<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Forslag til endringer i skatteloven knyttet til formuesrabatt, investorfradrag og ansattes erverv av aksjer

‹ Tilbake til artikler

Den 29. mai 2020 foreslo regjeringen en rekke endringer i skatteloven for å styrke den norske økonomien i møte med følgene av coronaviruset. Endringene er ment å styrke norsk privat eierskap og stimulere til investeringer i nye virksomheter. 

I dette blogginnlegget gis det en kortfattet oversikt over forslag til endringer i skatteloven som ble lagt frem fredag 29. mai 2020. For mer informasjon om øvrige økonomiske tiltak, se vår blogg av 20. april 2020 her (oppdatert 18. mai). Se også blogg om forslag i revidert nasjonalbudsjett av 12. mai 2020 her.

1. Økt rabatt for aksjer og driftsmidler mv. ved formuesberegningen

Verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler og tilordnet gjeld ble først innført i 2017. Per 2020 er rabatten for slik formue på 25 %.

Ettersom mange private bedrifter er hardt rammet som følge av virusutbruddet, ønsker regjeringen å styrke det norske private eierskapet. Regjeringen foreslår derfor å øke verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler mv. inkl. næringseiendom og tilordnet gjeld fra 25 % til 35 %. 

Forslaget antas å ha en positiv virkning på norsk økonomi og arbeidsplasser. Dette fordi et sterkt norsk eierskap kan skape ytterligere næringsvirksomhet og sysselsetting i Norge, samt fordi det vil være mer lønnsomt å rette privat sparing til investeringer i næringsvirksomhet. 

Den økte verdsettelsesrabatten skal blant annet bidra til å dempe skattefavoriseringen av primærbolig fremfor næringsvirksomhet.

Rabatten vil kun gjelde eiendeler som eies direkte av den formuesskattepliktige. Dette medfører at det ikke kan oppnås kjederabatt. I lovforslaget angis at dersom et ikke-børsnotert selskap eier en næringseiendom, skal verdien av eiendommen settes til 100 % av utleieverdien, eventuelt 100 % av omsetningsverdien (jf. skatteloven § 4-12 (7)). På denne måten får aksjonærene rabatten på 35 % av aksjeverdien gjennom aksjeeiet. I denne sammenheng kan nevnes at sikkerhetsventilen på 90 % i skatteloven § 4-10 (1) 3. pkt. foreslås å settes ned til 78 %.

Dersom skattyter benytter seg av verdsettelsesrabatten, medfører dette en forholdsmessig reduksjon av skattyters gjeld etter bestemmelsene i sktl. § 4-19, hvilket motvirker at rabatten brukes til å danne netto gjeldsfradrag. 

Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2020. Tilrådingen ble godkjent i statsråd samme dag.

Den økte verdsettelsesrabatten på aksjer og driftsmidler mv. med virkning for inntektsåret 2020, medfører at skattytere kan velge å betale mindre forskuddsskatt i år. Det er skattyter selv som foretar justeringene av forskuddstrekk og forskuddsskatt etter gjeldende regler. Betaler skattyter for mye i forskudd i år, vil vedkommende få tilbakebetalt dette beløpet ved skatteoppgjøret i 2021.

2. Skatteinsentivordning for investeringer i oppstartsselskap

Regjeringen ønsker å stimulere til økte investeringer i oppstartsselskap. Derfor foreslås det å heve grensen for fradragsberettigede beløp under skatteinsentivordningen i skatteloven § 6-53.

I dag er grensen for fradragsberettiget beløp for personlige investorer på 500 000 kroner. Denne grensen foreslås økt til 1 mill. kroner. Grensen for aksjeinnskudd i foretak foreslås økt fra 1,5 til 5 mill. kroner. Forslaget innebærer at opptil fem investorer kan investere med maksimalt beløp i samme foretak i løpet av ett år, mot maksimalt tre investorer etter dagens regler.

