<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Forslag til ny lov om global minimumsbeskatning

‹ Tilbake til artikler

I proposisjon til Stortinget den 24. november 2023, kom Finansdepartementet med et forslag til lov om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern (“suppleringsskatteloven”). Loven trer i kraft fra inntektsåret 2024, slik at loven vil få virkning for regnskapsår som starter etter 31. desember 2023. Suppleringsskatteloven skal i første omgang inkludere regler knyttet til skatteinkludering og nasjonal suppleringsskatt, mens skattefordelingsreglen (den såkalte “Under Taxed Profits Rule” - UTPR) vil foreslås implementert på et senere tidspunkt i tråd med modellreglene. 

I høringsnotatet fra 6. juni 2023 ble reglene om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern foreslått innført gjennom nye bestemmelser til skatteloven. Etter en fornyet vurdering har Finansdepartementet konkludert med at reglene bør innføres gjennom en egen lov. Dette forslaget begrunnes særlig med at regelverket retter seg mot en avgrenset og forholdsvis liten gruppe skattytere, forhindre  at skatteloven blir uforholdsmessig stor, ulikheter i fortolkningsmetoder, skattefastsetting og skattleggingsperiode mv.

Videre vurderer Finansdepartementet at deler av pilar 2 reglene bør fastsettes i en omfattende forskrift på grunn av kompleksiteten i regelverket. Forskriften skal utarbeides etter tilsvarende mønster som det foreslåtte utkastet til forskrift i høringsnotatet. Det tas sikte på at forskriftsbestemmelsene vedtas samtidig som suppleringsskatteloven. Utkastet til forskrift er ikke vedlagt proposisjonen.

I proposisjonen vises det også til forslag til endringer i skatteforvaltningsloven og skattebetalingsloven, i tillegg til enkelte opprettinger i skatteloven og merverdiavgiftsloven. Endringene som foreslås i skatteforvaltningsloven og skattebetalingsloven skal tre i kraft 1. januar 2024.

Det foreslås også en endring i § 3-3 i stortingsvedtaket om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2024 (Stortingets skattevedtak). Til Stortingets skattevedtak § 3-3 foreslås et nytt tredje ledd med følgende ordlyd:

“Enheter som er del av et konsern, svarer suppleringsskatt til staten etter reglene i suppleringsskatteloven.”

Modellreglene

Reglene i suppleringsskatteloven er ment å speile modellregelverket med tilhørende kommentarer og administrative veiledninger som er utarbeidet av Inclusive Framework. Dette er for å oppnå tilsvarende løsninger i landene som innfører reglene. Modellregelverket med tilhørende kommentarer og administrativ veiledning utarbeidet av Inclusive Framework vil derfor være sentrale kilder ved tolkningen av de norske reglene.

Viktige endringer

Finansdepartementet har i hovedsak opprettholdt innholdet i høringsforslaget. Se vår blogg om høringsnotatet her. I proposisjonen foreslås det enkelte viktige endringer og presiseringer.  

Valuta

Finansdepartementet har foreslått å benytte euro som valuta, slik at man unngår å måtte beregne og endre beløpsgrenser i det norske regelverket årlig. Finansdepartementet har videre angitt regler for hvordan omregning gjennomføres i praksis.

Ved vurderingen av om omsetningsgrensen for å omfattes av regelverket (EUR 750m) skal omregning av konsolidert omsetning skje basert på gjennomsnittlig vekslingskurs i desember året før regnskapsåret.

Eventuell skatt etter suppleringsskatteloven skal betales i NOK. For selskaper som benytter annen funksjonell valuta skal omregningen til NOK baseres på vekslingskursen den siste dagen i regnskapsåret.

Skatteinkluderingsregelen

Skatteinkluderingsregelen introduseres i den nye suppleringsskattelovens §§ 2-1 til 2-5. Bestemmelsene er noe omarbeidet sammenliknet med høringsforslaget og materielt sett utvidet. I høringsnotatet var det kun foreslått at det øverste morselskapet i et konsern skulle anvende skatteinkluderingsregelen på sin egen inntekt. I det oppdaterte forslaget skal plikten til å anvende skatteinkluderingsregelen på egen inntekt også gjelde for mellomliggende morselskap. Det er imidlertid kun mellomliggende morselskaper som ikke er kontrollert av et annet selskap som omfattes av en kvalifisert skatteinkluderingsregel som selv blir suppleringsskattepliktige. Departementet har også vurdert at det er nødvendig å utvide plikten til å beregne suppleringsskatt og anvende skatteinkluderingsregelen på egen inntekt også til deleide morselskaper for å oppnå en tilsvarende regulering i Norge som i EU.

Nasjonal suppleringsskatt

Departementet opprettholder i hovedsak forslaget til nasjonal suppleringsskatt som fremkommer i høringsnotatet. Det presiseres at det av hensyn til de konsernene som underlegges nasjonal suppleringsskatt i Norge er viktig at reglene er i samsvar med modellreglene slik at suppleringsskatten anses som kvalifisert. Det foreslås en utvidelse av virkeområdet for nasjonal suppleringsskatt slik at også felleskontrollert virksomhet vil kunne omfattes av regelen.

Finansdepartementet vurderer at det er begrensede muligheter for forenkling av den nasjonale suppleringsskatten i norsk rett. Det vises også til den nye Safe Harbour-regelen i OECDs administrative veiledning fra juli 2023 som knytter seg til utskrivingen av en kvalifisert nasjonal suppleringsskatt. Denne regelen innebærer at det ikke vil være nødvendig å beregne suppleringsskatt for Norge dersom norske konsernenheter omfattes av den nasjonale suppleringsskatten, forutsatt at disse reglene kvalifiserer for Safe Harbour-status. Finansdepartementet vil søke å oppnå slik Safe Harbour-status for de norske reglene om nasjonal suppleringsskatt.

