Forslag om endringer i rentebegrensningsregelene

Finansdepartementet publiserte 4. mai forslag om endringer i de norske rentebegrensningsregelene som innebærer at reglene utvides til også å omfatte ekstern gjeld. Dersom netto rentekostnader overstiger 25% av skattemessig EBITDA, skal både interne og eksterne rentekostnader avskjæres.

Dagens rentebegrensningsregler innebærer at rentekostnader fra nærstående parter bare er fradragsberettiget innenfor 25% av skattemessig EBITDA dersom netto rentekostnader overstiger NOK 5 mill. Renter på ekstern gjeld er i dag fullt ut fradragsberettiget med mindre det foreligger sikkerhetsstillelser fra en nærstående part.

For å unngå å ramme “ordinære låneforhold” jf. Stortingets skatteforlik, innføres en todelt unntaksregel som tar utgangspunkt i egenkapitalandelen i regnskapsmessig balanse.

De nye reglene innebærer i hovedtrekk:

• Også ekstern gjeld vil være gjenstand for begrenset fradragsrett (25% av skattemessig EBITDA) for norske selskaper som er del av et internasjonalt konsern. Rene norske konsern vil ikke bli rammet av de nye reglene.
• Reglene kommer kun til anvendelse dersom total netto rentekostnad i den norske delen av konsernet overstiger NOK 10 mill.  
• For å unngå å bli rammet av de nye reglene, finnes det to mulige unntaksregler. Skattyter kan godtgjøre at:

1. Forholdet mellom egenkapital og gjeld i selskapet er lik eller høyere enn forholdet mellom egenkapital og gjeld i konsernregnskapet som selskapet er en del av, eller
2. Forholdet mellom egenkapital og gjeld i den norske delen av konsernet er lik eller høyere enn forholdet mellom egenkapital og gjeld i konsernet som helhet.

Når egenkapitalandelen skal beregnes legger Finansdepartementet opp til at det skal gjøres flere justeringer for å sikre riktig sammenligningsgrunnlag. Konserngoodwill og andre konsernmerverdier som relaterer seg til den delen av konsernet som skal sammenlignes med resten, skal legges til. Badwill og mindreverdier skal trekkes fra. I tillegg skal det justeres dersom selskapets gjeld er ulikt verdsatt i konsernregnskapet og selskapsregneskapet (eventuelt den norske delen av konsernet).

I tillegg skal egenkapitalandelen justeres for aksjer og andeler i og fordringer mot andre konsernselskaper (eventuelt konsernselskaper som ikke inngår i den norske delen av konsernet) slik at aksjer og andeler reduserer egenkapital og balansesum, mens fordringer reduserer gjeld og balansesum.

Formålet med justeringene er å sikre at de to unntaksreglene skal gi best mulig sammenligningsgrunnlag, samt at det ikke skal lønne seg å plassere utenlandske døtre inn under norske konsernselskaper for å øke egenkapitalandelen.

De nye reglene vil naturlig nok være gunstigere for de selskapene som i dag rammes av rentebegrensningsreglene, men som kan vise at egenkapitalen i selskapet eller den norske delen av konsernet er minst like høyt som på egenkapitalen på konsernnivå. De som ikke kvalifiserer for noen av unntakene og har ekstern finansiering, risikerer å få en vesentlig skatteskjerpelse.

De selskapene som kan bli særlig hardt rammet er norske konsern med virksomhet i utlandet, men en vesentlig del av finansieringen i Norge. Selv om den utenlandske virksomheten relativt sett ikke er stor, vil den, dersom utenlandsvirksomheten har lavere gjeldsgrad enn resten av konsernet, kunne medføre at all ekstern finansiering i konsernet blir rammet av de nye reglene. Det vil på kort sikt, inntil andre land har innført like regler, medføre at Norge blir et dårligere land å etablere konsernspissen i.

Høringsfrist er satt til 3. august og reglene er forventet å tre i kraft med virkning for inntektsåret 2018.