<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Forslag til endring i reglene om beskatning av naturalytelser i arbeidsforhold

577A7558_banner.jpg ‹ Tilbake til artikler

577A7558_banner.jpg

Det har i en lengre periode foregått et arbeid i Skattedirektoratet for å forenkle regelverket rundt naturalytelser. Dette er bra! I forslaget fremheves nettopp siktemålet å være “å forbedre regelverket og derigjennom øke rettssikkerheten og redusere etterlevelseskostnadene”. Går forslaget langt nok i å oppnå nettopp dette, og treffer direktoratet der skoen trykker mest? Det korte svaret er nei.

Jeg mener at direktoratet skyter spurv med kanoner, og at virkeligheten dessverre er en annen enn den reglene tar sikte på å ramme. De fleste selskaper har kostnadsfokus og forsøker å gjøre ting riktig. Jeg mener derfor at et regelverk om beskatning av naturalytelser i arbeidsforhold må sørge for å gjøre det enklere og redusere administrasjonen for disse. Nå ser hovedambisjonen ut til å være å ta de få som utnytter systemet, og resultatet blir mer administrasjon og kompliserte regler for de som kun ønsker å gjøre ting riktig. De som utnytter reglene må tas på andre måter.  

Forslag til endringer ble sendt på høring 21.12 med høringsfrist 21.3. Foreslått ikrafttredelse er 1.1.2018. Nedenfor oppsummeres forslagene til nye regler. Høringen i sin helhet kan du lese her.

Vårt høringsinnspill kan du lese her.

Plassering av ansvaret for arbeidsgiverplikter for naturalytelser fra tredjeparter

Skattedirektoratet foreslår å legge arbeidsgiverpliktene og ansvaret overfor skattemyndighetene hos formell arbeidgiver når ansatte mottar skattepliktige fordeler fra andre enn arbeidsgiver. Dette kan være rabatter, gaver, tjenester, reiser, deltakelse på arrangementer som fotballkamper, konserter mv. I dag ligger dette ansvaret hos den som yter fordelen.

Det er ikke foreslått hvordan opplysningsplikten mellom partene skal reguleres. Det er sagt at dersom arbeidsgiver har gjort det som “med rimelighet” kan forventes for å innhente opplysninger fra tredjepart, og likevel ikke har fått tilstrekkelige opplysninger, så skal de ikke kunne sanksjoneres. Det er uklart hva dette betyr i praksis.

Skattefritaket for personalrabatter

Reglene for skattefrie personalrabatter er ikke helt enkle å håndtere i dag. Rimelige rabatter er skattefrie, men det er også flere vilkår utviklet gjennom praksis som gjør reglene kompliserte å forholde seg til.

Nye regler foreslås for å gjøre reglene enklere. Forslaget innebærer følgende:

  • Det innføres et beløp (ikke definert i høringen) per ansatt hos hver arbeidsgiver som er skattefritt.
  • Overskytende rabatt når beløpet er brukt opp vil bli skattepliktig som lønn.
  • Rabatten den ansatte får per vare/tjeneste kan ikke overstige 50 % av alminnelig omsetningsverdi i sluttbrukermarkedet.
  • En rabatt på over 50 % vil i sin helhet anses skattepliktig uavhengig av om det skattefrie bunnbeløpet er fylt opp.
  • Arbeidsgiver blir pålagt en ny raporteringsplikt i denne forbindelse, på ansattnivå dersom man ikke åpenbart har rabattordninger innenfor det skattefrie regelverket

Personalrabattreglene er også foreslått å omfatte rabatter fra andre enn arbeidsgiver:  

  • Rabatter fra kunder og leverandører på varer og tjenester som omsettes i arbeidsgivers bedrift.
  • Rabatter fra selskaper i samme konsern på varer/tjenester som omsettes i arbeidsgiverselskapet.

“Naborabatter” og rabatter som må anses som markedsføringstiltak er ikke skattepliktige. Med “naborabatter” menes rabatter som gis ansatte i bedrifter i nærheten, hvor arbeidsgiver ikke har hatt noen aktiv rolle i å fremforhandle, eller betalt noe for å få rabatter.

Spesielt om flybonusreiser

Det er liten tvil om at skattemyndighetene mener at flybonusreiser som er opptjent ved reiser dekket av arbeidsgiver er skattepliktige, og det er etter mitt skjønn i prinsippet også riktig. Men i praksis tror jeg dette har gått litt under radaren både i selskapene og i kontroller fra etatens side, fordi det ikke har vært mulig for arbeidsgiver å ha oversikt og oppfylle sine plikter. Nå ønsker man å endre på det, og foreslår regler som legger ansvaret på arbeidsgiver.

Forslaget innebærer:

  • Arbeidsgiver får ansvaret for å innberette bonusreiser og behandle disse som lønn
  • Det legges ikke opp til noen informasjonsplikt fra tredjeparter (eksempelvis flyselskaper). Arbeidsgiver må derfor legge til rette for god informasjonsflyt fra den ansatte.
  • Ved skifte av arbeidsgiver overtar ny arbeidsgiver ansvaret for innberetning av eventuelle bonuspoeng den ansatte måtte ha med seg
  • Bonuspoeng kan tjenes opp både ved private reiser og jobbreiser. Det er kun bruk av jobbreisepoeng som innebærer skatteplikt. Det foreslås derfor et prinsipp hvor privat opptjente poeng anses brukt først, og at poeng opptjent i arbeidsforhold anses brukt deretter.
  • Skattepliktig fordel skal verdsettes til omsetningsverdien, og man må da sannsynliggjøre en omsetningsverdi på tidspunktet for mottak av ytelsen. I høringen står det at laveste pris på samme reise på kjøpstidspunktet med samme eller annet flyselskap må godtas.  

