<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Forslag til skatteendringer i Statsbudsjettet 2022

‹ Tilbake til artikler

Forslaget til endringer i Statsbudsjettet for 2022 ble lagt frem kl. 12:00 i dag. Her følger en oversikt over de viktigste endringer på skatte- og avgiftsområdet. Vi har delt nyhetene under hovedtemaene 1) Personbeskatning, 2) Merverdiavgift og 3) Særavgifter. 

1. Personbeskatning

Utbytte-rush før nyttår?

Det foreslås at personlige aksjonærer skattlegges hardere gjennom forslag om å øke skattesatsen på utbytte og aksjegevinster fra 31,68 pst til 35,2 pst fra 2022. Dette medfører at marginalskattesatsen inkludert selskapsskatt øker fra 46,7 pst til 49,5 pst. Endringen gjøres gjennom å øke den såkalte oppjusteringsfaktoren fra 1,44 til 1,60. Et utbytte på 100 vil altså oppjusteres med en faktor på 1,6 til 160 før det skattlegges med 22 pst = 35,2 pst effektiv beskatning. 

Endringen foreslås å tre i kraft fra 2022. I kroner og øre vil man da spare kr 35.200 ved å dele ut kr 1.000.000 i utbytte før nyttår sammenlignet med å vente til 2022:

bilde
På den annen side vil det fortsatt lønne seg å ha investeringer i aksjer sammenlignet med kontanter, grunnet rabatten for aksjer ved fastsetting av formuesskatt. Nåverdibetraktninger (fremskyndelse av skattebetaling til skatteoppgjøret for 2021) er også relevant. 

Endringen gjelder tilsvarende for oppjusteringsfaktoren i andre bestemmelser i skatteloven, f.eks. når det gjelder skattlegging av renteinntekter på lån fra personlig skattyter til selskap og skattepliktig uttak fra aksjesparekonto. 

Samtidig varsles det om at departementet skal gjennomgå reglene for private ytelser som gis til eiere, men som i dag ikke blir innberettet og korrekt skattlagt. Eiere må derfor være mer oppmerksomme på dette og påse at alt blir korrekt behandlet siden det kommer til å være et fokusområde i tiden fremover.

Fradrag for å stimulere unge til å jobbe skrotes

Regjeringen Støre ønsker ikke å innføre noe fradrag for å stimulere unge til å jobbe. De ønsker heller å se på andre måter å få unge inn i arbeidslivet på fremfor å gi dem et eget fradrag, slik Regjeringen Solberg hadde foreslått. Noen konkrete forslag som utelukkende retter seg mot unge, er ikke foreslått.

Justeringer i trygdeavgift og skattesatser

Regjeringen Støre foreslår å senke trygdeavgiftssatsen med 0,1 pst, samt å øke trinnskatten for innslagspunkt 3 og 4 med 0,1 pst, slik at den totale belastningen blir lik for dem med høy inntekt, men noe redusert skatt for dem med inntekt under innslagspunkt 3, som forblir på kr 651 250 for 2022. Det gjøres ingen økning av innslagspunkt 3, som i praksis betyr at det er flere personer som blir omfattet av dette skattetrinnet enn i 2021. 

Fagforeningskontingent

Regjeringen øker fradraget for fagforeningskontingent fra kr 3 850 til kr 5 800 slik at det stimulerer flere til å være medlem av fagforeninger. Samtidig signaliserer de at dette skal økes ytterligere, da de ønsker en dobling fra dagens beløp.

Gavefradrag

Regjeringen foreslår at gavefradraget reduseres til kr 25 000, fra kr 50 000 som var Regjeringen Solbergs forslag. Dette kan gjøre det vanskeligere for frivillige organisasjoner å sikre finansieringen hvor de har fått maksimalt gavebeløp tidligere og giverne har vært motivert av fradraget. 

Reisefradrag forenkles ved fast sats per kilometer

Nå vil du kunne få fast fradrag på kr 1,65 per kjørte kilometer, og de tidligere reglene om kr 1,56 per kilometer opp til kjørte 50 000 km, og deretter en reduksjon til kr 0,76 per kilometer oppheves.

