<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Finansskatten – usikkerhet og tilpasningsmuligheter

bjornar-elverhoy.jpg ‹ Tilbake til artikler

bjornar-elverhoy.jpg

Regjeringen har foreslått å innføre en ny finansskatt fra 1. januar 2017. Det er fortsatt stor usikkerhet omkring hvem og hva denne skatten vil ramme. De foreslåtte reglene åpner for tilpasninger.

Regjeringens forslag

I statsbudsjettet forslo regjeringen en todelt finansskatt. Det ene elementet er 5 % avgift på lønn til ansatte, og dette elementet skal beregnes med utgangspunkt i grunnlaget for arbeidsgiveravgift. Det andre elementet er en forhøyet selskapskatt for finansforetak; satsen blir stående på 25 % for finansforetak, mens den for andre settes ned til 24 %.

Finansskatten har som formål å skattlegge foretak som driver finansiell virksomhet som er unntatt fra merverdiavgift etter det såkalte «finansunntaket».

Hvem rammes av finansskatten?

Finansdepartementet har angitt de «finansskattepliktige» til å omfatte alle foretak som i hovedsak driver med aktivitet innen finansierings- og forsikringsområdet. Dette er blant annet:

  • Banker
  • Verdipapirfond, investeringsselskaper ol.
  • Aktive eierfond
  • Annen finansieringsvirksomhet og kredittgivning
  • Forsikring, pensjonskasser, gjenforsikring

Departementet har knyttet avgrensningen av de skattepliktige opp mot Statistisk Sentralbyrås «Standard for næringsgruppering SN2007, næringsområde K». 

«70 % - regelen»

Et viktig unntak fra plikten til å svare finansskatt gjelder for foretak der minst 70 % av aktiviteten er merverdiavgiftspliktig. Denne «70 % - regelen» vil være et viktig grunnlag for å unngå finansskatt.

Det er ikke alltid sammenfall mellom å være klassifisert som finansforetak i næringsgruppe K, og det å være omfattet av merverdiavgiftsunntaket for finansielle tjenester. Mange av tjenestene i denne næringsgruppen vil isolert sett være merverdiavgiftspliktige. Dette gjelder f.eks. skadeoppgjør, investeringsrådgivning, leasing, etc. Høyt innslag av slike merverdiavgiftspliktige tjenester vil altså kunne lede til unntak fra finansskatt.

«30 % - regelen»

Et annet viktig unntak fra finansskatt gjelder for virksomheter der lønnskostnadene knyttet til finansielle aktiviteter ikke overstiger 30 % av totale lønnskostnader. Der denne «30 % - regelen» kommer til anvendelse, slipper foretaket finansskatt. Unntaket legger opp til en nærmere vurdering og kartlegging av de ansattes «K-aktiviteter» og andre aktiviteter. Dersom foretaket har over 30 % «K-aktiviteter», skal det svares finansskatt på den totale arbeidsstokkens timer.

Har bedriften «K-aktiviteter»?

Departementet har presisert at finansskatten skal omfatte virksomheter med ansatte som utfører aktiviteter som omfattes av det nevnte næringsområde K. Det blir derved spørsmål om hvilke ansatte som utfører «K-aktiviteter». Dette spørsmålet vil ikke alltid være helt opplagt å svare på, og i noen tilfeller kan det kreves en nærmere kartlegging av arbeidsoppgavene til de ansatte. Departementet har presisert at det ikke er avgjørende hvilken næringskode virksomheten er registrert med i Enhetsregisteret. Vurderingen skal skje på grunnlag av hver enkelt aktivitet.

Alternativ utforming av finansskatten

Forrige uke kunne vi lese i mediene at opposisjonen på Stortinget foreslår en alternativ utforming av den nye finansskatten. Det foreslås her å droppe det ene elementet med finansskatt på 5 % knyttet til ansatte, og heller innføre en høyere skatt (26,5 %) på overskuddet. Tanken later til å være at statskassen på denne måten skal få inn de samme 1,8 milliardene som regjeringens statsbudsjettforslag forutsatte.

