<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Hoppe til hovedinnhold
Norges skatteblogg

Norges skatteblogg – om skatter, avgifter
   og forretningsjus

Norges skatteblogg - om skatter, avgifter og forretningsjus

Statsbudsjettet 2016: Foreslåtte endringer på personbeskatningsområdet

Av Therese Karoline Larsen , 7. oktober 2015

Skatteklagenemda

Økt toppskatt, redusert skatt på alminnelig inntekt, innstramming for aksjeinntekter, endringer i skattereglene for bil, for øvrig mindre justeringer. Det var kort oppsummert. I dette blogginnlegget får du flere detaljer om de foreslåtte endringer i Statsbudsjettet for 2016 og Regjeringens tanker om skattereform på personskatt- og lønnsområdet.

Satser og innslagspunkter - inntektsskatt

  • Skattesatsen på alminnelig inntekt foreslås redusert fra 27 % til 25 % både for personer og selskaper.
  • Det foreslås en økning av skatten på personinntekt (brutto lønn, næringsinntekt fra selvstendig næringsvirksomhet og pensjon) ved at toppskatten erstattes med en ny trinnskatt på personinntekt. Beskatningsgrunnlaget endres altså ikke, men innslagspunkter og satser endres. For 2015 er første innslagspunkt i toppskatten 550.550 kroner. Trinnskatten slår inn allerede på bruttoinntekter fra 158.800 kroner med en sats på 0,8 %, med en trinnvis økning i satser:
Innslagspunkt Sats (2015)
Kr 158.800 - 224.900 0,8 % 0
Kr 224.900 - 565.400 1,6 % 0
Kr 565.400 – 909.500 10,6 % 9 % fra kr 550.550 – 885.600 
Kr 909.500 -  13,6 % 12 % fra kr 885.600 - 
  • Endringsforslagene innebærer følgende endringer i marginal skattesats:
  2015 2016
Lønn 47,2 % 46,8 %
Pensjon 44,1 % 43,7 %
Næringsinntekt 50,4 % 50,0 %


Formueskatten

Det er foreslått følgende endringer i formuesskatten:

  • Satser

Ikke helt uventet går Regjeringen inn for å kutte ytterligere i formuesskatten med virking fra og med inntektsåret 2016. Regjeringen foreslår å redusere den statlige satsen i formuesskatten med 0,05 prosentenheter. Samlet formuesskattesats (inkludert den kommunale satsen) blir dermed 0,8 % (0,85 % for 2015). I tillegg foreslås det å øke bunnfradraget i formuesskatten fra 1,2 mill. kroner til 1,4 mill. kroner (2,8 mill. kroner for ektepar).

  • Fast eiendom

Regjeringen foreslår å øke ligningsverdien av sekundærboliger og næringseiendom til 80 % av beregnet markedsverdi (70 % i 2015). Det foreslås ingen endringer i reglene for verdsettingen av primærbolig og fritidseiendom.

Fradrag

Følgende endringer er foreslått i dagens fradragsregler:

  • Den øvre grense i minstefradraget i lønnsinntekt økes fra 89.050 kroner til 91.450 kroner. Den øvre grense i minstefradraget i pensjonsinntekt økes fra 72.200 kroner til 73.600 kroner.
  • Personfradraget øker i klasse 1 fra 50.400 kroner til 51.750 kroner og i klasse 2 fra 74.250 kroner til 76.250 kroner.
  • Bunnbeløpet i reisefradraget økes fra 16.000 kroner til 22.000 kroner.
  • Det innføres en ny modell for fastsettelse av normrenten for beregning av fordel ved rimelig lån i arbeidsforhold som bedre speiler nivået for renter i det alminnelige rentemarkedet.
  • Samlede sparebeløpet i BSU-ordningen økes fra 200.000 kroner til 300.000 kroner. Maksimalt årlig fradrag er uendret (5.000 kroner).
  • Særfradraget for enslige forsørgere økes fra 48.804 kroner til 49.800 kroner.
  • Maksimalt skattefradrag for pensjonister reduseres fra 30.800 kroner til 29.980 kroner, og innslagspunktene for nedtrapping i trinn 1 og trinn 2 i skattefradraget for pensjonister økes. På grunn av foreslåtte endringer i skattesats opprettholdes dermed grensen for å betale inntektsskatt på pensjonsinntekt på om lag dagens nivå.
  • Fradragsretten for ulegitimerte småutgifter oppheves.
  • Skattefri nettoinntekt i reglene for skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt økes fra 135.700 kroner til 139.400 for enslige og fra 124.800 kroner til 128.150 kroner for gifte.

