fra verdien av aksjene i fondet.

Dersom andelen aksjer i verdipapirfondet er mindre enn 20%, vil hele inntekten likevel bli beskattet som ordinær renteinntekt. Tilsvarende vil inntekten fra et verdipapirfond hvor aksjeandelen overstiger 80% bli ansett som aksjeinntekt i sin helhet. Verdipapirfondet vil få fradrag for utdelingen i den grad avkastningen beskattes som renteinntekt hos andelseieren. 

Les gjerne mer om disse regelendringene og problemstillinger knyttet til beregning av andel aksjer i fondet, skattlegging av andelseierne, kildeskatt, innberetning og dokumentasjonsplikt og ikrafttredelse av reglene i dette blogginnlegget.

Beskatning av utbytte fra hybride instrumenter

Utbytte fra norske aksjer, aksjefond, mv. beskattes i dag med 0 % eller 0,81 % dersom investoren er omfattet av fritaksmetoden (dvs. aksjeselskap, sparebanker, aksjefond, mv.). Dette gjelder også i hovedsak utbytte fra tilsvarende utenlandske selskaper, så langt selskapet ikke er hjemmehørende i lavskatteland utenfor EØS eller hjemmehørende i lavskatteland innenfor EØS uten substans i hjemstaten.

Et hybrid instrument er et finansielt instrument som har trekk av både egenkapital og gjeld. Den skattemessige behandlingen av et instrument som klassifiseres som et lån i selskapets hjemstat, mens det på grunnlag av norske regler vil bli klassifisert som egenkapital, vil kunne bli underlagt en asymmetrisk skattemessig behandling. En slik hybridinvestering kan medføre at utbyttetransaksjonen blir fradragsført som rentekostnad i selskapets hjemstat, mens det er ansett som skattefritt utbytte under fritaksmetoden for investoren i Norge. Formålet med fritaksmetoden er å unngå kjedebeskatning. Kjedebeskatning oppstår imidlertid ikke i tilfeller hvor det utdelende selskapet gis fradrag for utdelingen. Departementet ønsker å forebygge en slik dobbel ikke-beskatning. På bakgrunn av Scheel-utvalgets rapport, utviklingen i EU og OECDs BEPS prosjekt, har regjeringen derfor foreslått å innføre en bestemmelse som avskjærer bruken av fritaksmetoden i den utstrekning et utdelende selskap gis fradrag for utdelingen. 

For en norsk investor kan det være vanskelig å få tilgang til tilstrekkelig informasjon for å avgjøre om vilkårene for å oppnå fritak for beskatning på utbytte i Norge er oppfylt. Det nye vilkåret kan medføre en betydelig dokumentasjonsbyrde i tilfeller hvor en norsk investor har en liten eierandel i investeringsobjektet, for eksempel investorer i Private Equity fond som skal deltakerlignes i Norge. I slike tilfeller har investoren normalt ikke oversikt over hvordan alle porteføljeselskaper er finansiert. 

Andre endringer i fritaksmetoden

Inntekter fra aksjer mv. i selskaper som er hjemmehørende utenfor EØS er bare omfattet av fritaksmetoden dersom kravene til eierandel og eierperiode er oppfylt. Scheel-utvalget foreslo at disse kravene skulle oppheves som en forenkling av reglene. Departementet er enig i at det skal vurderes nærmere hvorvidt kravene til eierandel og eiertid skal oppheves. 

For at utenlandske selskaper skal omfattes av fritaksmetoden må det tilsvare en norsk selskapstype som er omfattet av fritaksmetoden. Vurderingen av «tilsvarende» vilkåret har i praksis vært utfordrende. Scheel-utvalget mener at reglene bør forenkles, og foreslår at det utredes mulige løsninger der selskap hvor eierne har begrenset ansvar for selskapets forpliktelser, omfattes av fritaksmetoden. Departementet uttaler at det vil vurdere slike løsninger med sikte på å forenkle reglene.

Videre uttaler departementet også at andre endringer i fritaksmetoden skal vurderes nærmere for å motvirke uønskede tilpasninger, herunder fritaksmetodens tilpasning til EØS-retten. 