Ordningen gjelder i utgangspunktet ikke for oppstartselskapets aksjonærer eller ansatte, eller nærstående til disse. Det foreslås imidlertid at ordningen utvides for inntektsårene 2020 og 2021 til også å gjelde for ansatte og deres nærstående, men ikke for eksisterende aksjonærer

Departementet påpeker at dagens situasjon tilsier at det bør legges stor vekt på næringslivets behov for kapital, og at ordningen derfor bør utvides til å gjelde ansatte og deres nærstående. Hensynet til behovet for kapital vil under de gjeldende omstendighetene derfor gå foran hensynet til å sikre uavhengighet mellom selskapet og investor. 

Det foreslås at økningen av beløpsgrensene trer i kraft straks. Det samme gjelder den midlertidige utvidelsen til å omfatte oppstartsselskapenes ansatte med virkning for inntektsårene 2020 og 2021. Tilrådingen ble godkjent i statsråd samme dag.

3. Skattefri fordel ved kjøp av aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet

Et selskap som kan tilby aksjer til de ansatte på gunstige skattemessige betingelser kan på denne måten redusere sine lønnskostnader, samt enklere tiltrekke seg og beholde ansatte. 

Etter dagens regler kan det gis en skattefri fordel i form av underkurs ved ansattes erverv av aksjer i arbeidsgiverselskapet. Fordelen settes til differansen mellom den verdien som kan oppnås ved reelt salg av aksjen, redusert med 20 prosent, og det den ansatte betaler for aksjen. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 3 000 kroner pr. inntektsår. Dette gjelder tilsvarende hvor ansatt i datterselskap erverver aksje til underkurs i morselskap.

Alle de ansatte må etter en generell ordning i bedriften ha mottatt tilbud om aksjekjøp. Det kan imidlertid kreves en viss minstetid for ansettelsesforholdet eller at aksjer i rimelig utstrekning fordeles etter ansiennitet, jf. sktl. § 5-14 (1) bokstav c. 

Grunnet omstendighetene foreslår regjeringen å legge ytterligere til rette for at ansatte kan tilbys aksjer i arbeidsgiverselskapet som en del av avlønningen.Tilretteleggingen gjennomføres ved at den skattefrie fordelen en ansatt kan motta økes fra kroner 3 000 til 5000. En slik endring er ment å fremme privat eierskap og oppmuntre medarbeidere til å bli medeiere i egen bedrift. 

Endringen foreslås å tre i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2020. Tilrådingen ble godkjent i statsråd samme dag.

Ronja Moksnes Sommer

Ronja Moksnes Sommer

Mitt navn er Ronja Sommer og jeg jobber som advokatfullmektig i Advokatfirmaet PwC. Jeg er utdannet jurist ved UiO og skrev min masteravhandling om internprising, herunder fastsettelse av armlengdes rentesats på konserninterne lån. Jeg jobber til daglig med spørsmål innenfor nasjonal og internasjonal beskatning. Gjennom mine blogginnlegg ønsker jeg på å bidra til å dele informasjon om interessante temaer innen skatteretten. Ta gjerne kontakt dersom du har noen spørsmål.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Ny lov om vern av forretningshemmeligheter - hvordan beskytte virksomhetens verdier?

Vi har fått en rykende fersk lov om forretningshemmeligheter. Takk og lov, hilsen alle som synes sjongleringen mellom patentloven, ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Kontantstøtte for næringslivet - ny frist, bortfall av egenandel og særregler for sesongbedrifter er endelig på plass

Skatteetaten har åpnet søknadsportalen for kompensasjonsstøttesøknader for mai. I denne bloggen tar vi kort for oss de viktigste endringene ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Regjeringens forslag til nye økonomiske tiltak i fase tre

Regjeringen har den 29. mai foreslått en rekke nye økonomiske tiltak som skal bidra til å styrke norske bedrifter og arbeidsplasser ...

Les artikkelen