I Meld. St. 4 om skattereform fremlagt i dag diskuterer Regjeringen en rekke fradrag. Utgangspunktet er at Regjeringen er av den oppfatning at inntektsskattegrunnlaget bør fastsettes slik at det er best mulig samsvar mellom skattepliktig inntekt og den faktiske avkastningen av arbeid og kapital. Det konkluderes ikke, og det foreslås heller ikke noe konkret, men det ligger i kortene at dette nok er noe man vil komme tilbake til.

Endringer i reglene for bilbeskatning

Tidligere i år hadde vi en blogg om forslag til endringer i reglene for bilbeskatning: http://blogg.pwc.no/skattebloggen/jaaaaaa-til-forenklinger-av-firmabilreglene.

Forslaget er diskutert i dagens budsjettdokument, og Regjeringen følger i stor grad opp forslaget i høringen. Du kan derfor lese vårt forrige blogginnlegg om dette for en oppdatering på forslaget med følgende unntak:

Som nevnt i blogginnlegget er det åpnet for to metoder å hvordan man beskatter yrkesbil (klasse 2-bil som man har et tjenstlig behov for): 1) individuell verdsettelsesmetode, 2) ordinær sjablongmodell. Dokumentasjonskravet ved individuell verdsettelsesmetode vil etter Regjerningen sitt forslag være elektronisk kjørebok.

I høringsnotatet ble det av Skattedirektoratet foreslått at sjablongmetoden for yrkesbiler skulle bygge på sjablongmetoden for firmabiler, men med et fast bunnfradrag i listeprisen på 100 000 kroner. Regjeringen har kommet til at bunnfradraget bør innrettes noe annerledes enn i Direktoratets forslag. I stedet for et fast fradrag fra listeprisen bør beregningsgrunnlaget for fordelen etter den ordinære sjablongmetoden reduseres med 50 %, men maksimalt 150 000 kroner. Dette innebærer at maksimalt bunnfradrag oppnås for biler med et beregningsgrunnlag på minst 300 000 kroner.

Nye regler vil bli fastsatt i forskrift.

Endringer for beskatning av aksjeinntekter

Scheel-utvalget foreslo blant annet å skattlegge utbytter med en skattesats på 41 %. Så langt gikk heldigvis ikke Regjeringen i denne omgang, selv om flere innstramminger foreslås. Mye tyder på at siste ord ikke er sagt i denne saken.

  • Økt beskatning av utbytter

Regjeringen foreslår i dagens budsjettforslag å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 27 % til 25 % fra 2016. Dette vil også omfatte utbytter og gevinster på aksjer. Sett i sammenheng med at redusert skattesats også gjeler på selskapsnivå, er det en risiko for at aksjonærer vil ønske å ta ut utbytter istedenfor lønn. For å motvirke dette, foreslås det en noe hardere beskatning av utbytter sammenlignet med andre kapitalinntekter. Måten dette foreslås gjennomført på er å justere grunnlaget for beskatning av utbytter ved å multiplisere skattegrunnlaget med en oppjusteringsfaktor. Denne er foreslått til 1,15. Målet er å opprettholde dagens skattenivå på utbytter inkludert selskapsskatt. Oppjusteringsfaktoren er foreslått å gjelde for følgende inntekter og fradrag:
- § 10-11 om skatteplikt for utbytte,
- § 10-31 om skatteplikt for gevinst og fradragsrett for tap ved realisasjon av aksjer mv.,
- § 10-42 om tillegg i alminnelig inntekt ved utdeling fra deltakerlignet selskap, og
- § 10-44 om gevinst og tap ved realisasjon av andel i deltakerlignet selskap.