I tillegg senkes bunnfradraget, slik at det nå er tilstrekkelig med kr 14 000 før man nyter godt av fradraget. 

Elbiler i firmabilbeskatningen

Elbiler har i dag en særskilt behandling som firmabil ved at verdsettelsen bare utgjør 60 pst av listepris. Dette gjør at det er vesentlig gunstigere å ha en kostbar elbil som firmabil enn en tilsvarende bil med fossilt brennstoff. 

Regjeringen foreslår nå at denne særregelen for verdsetting av elbiler bortfaller, slik at alle biler behandles likt. 

Det er primært dem med inntekt over kr 1 000 000 som har dratt nytte av denne fordelen, slik at dette nå er i samsvar med regjeringens formål om å skattlegge dem med inntekt over kr 750 000 hardere enn det som har vært tilfelle tidligere. 

Innskudd til individuell pensjonssparing reduseres 

Fradrag for sparing til individuell pensjon ble innført i 2017, og siden da har man kunnet få fradrag for innskudd til en pensjonsordning på kr 40 000 per år; og skattleggingen skjer på uttakstidspunktet. 

Det er foreslått at maksimalt innskudd nå kun skal utgjøre kr 15 000, noe som tilsvarer beløpsgrensen som var på den tidligere ordningen frem til 2017. 

Skatterabatt ved ansattes kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet avvikles

Regjeringen Solberg ønsket at det skulle bli gunstigere for ansatte å investere i sin arbeidsplass gjennom å erverve aksjer i arbeidsgiverselskapet, mens Regjeringen Støre ser dette annerledes. Tidligere har den enkelte ansatte hatt mulighet til å kjøpe aksjer med en rabatt på 25 pst av markedsverdien, men ikke mer enn kr 7 500 i rabatt.

Regjeringen foreslår nå å oppheve ordningen med skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer. Dette gjør at man ikke lenger får noen skattemessig reduksjon ved å kjøpe aksjer. Begrunnelsen er at man ikke skal stimulere de ansatte til å føle seg pålagt å ta en risiko, samt at det er uheldig at avlønning i form av aksjer skattefinansieres. 

Ansatteopsjoner i oppstartsselskaper - kan få opsjon til en verdi av kr 3 millioner

Ansatteopsjonsordningen foreslås beholdt slik Regjeringen Solberg fremla den. Se vår tidligere bloggpost om dette. 

Skatt på formue

Regjeringen foreslår økt skatt på formue ved å øke formuesskattesatsen og verdsettelsen av aksjer mv., sekundærboliger, dyre primærboliger og fritidsboliger.

Verdsettelse av aksjer øker til 65 pst av markedsverdi

Regjeringen foreslår at verdsettingen av aksjer økes til 65 pst av markedsverdi. Målet for regjeringen er at dette på sikt skal økes til 80 pst, samtidig som driftsmidler blir skjermet fra økt verdsettelse i formuesskatten. Det varsles om at det kommer en nærmere utredning knyttet til hvordan dette skal løses. 

Formuesskattesatsen øker med 0,1 pst til 0,95 pst, og bunnfradraget økes med kr 150 000

Skattesatsen øker for formuende personer til 0,95 pst av netto formue. Samtidig er det noe tilpasninger ved at bunnfradraget også justeres. Det blir dermed en mager trøst at bunnfradraget øker fra dagens kr 1,5 million til kr 1,65 millioner. Skjæringspunktet for når formuesskatten øker foreslås å være på kr 2 925 000 netto formue.

En nettoformuende med kr 3 millioner, som tidligere måtte ut med kr 12 750 i formuesskatt, må med det nye forslaget ut med kr 12 825 i formuesskatt.

Formuesskatt økes mer for dyre primærboliger over kr 10 millioner

Regjeringen Solberg foreslo å øke verdsettelsen av primærboliger som hadde en markedsverdi over kr 15 millioner til 50 pst av markedsverdi. Regjeringen Støre går hardere til verks, og foreslår at dette skal gjelde for boliger med en markedsverdi som er verdt mer enn kr 10 millioner. 

Dette vil særlig påvirke dem som bor i Oslo-regionen, på grunn av den høye prisveksten de senere årene. Forslaget går ut på at det fastsettes 25 pst verdsetting opp til kr 10 mill., men at verdien utover det verdsettes til 50 pst. 

