Forslag om 41 % skatt på eierinntekter - er det en god ide?

Etter mitt syn er Scheelutvalgets forslag om 41 % skatt på eierinntekter treffsikkert hvis formålet er å redusere privatpersoners aksjeinvesteringer. Forslaget er dessverre langt mer inngripende enn det kan synes som ved første øyekast. Les mer om forslaget nedenfor og bedøm selv.

Bakgrunn

Scheelutvalget la frem sitt forslag til endringer skattesystemet 2. desember. Forslaget ble sendt på høring 5. januar med høringsfrist 5. april. Et av forslagene til utvalget er en "ny" skatt på eierinntekter. Med eierinntekter siktes det til aksjeutbytte, utdelinger fra deltakerlignede selskaper og gevinster og tap ved realisasjon av aksjer eller andeler utover skjermingsfradraget.

Det viktigste og mest gjennomgående forslaget til Scheelutvalget er å redusere selskapsskattesatsen fra 27 % til 20 %. En slik reduksjon av selskapsskattesatsen vil redusere den samlede beskatningen av eierinntekter rett og slett fordi selskapet betaler mindre i skatt. For å hente inn tapt proveny ved at skattesatsen på alminnelig inntekt for personer også er foreslått redusert fra 27 % til 20 % er det foreslått å innføre endringer i den progressive beskatningen av lønnsinntekter.

For aksjonærer og eiere som er aktive i virksomheten vil det derfor være mer lønnsomt å omdanne arbeidsinntekt til eierinntekt.

Utvalget omtaler dette som "inntektsskifting"  fordi marginalskattesatsen på lønn (inkludert arbeidsgiveravgift) vil utgjøre 53,7 %, mens totalbeskatningen av eierinntekten bare vil utgjøre 36 % etter en reduksjon av selskapsskattesatsen.

Utvalget erkjenner i noen grad at økt skatt på eierinntekter vil ha visse ulemper som økt risiko for ulovlig omgåelse gjennom privat konsum i selskaper og økt motiv for å flytte ut av Norge. Utvalget mener imidlertid at det er et viktigere hensyn å motvirke inntektsskifting og mer effektivt å redusere selskapsskattesatsen for å stimulere til investeringer i Norge.

Nærmere om forslaget

Skattesats 41 %

Utvalget har lagt til grunn at dagens aksjonær- og deltakermodell med fradrag for skjerming beholdes og at skatten på eierinntekt bør settes så høyt at motivet for inntektsskifting fjernes. Med dette mener utvalget at den samlede skatten på eierinntekter (inkludert selskapsskatt) bør tilsvare marginalskatt på lønn (inkludert arbeidsgiveravgift). Etter forslaget skal dette gjelde generelt, dvs. både for aksjonærer som kontrollerer et aksjeselskap og for småaksjonærer i børsnoterte selskaper. Det foreslås at satsen settes til 41 % (37 % i alternativet som gir netto skattelettelser). 

Allerede opptjent overskudd

Når det gjelder inntekter som allerede er opptjent i aksjeselskaper mener utvalget at det bør innføres en overgangsregel hvor utbytte som utdeles i året endringen innføres - og som stammer fra tidligere års overskudd - bør skattlegges med en lavere sats enn den nye satsen. Utvalget avviser imidlertid en videre overgangsordning for å unngå at tidligere opptjent overskudd ikke rammes av den nye satsen for eierinntekt. Utvalget viser også til at noen aksjonærer kan motvirke den uheldige effekten ved å ta ut akkumulert overskudd som utbytte før satsendringen gjennomføres og deretter skyte kapitalen inn i selskapet igjen som aksjekapital. Det uttales eksplisitt at slike tilpasninger må anses som lojale tilpasninger til nye skatteregler og redusere behovet for omfattende overgangsregler. Utvalget har imidlertid bedt Finansdepartementet om å utrede hvordan tilbakebetalingen av innbetalt kapital skal håndteres i praksis.

Utvalget foreslår ikke særskilte overgangsregler for gevinster og tap på aksjer og andeler, men mener at dette i tilstrekkelig grad er hensyntatt ved forslaget om overgangsregel for uttak av akkumulert utbytte.

Investors tilpasning vil måtte skje i form av tilbakebetaling av innbetalt kapital (som øker latent gevinst som senere skattlegges med opp mot 41 %) eller utbytteutdeling med 27 % skatt. Begge deler svekker SMB-sektorens egenkapital. Eventuelt kan man realisere gevinster med 27 % skatt med tilhørende reduksjon i potensielt reinvestert beløp.