Fradragsberettigede kostnader under fritaksmetoden

Kostnader som er pådratt for å erverve inntekter som er omfattet av fritaksmetoden er fradragsberettiget etter den spesielle regelen i skatteloven § 6-24. Det gjelder imidlertid et unntak for ervervs- og realisasjonskostnader. Rekkevidden av dette unntaket har i praksis vært noe uklar, herunder hvorvidt kostnader til erverv eller realisasjon som ikke blir gjennomført er omfattet. I statsbudsjettet foreslår departementet å endre ordlyden i lovbestemmelsen, slik at det uttrykkelig kommer frem at unntaket gjelder «uavhengig av om erverv eller realisasjon gjennomføres». Etter departementet sitt syn er dette kun en presisering av gjeldende rett, og ingen endring i praksis. Vi er ikke enig i at dette kun er en presisering. Spørsmålet er for tiden oppe til behandling i domstolene, og det foreligger en tingrettsdom hvor slike kostnader ble ansett fradragsberettiget. Dommen er påanket, men hvis forslaget til lovendring går gjennom vil resultatet kun få historisk interesse. 

Utveksling av opplysninger om tredjeparter - FATCA 

USA og Norge har tidligere inngått en avtale om utveksling av skatterelevante opplysninger fra finansinstitusjoner for å forhindre skatteunndragelser ved grenseoverskridende overdragelser. Som følge av avtalen er det nødvendig med enkelte endringer i reglene i ligningsloven om opplysningsplikt knyttet til tredjeparter. 

Departementet har foreslått at de tidligere og de nye reglene om tredjeparters opplysningsplikter samles i ligningsloven § 5-3. Denne foreslåtte bestemmelsen angir blant annet hvilke enheter og institusjoner som har opplysningsplikt, hvilke opplysninger som skal rapporteres, hvilke subjekter som omfattes, hvordan opplysningene skal gis. I tillegg foreslås det en særlig bestemmelse som tar sikte på å hindre omgåelse av reglene. 

Kildeskatt på utbytte, renter og royalty

Norge har kildeskatt på utbytte til aksjonærer som er hjemmehørende i utlandet. Scheel-utvalget foreslo at kildeskatt på utbytte skulle oppheves, unntatt i tilfeller hvor mottakeren er hjemmehørende i lavskatteland. 

Departementet har i sin vurdering påpekt at oppheving av kildeskatt på utbytte vil kunne ha en positiv effekt på investeringene i Norge, men det frykter at Norge kan bli et gjennomstrømningsland for utbytteinntekter. Etter departementets syn vil ikke en avgrensning mot lavskatteland være tilstrekkelig, da en i gjennomstrømmingstilfeller også kan strukturere inntektene hjem til et høyskatteland. Departementet foreslår å beholde reglene om kildeskatt på utbytte. 

Scheel-utvalget foreslo videre å innføre en internrettslig hjemmel for å trekke kildeskatt på renter og royalty betalt til mottakere hjemmehørende i utlandet. Departementet er positive til dette, og vil sende et forslag om å innføre kildeskatt på renter og royalty på høring. Beskatningsretten til kildeskatt på renter og royalty er imidlertid begrenset i mange av Norges skatteavtaler. Dette vil medføre at innføring av slik kildeskatt har størst betydning for betalinger som går til selskaper hjemmehørende i stater som Norge ikke har skatteavtale med. 

Endringer i rentebegrensningsregelen

Fra og med inntektsåret 2014 ble det innført regler om å begrense fradrag for gjeldsrenter når långiver og låntaker er nærstående. Departementet har foreslått å skjerpe rentebegrensningsreglene og vil i tillegg vurdere ytterligere endringer. 

Rentebegrensningsreglene gjelder ikke for finansinstitusjoner da inntektsgrunnlaget i næringen gjør regelen uegnet til å motvirke overskuddsflytting. Ved innføringen av reglene ble det imidlertid tatt forbehold om at det kunne bli aktuelt å innføre egne fradragsbegrensninger for finansinstitusjoner, noe som også Scheel-utvalget viste til i sin rapport. Det er imidlertid ikke foreslått innføring av rentebegrensningsregler for finansinstitusjoner. Departementet foreslår heller ikke at egne fradragsbegrensningsregler for finansinstitusjoner skal vurderes nærmere.

Interesseområder: Næringsbeskatning

Dele artikkelen:

Eystein Anders Aarseth

Eystein Anders Aarseth

Mitt navn er Eystein Aarseth og jeg jobber som advokatfullmektig i PwC. Her har jeg jobbet siden 2010 etter jeg var ferdig med mine jusstudier i Bergen og i Auckland i New Zealand. Mitt arbeidsfelt er nasjonal og internasjonal selskapsbeskatning, med særlig fokus på finansnæringen.

Ta gjerne kontakt med meg dersom du har kommentarer, spørsmål eller innspill til mine blogginnlegg, eller om du har behov for skattebistand.


eystein.aarseth@pwc.com
Du finner meg på:

Kommentere

Følg bloggen

Skribenter