Formålet med denne alternative modellen synes å være distriktspolitisk. Opposisjon frykter at en finansskatt beregnet på grunnlag av ansatte (arbeidsgiveravgift) vil stimulere til færre ansatte, og derved ramme arbeidsplasser i distriktene.

Hvordan blir finansskatten?

Det er knapt to måneder til Norge kan få finansskatt. Som vi ser er det betydelig usikkerhet omkring hvordan denne skatten vil bli utformet. Det ser ut til å bli en del tautrekking mellom regjeringens og opposisjonens forslag til finansskatt i ukene fremover.

Uansett utfall, ser imidlertid to ting ut til å være sikkert. Vi vil få en finansskatt fra 1. januar, og denne skal erstatte manglende merverdiavgift i finansiell sektor.

Usikkerhet og tilpasningsmuligheter?

Slik forslaget fra Regjeringen ligger på bordet i dag, vil det være en rekke tilpasningsmuligheter som kan dempe virkningene av finansskatten. Det foreslåtte regelverket innbyr f.eks. til visse omstruktureringer for å få mest mulig ut av unntaksbestemmelsene.

Finansdepartementets forslag reiser en rekke tolkningsspørsmål om hvor langt den nye plikten til å svare finansskatt vil rekke. Så vidt vi forstår er det foreløpig ikke planlagt å komme med nærmere retningslinjer om regelverket. Dette vil gjøre etterlevelsen utfordrende, samtidig som det åpner for forskjellige tilpasningsmuligheter.

Bjørnar Elverhøy Michaelsen

Bjørnar Elverhøy Michaelsen

Jeg heter Bjørnar Elverhøy Michaelsen og jobber som advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg jobber til daglig med å bistå næringsdrivende med rådgivning om merverdiavgift. Dette er et område med et komplisert regelverk, stadige lovendringer og omfattende praksis. Det er fort gjort å gjøre feil som fører til betydelige kostnader.

Jeg har lang og bred erfaring innen merverdiavgift, og kan bidra med profesjonell bistand knyttet til merverdiavgiftsmessige utfordringer. Målet mitt er å gi råd som bidrar til å spare unødige kostnader, og til å skape verdier hos virksomhetene. De siste årene har jeg opparbeidet meg betydelig erfaring med momsutfordringer innen næringseiendom og finansiell sektor.

Ta gjerne kontakt med meg for en hyggelig og uforpliktende prat om moms!

Bjørnar is an experienced VAT specialist and he gives advice on national VAT issues.

Bjørnar has special expertise in tax issues related to real property, including rental operations, property development, construction, purchase and sale. Bjørnar assists with questions related to mapping of the business, review rental conditions, review of rental contracts, compliance with documentation requirements, deduction of input VAT, preparation of cost allocation rules, formal requirements for the issuance of invoices, accrual of VAT etc. Bjørnar can also help with information and advice on adjustment rules that apply to property.

Bjørnar has extended experience within the FS sector dealing with VAT aspects especially of insurance companies, banks and leasing companies. Items like pro-rata calculation, optimization of tax exemptions especially within outsourcing structures are included.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Store endringer i mva- justeringsreglene for utleie og leasing av personkjøretøy - forventet i kraft fra 1. juli 2024

Finansdepartementet har sendt på høring et forslag til endringer i merverdiavgiftsloven som har til uttalt hensikt å “gjøre reglene mer ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Utleie av fast eiendom til private og kommunale barnehager - Norge klaget inn til ESA

Norge er klaget inn til EFTAs overvåkningsorgan, ESA, da Klager mener at ulik mva-status for utleier av fast eiendom til kommunale og ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Hva må du vite om SAF-T regnskap hvis du driver virksomhet i Norge fra utlandet (med eller uten mva-representant)?

Om du som utenlandsk næringsdrivende driver skatte- og/eller avgiftspliktig virksomhet i Norge, har du bokføringsplikt etter ...

Les artikkelen