Lån fra og til personlig aksjonær

Utvalget foreslår at dagens regler om ekstrabeskatning av renter på lån fra personlig skattyter til selskap bør videreføres slik at renteinntekter fra selskapet skattlegges på samme måte som eierinntekter med en skattesats på 41 %.

Utvalget har også et vidtrekkende forslag om at det gis regler om at lån fra selskapet til personlige aksjonærer eller deres nærstående skal behandles skattemessig som utbytte for å fjerne tilpasningsmulighetene som ligger i at aksjonærene får tilgang til selskapets midler via lån uten at det utløser beskatning på aksjonærens hånd.

Innvendinger mot forslaget

Dissens i utvalget

Utvalgets mindretall - ett medlem – er enig i at man må ha skatteregler som motvirker inntektsskiftning mellom arbeidsinntekter og eierinntekter, men mener at skatten på eierinntekter bør være lavere enn det flertallet foreslår. I den forbindelse vises det til at mange personlige aksjonærer ikke vil være i en posisjon der inntektskifting er aktuelt, f.eks. fordi de ikke arbeider i det selskapet der de er aksjonær. Det vises også til at en skattesats på eierinntekter som tilsvarer marginalskattesatsen for lønn inklusiv arbeidsgiveravgift vil medføre en skatteskjerping for mange personlige aksjonærer da marginalskattesatsen på lønnsinntekt er progressiv. Mindretallet mener at samlet skatt på eierinntekt kan holdes på samme nivå som i 2013, det vil si ca 48,2 %. Provenytapet foreslås dekket inn gjennom en høyere skattesats (22 %) enn det utvalgets flertall har foreslått (20 %). 

Mine hovedinnvendinger mot forslaget

Etter mitt syn går utvalget altfor langt i sitt forslag om 41 % beskatning av eierinntekter. Forslaget er, som mindretallet er inne på, lite treffsikkert og rammer langt flere og langt hardere enn de aksjonærene / eierne som er i posisjon til å kunne "velge" inntektsskifting. Det har også vært anført at forslaget innebærer en diskriminering av norske privatpersoners investeringer.

Svært mange aksjonærer er ikke ansatt eller aktive i virksomheten, langt fra alle er i posisjon til å betale øverste marginalskattesats og ikke alle har 14,1 % arbeidsgiveravgift. Hvis eierskapet (investeringen) er finansiert ved gjeld vil skattyter kun få 20 % effekt av rentekostnadene, mens beskatningen av inntekten skal være 41 %.

Utvalgets forslag synes i stor grad å være basert på aksjeselskaper/virksomheter med en eller få aksjonærer/deltakere og hvor eierne også er aktive i virksomheten. Utvalget nevner f eks. ikke aksjonærer som har sparemidler i verdipapirfond og børsnoterte selskaper og sier heller ingenting om det bør innføres et eierprosentkrav.

Etter utvalgets forslag skal avkastning på obligasjoner og renter beskattes med 20 %, mens avkastning på aksjer i det samme selskapet skal beskattes med 41 %. Den voldsomme asymmetrien som utvalgsflertallet legger opp til for privatpersoners finansinvesteringer (eierinntekter contra andre finansinntekter) representerer en betydelig svakhet ved innstillingen.

Dette kan illustreres med et enkelt eksempel:

Det er vanskelig å se en begrunnelse for at småspareres investeringer i verdipapirfond og børsnoterte selskaper skal beskattes vesentlig høyere enn annen kapitalavkastning. 

Hva skjer nå?

Som nevnt innledningsvis ble Scheelutvalgets innstilling sendt på høring 5. januar med høringsfrist 5. april. Reaksjonene i næringslivet og blant finanspolitikerne har stort sett vært positive til det grunnleggende prinsippet om å redusere selskapsskattesatsen.

Når det gjelder de nærmere detaljene er det spesielt eierskatten som har vært kritisert. Først og fremst fordi den hevdes å bidra til diskriminering av norske privatpersoners investeringer. Den er heller ikke nøytral ettersom for eksempel inntekter på obligasjoner etter forslaget skal beskattes vesentlig lavere.

Det er ikke usannsynlig at det blir en relativt omfattende lovarbeidsprosess i Finansdepartementet før et konkret lovforslag blir fremmet for Stortinget. At Scheelutvalgets konkrete forslag vil bli videreført fullt ut er det neppe noen som forventer.

Ettersom innstillingen etterlater mange ubesvarte spørsmål, åpne problemstillinger og anmodninger om videre utredninger av Finansdepartementet er det vanskelig å se for seg en ikrafttredelse av en skattereform før i 2017. Endringer kan imidlertid komme stykkevis og delt, så her er det bare å følge med!

                                                    ***

Dette blogginnlegget er skrevet av Trine Agathe Lorentzen.