Som følge av dette vil en bolig til kr 20 mill., som for 2021 hadde en formuesverdi 25 pst, altså kr 5 mill., nå øker til en verdi på kr 7,5 mill. Med en økning i satsen til 0,95 pst i formuesskatt, vil skatten øke fra kr 42 500 til kr 71 250.

Formuesverdi av fritidsboliger 

Regjeringen foreslår at formuesverdien av fritidsboliger øker med 25 pst for å speile noe av utviklingen som har vært i markedet. Det fremkommer at verdien på fritidsboliger generelt har økt med 53 pst i perioden fra 2014 til 2021, så det er nok ikke helt utenkelig at regjeringen ser for seg flere økninger av formuesverdien av fritidsboliger i årene fremover.

2. Merverdiavgift

Reduserte kostnader for merverdiavgift for frivillig organisasjoner

Den nye regjeringen har foreslått å øke bevilgningen til frivillige organisasjoners merverdiavgiftskostnader med kr 150m, fra kr 1 750m til kr 1 900m. Bevilgningen skal kompensere for utgifter som frivillige organisasjoner har hatt til merverdiavgift i foregående år. I 2021 har de frivillige organisasjonene samlet søkt om kompensasjon på kr 1 843m, basert på utgifter som organisasjonene har hatt til merverdiavgift i 2020. På bakgrunn av søknadsbeløpet for 2021 legger regjeringen til grunn at økningen i bevilgningsforslaget vil innebære at det kan gis full kompensasjon under ordningen i 2022.

3. Særavgifter

I tilleggsproposisjon til Statsbudsjettet foreslår den nye regjeringen å redusere avgiftene med kr 2,3 milliarder sammenlignet med forslaget til regjeringen Solberg. 

Reduksjon av El-avgiften med sesongvariasjon

Regjeringen Solberg foreslo å redusere den alminnelige avgiftssatsen med 1,5 øre, mens Regjeringen Støre nå foreslår å redusere dette ytterligere gjennom en differensiering av avgiften slik at avgiften blir lavest i vintermånedene januar til mars. Regjeringen opprettholder forslaget om å redusere den alminnelige avgiftssatsen med 1,5 øre per kWh for månedene april - desember. I perioden når forbruket normalt sett er høyest foreslår regjeringen en ytterligere redusering. Dette betyr at i perioden januar - mars skal avgiftssatsen settes 6,5 øre per kWh lavere enn for resten av året.   

Redusert veibruksavgift for å redusere belastningen av økt CO2-avgift

Regjeringen foreslår å videreføre Regjeringen Solbergs forslag om økte avgifter på utslipp av klimagasser. I Hurdalsplattformen varsler regjeringen at CO2-avgiften gradvis skal økes til ca. kr 2 000 per tonn CO2 i 2030. Regjeringen anser at foreslått økning er konsistens med en jevn opptrapping frem til målet i 2030. Pliktige utslipp av klimagasser økes med 28 pst utover prisjustering, mens avgiftene på kvotepliktige utslipp fra olje- og gassutvinning og innenriks luftfart øker med henholdsvis 15 og 5,4 pst utover prisjustering. 

Regjeringen Støre fremhever at de vil arbeide for en klimaomstilling som er både sosialt og geografisk rettferdig. For å redusere belastningen av økt CO2-avgift foreslår regjeringen en betydelig reduksjon i veibruksavgiften på biodrivstoff og en noe mindre reduksjon i veibruksavgiften på bensin og mineralolje. Dette skal ifølge regjeringen skjerme bilistene for ca. 65 pst av virkningen av økt CO2-avgift på pumpeprisen. Det er også et mål om å forsterke insentivene til å ta i bruk biodrivstoff. Regjeringen foreslår å gå lengre enn Regjeringen Solberg, ved å redusere veibruksavgiften på biodiesel ned til samme nivå som veibruksavgiften på mineralolje, når det tas hensyn til at energiinnholdet i biodiesel er lavere enn i mineralolje. Det foreslås tilsvarende reduksjon for bioetanol. Etter endringene vil det reelle avgiftsnivået på mineralolje, biodiesel og bioetanol være likt, når det tas hensyn til forskjeller i energiinnholdet. 