Finansdepartementet er enig med høringsinstansene i at den nasjonale suppleringsskatten vil øke rapporterings- og etterlevelseskostnadene for konsernenhetene som omfattes av reglene, men at regelen likevel bør innføres. Det foreslås ingen differensiering mellom nasjonale og flernasjonale konsern i anvendelsesområdet for den nasjonale suppleringsskatten.

Safe Harbour-regler

Departementet foreslår i proposisjonen å innføre regler om Safe Harbour i forskriften til suppleringskatteloven. Regulering gjennom forskrift vil etter departementets vurdering medføre at eventuelle nye Safe Harbour-regler kan implementeres raskere i internretten.

I proposisjonen omtaler Finansdepartementet to av Safe Harbour-reglene som er foreslått i modellreglene, og som vil bli regulert i forskriften til suppleringsskatteloven. Den tredje Safe Harbour-regelen som er foreslått i modellreglene gjelder skattefordelingsregelen, og vil bli foreslått regulert i sammenheng med lovforslag om denne.

Den første Safe Harbour-regelen som departementet omtaler er de midlertidige Safe Harbour-testene som i høringsnotatet ble kalt “forenklede regler”. Regelen innebærer at et konsern kan sette suppleringsskatten til null for en jurisdiksjon dersom et av tre alternative vilkår er oppfylt. Vilkårene er delvis basert på konsernenes land-for land rapportering. Det vil innebære en stor lettelse i rapporteringsforpliktelsene om et konsern kvalifiserer for den midlertidige Safe Harbour-regelen i et eller flere land hvor det har virksomhet. Det er derfor viktig å påse at land-for-land rapporteringen er kvalifisert i henhold til suppleringsskatteloven, og at den gjøres korrekt basert på land-for-land regelverket.

Den andre Safe Harbour-regelen som departementet omtaler i proposisjonen er en permanent regel knyttet til nasjonal suppleringsskatt. Regelen innebærer at jurisdiksjoner som ilegger en kvalifisert nasjonal suppleringsskatt kan få denne godkjent som en Safe Harbour, slik at et konsern kan velge å sette suppleringsskatten til null for den aktuelle jurisdiksjonen.

Det stilles flere krav til en kvalifisert nasjonal suppleringsskatt som søkes akseptert som en Safe Harbour. Dersom et land får godkjent sine regler om kvalifisert nasjonal suppleringsskatt som Safe Harbour av Inclusive Framework, legger departementet til grunn at et norsk konsern kan benytte seg av regelen for å unngå skatteinkludering for konsernenheter i det aktuelle landet.

Som det fremgår ovenfor vil departementet søke om å oppnå godkjenning av de norske reglene om nasjonal suppleringsskatt, slik at utenlandske konsern med etableringer i Norge kan påberope seg Safe Harbour-regelen forutsatt at det er beregnet en nasjonal suppleringsskatt i tråd med de norske reglene.

 


Innholdet i bloggen er ment som generell informasjon, og skal ikke anses som juridisk rådgivning. Innholdet er ofte forenklet og er ikke tilpasset mottakers konkrete situasjon. I tillegg kan det ha kommet endringer etter at bloggen ble publisert som ikke er reflektert. Vi anbefaler derfor at det søkes profesjonell bistand. Advokatfirmaet PwC AS tar ikke ansvar for eventuelle feil eller mangler i bloggen, herunder beslutninger som helt eller delvis er basert på innholdet.

Jenny Agnethe Mikkelsen

Jenny Agnethe Mikkelsen

Jenny ble i 2022 ferdig med en master i forretningsjus og økonomi. Hun studerte sin bachelor i Universitetet i Sørøst-Norge og sin master på Copenhagen Business School i København. Jenny begynte i PwC (København) som Associate 1. september 2022, hvor hun 1. mars 2023 flytter over til Oslo kontoret. Hun arbeider i dag med forskjellige problemstillinger innenfor selskapsskatt og personskatt.

Hilde Thorstad

Hilde Thorstad

Jeg heter Hilde Thorstad, er partner i Advokatfirmaet PwC, og leder firmaets avdeling for shipping, offshore og oljeservice. Jeg har mer enn 18 års erfaring med skatterådgivning overfor norske og multinasjonale konsern. Mine spesialområder er norsk og internasjonal bedriftsbeskatning, herunder restrukturering over landegrensene, transfer pricing og EU/EØS-skatterett, samt rådgivning til aktører innenfor shipping, offshore og oljeservice.

My name is Hilde Thorstad and I am a partner in PwC Tax & Legal Services. I have more than 18 years of experience with advising Norwegian and multinational groups. I assist clients with general tax advice on Norwegian and international corporate tax law, including cross border restructurings, transfer pricing and EU/EEA tax law, and have a special focus on shipping, offshore and oil service industries.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Renteoppgang kan gi betydelig skattebesparelse på næringseiendom

Ved fastsettelse av formuesverdien for utleid næringseiendom benyttes en kalkulasjonsfaktor som er beregnet basert på renten for ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Ny skattemelding for selskap fra inntektsåret 2023: Dette MÅ du vite!

De siste årene har det vært endringer i vår personlige skattemelding. Vi får i større grad veiledning underveis, og flere opplysninger er ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Rentebegrensningsregelen strammes inn for selskap med nærstående utenfor konsern

I Statsbudsjettet for 2024 er det foreslått innstramminger i rentebegrensningsreglene for selskaper som har rentekostnader til nærstående ...

Les artikkelen