  • Lån til personlig aksjonær

For å motvirke at aksjonærer låner penger fra selskapet istedenfor å ta ut utbytte, foreslås det at selskapers lån til personlig aksjonær skattemessig skal behandles som utbytte. Reglene foreslås også å gjelde lån fra andre konsernselskaper. Det samme gjelder lån til aksjonær via uavhengig part der selskapet stiller sikkerhet mv. Eventuelt nedbetalingsbeløp som tidligere er utbyttebeskattet foreslås behandlet som innbetalt kapital som tillegges aksjens inngangsverdi. Det foreslås enkelte unntaksregler for å forhindre utilsiktede konsekvenser av reglene, eksempelvis vil reglene ikke gjelde for lån tatt opp i ordinære banker hvor låntaker eier mindre aksjeposter i banken.

Beskatning av lån som utbytte innebærer at det ikke vil være noe skattemessig krav på at et slikt lån skal være rentebærende. Dersom det faktisk betales rente, vil slik rente behandles som hhv. skattepliktig inntekt/fradragsberettiget kostnad etter ordinære regler.

Foreslått ikrafttredelsestidspunkt er fra lån som tas opp fra og med 7. oktober 2015, samt saldoøkning på eksisterende lån fra samme tidspunkt.

  • Innstramming av reglene for ekstrabeskatning av renter på lån fra person til selskap

Det foreslås at reglene om ekstrabeskatning av renter på lån fra person til selskap også skal omfatte mengdegjeldsbrev som er gjenstand på omsetning i organiserte marked innen seks måneder etter utsendelsen.

  • Grenseoverskridende aksjeinntekter

Scheel-utvalget drøftet flere endringer for grenseoverskridende aksjeinntekter, men Regjeringen følger ikke konkret opp noen av disse i dagens forslag. Det varsles imidlertid om at NOKUS-reglene vil bli nærmere utredet. Det utelukkes heller ikke at man vil se nærmere på Scheel-utvalgets forslag om å begrense aksjonærmodellens anvendelsesområde i forhold til grenseoverskridende aksjeinntekter (lavskatteland), men at man før dette vurderes nærmere må undersøke de administrative konsekvensene dette vil ha. Gjeldende regler om kildeskatt på utbytte opprettholdes.

Opplysningsplikt for offentlig myndighet om gjeld, renter og penger til gode

Departementet foreslår å utvide opplysningsplikten for offentlige organer etter ligningsloven § 6-3 nr. 2 bokstav a slik at forvaltningsorganer får plikt til å gi opplysninger til Skatteetaten om skattyteres gjeld, renter og beløp til gode med virkning fra inntektsåret 2015. Etteroppgjør og feilutbetalinger med tilbakebetalingskrav er særlig aktuelt for offentlige organer som utbetaler ytelser. Skattyteren slipper med dette å føre beløpene selv og kan dermed benytte ordningen med leveringsfritak.

Nye og bedre kontrollrutiner for å møte problemet med privat konsum i selskap

Departementet og Skattedirektoratet vil jobbe sammen for å vurdere nye kontrollrutiner på dette området.

Interesseområder: Lønn og personskatt

Dele artikkelen:

Therese Karoline Larsen

Therese Karoline Larsen

Jeg heter Therese Karoline Larsen og jeg jobber som advokat og partner i Advokatfirmaet PwC. Mitt spesialområde er alle de skattespørsmål som kan oppstå i arbeidsgiver-/arbeidtakerforhold og for oss som personer. Eksempler på områder jeg jobber mye med er arbeidsgiverplikter som rapportering, forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift, beskatning av lønn og fordeler, representasjon/kundepleie, incentiv- og bonusordninger, naturalytelser, reiseregninger, firmabilbeskatning, arbeid/virksomhet over landegrensene og mye, mye mer. Jeg har jobbet med dette området siden 2002, og jeg har erfaring fra både Oslo likningskontor og Skattebetalerforeningen.

Jeg blogger fordi jeg synes at det jeg jobber med er spennende og jeg elsker jobben min! Jeg vil gjerne dele min entusiasme for mitt fagområde med andre og spre kunnskap videre. Skatteregler trenger også et kritisk øye, noe jeg gjerne gir.


therese.karoline.larsen@pwc.com
Du finner meg på:

Kommentere

Følg bloggen

Skribenter