Gaver i arbeidsforhold

Reglene om hva som kan mottas i skattefrie gaver fra arbeidsgiver er blant de mest detaljerte i skattelovgivningen, og som har lidd under tidens tann (https://lovdata.no/forskrift/1999-11-19-1158/§5-15-1). Reglene foreslås vesentlig endret.

Forslag til nye regler innebærer følgende:

  • Det foreslås endringer i reglene om gave ved oppnådd tjenestetid ved at det også tillates gaver ved minst 20 års tjenestetid og deretter med 10-års intervaller. Det innføres en beløpsgrense på kr 8000 (gullklokkeregelen fjernes).
  • Det foreslås endringer i reglene om jubileums-, oppmerksomhets- og årlige gaver. Gjeldende regler er detaljerte både på anledning og beløp. Endringsforslaget innebærer at det ikke lenger blir ett beløp per gave, men ett skattefritt beløp per ansatt som gjelder både gaver fra arbeidsgiver, konsernselskaper og tredjeparter innenfor definerte kategorier. Kategoriene er:
    • gaver i forbindelse med bedriftsjubileum (25 år eller antall år delelig med 25),
    • bryllup,
    • 50-års bursdag og deretter hvert 10. år,
    • slutter etter minst 10 år
    • går av med pensjon.

Beløpet er foreslått til kr 4.000, men det er presisert at regjeringen vil ta stilling til beløp i forbindelse med neste års budsjett. Arbeidsgiver må altså som før ta stilling til hvilke generelle regler for gaver man ønsker å ha, og administrere en “pott” for hver ansatt.

  • 1000-lapp-regelen videreføres, men vil gjelde både gaver fra arbeidsgiver, konsernselskaper og tredjeparter. Det innføres fradragsrett for dette beløpet.

Gjeldende regel om skattefri gave på inntil kr 2.500 for gode forslag foreslås opphevet.

Beløp som overstiger beløpsgrensene er skattepliktig. Gaven må fortsatt være en naturalytelse (ikke penger) for å være skattefri. Kravet om at gaver fra arbeidsgiver må gis som generelle ordninger i bedriften videreføres.

For oppmerksomhetsgaver av bagatellmessig verdi vil det fortsatt i henhold til ligningspraksis gjelde et unntak for skatteplikten.

Andre endringer

  • Fri avis: Direktoratet foreslår å oppheve kravet til at den ansatte selv må holde en dagsavis for å få ytterligere abonnementer skattefritt fra arbeidsgiver. Dersom den ansatte har et tjenestelig behov, kan arbeidsgiver dekke de aktuelle aviser i papir eller elektronisk format. Terskelen for tjenstlig behov skal være lav.
  • Overtidsmat: Dagens regler for overtidsmat har vært kritisert, blant annet fordi man skiller mellom naturalytelser og refusjoner. Forslag til nye regler innebærer at
    • Det innføres ett beløp for skattefri refusjon og skattefri naturalytelse på 200 kroner (men det er for lavt etter min mening)
    • Krav til at det arbeides minst 10 timer sammenhengende innenfor 24 timer (dagens krav er minst 12 timers fravær fra hjemmet).
    • Satsen for ulegitimerte utgifter til overtidsmat videreføres (89 kroner i 2016), men kan kun benyttes i maks 50 dager per år.

                                                         ***

Man kan si mye om hva som burde ha kommet i høringen, men som ikke kom. Det får bli en annen gang. Det er noen lavthengende frukter som ville ha kunnet bidra til forenklinger; dessverre var ikke disse fokus denne gangen. 

Therese Karoline Larsen

Therese Karoline Larsen

Jeg heter Therese Karoline Larsen og jeg jobber som advokat og partner i Advokatfirmaet PwC. Mitt spesialområde er alle de skattespørsmål som kan oppstå i arbeidsgiver-/arbeidtakerforhold og for oss som personer. Eksempler på områder jeg jobber mye med er arbeidsgiverplikter som rapportering, forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift, beskatning av lønn og fordeler, representasjon/kundepleie, incentiv- og bonusordninger, naturalytelser, reiseregninger, firmabilbeskatning, arbeid/virksomhet over landegrensene og mye, mye mer. Jeg har jobbet med dette området siden 2002, og jeg har erfaring fra både Oslo likningskontor og Skattebetalerforeningen.

Jeg blogger fordi jeg synes at det jeg jobber med er spennende og jeg elsker jobben min! Jeg vil gjerne dele min entusiasme for mitt fagområde med andre og spre kunnskap videre. Skatteregler trenger også et kritisk øye, noe jeg gjerne gir.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Revidert nasjonalbudsjett 2019 - skatt og avgift

Revidert nasjonalbudsjett for 2019 ble lagt frem kl 10.45 i dag. Det er ingen store nyheter på skatte- og avgiftsområdet. Hovedbudskapet er ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Revidert nasjonalbudsjett 2019 - livestream starter kl 12

Vi dekker forslag til endringer på skatte- og avgiftsområdet når det skjer. Revidert nasjonalbudsjett ble lagt frem tirsdag 14. mai kl ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Mens vi venter på revidert nasjonalbudsjett.....

14. mai kommer revidert nasjonalbudsjett 2019. Vi oppdaterer deg i vår livestream klokka 12. Det har skjedd en del på skatte- og ...

Les artikkelen