Reisende får ikke bytte taxfreekvote for tobakk med alkohol fra 1.1.22.

Fra 1. juli 2014 kunne reisende bytte ut den avgiftsfrie kvoten for tobakksvarer med 1,5 liter vin eller øl. Regjeringen Støre har vurdert at ordningen fra 2014 har økt tilgjengeligheten og forbruket av alkohol, og at ordningen samtidig har hatt uheldige klima- og miljøeffekter, samt fordelingsvirkninger. Regjeringen foreslår derfor å reversere ordningen slik at reisende fra 1. januar 2022 ikke lenger kan bytte ut tobakkskvoten med vin og øl. Foreslått endring gjelder både for tax free og for avgiftsfri innførsel etter handel i utlandet. 

                                                                        ***
Dette blogginnlegget er skrevet av Cornelius Rieber-Mohn, Erik Stenvik Granly, Kjetil Øpstad, Marit Barth, Mats Hennum Johanson, Pernille Abildsnes, Silje Toftegaard, Ståle Wangen, Synne Hangeland og Tom Birger Larsen.

Ståle Wangen

Ståle Wangen

Jeg heter Ståle Wangen og jobber som advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg leder PwC Norges avdeling for internasjonal skatt og jobber til daglig med å bistå norske og utenlandske virksomheter med skatteplanlegging, strukturering av kjøp og salg av virksomheter, internprising og andre spørsmål knyttet til bedriftsbeskatning i Norge og utlandet. Jeg har mer enn 20 års erfaring med skatterådgivning.

Skatteverdenen blir stadig mer internasjonal og kompleks. Ved kjøp og salg av varer og tjenester utenfor Norges grenser må norske virksomheter håndtere skatteregler både i utlandet og i Norge. PwC har kontorer i de fleste land og vi har et unikt nettverk av skatterådgivere som kan bistå med spesialkompetanse på de fleste områder. Jeg håper mine innspill kan gi deg en alternativ innfallsvinkel til ulike temaer enn hva tradisjonelle nyhetsbrev gir.

Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål, kommentarer eller innspill.

My name is Ståle Wangen and I work as a partner and lawyer in PwC Tax and Legal Services in Oslo. I am head of PwC Norway’s international taxation services, and I have more than 20 years of experience assisting Norwegian and foreign businesses with tax planning, cross border restructuring, mergers and acquisitions (M&A), transfer pricing and other issues related to corporate taxation

Tax world is becoming more international and complex. Norwegian companies must increasingly handle tax rules abroad. PwC has offices almost all over the world and we have a unique network of tax advisors who can assist with expertise in most areas.

Please feel free to contact me if you have any questions, comments or input.

Marit Barth

Marit Barth

Jeg heter Marit Barth, og er partner/advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg har jobbet med mva for næringsdrivende og selskaper siden 2003 og har lyst til å blogge om mine erfaringer på dette området. Mitt mål er å gi deg informasjon, analyser og nyheter på en annen måte enn det du får gjennom nyhetsbrev og annen faginformasjon.Jeg håper også at jeg noen ganger klarer å inspirere deg, utfordre deg og kanskje provosere deg litt. Hvis du har synspunkter, innspill, kommentarer eller spørsmål til noe du leser eller ser her på bloggen blir jeg glad for å høre fra deg.

Velkommen til #norgesskatteblogg.

My name is Marit Barth and I am a lawyer and partner in PwC Tax & Legal Services. I have been working with VAT since 2003, and I would like to blog about my experiences in this area. My goal is to give you information, analyses and news in a different way than you get through newsletters. I also hope that I sometimes manage to inspire you. If you have input, comments or questions to something you read, I will be happy to hear from you.

Welcome to Norway’s Tax blog.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

PwC webinar (25.11.2021): Samarbeid og handel mellom Polen og Norge - mva konsekvenser for norske bedrifter

Det er stadig flere norske bedrifter som er involvert i enten kjøp, produksjon eller salg av varer og tjenester i utlandet. Vi ser en ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Pendling og skatt - hva må til for å oppfylle pendlervilkårene?

Pendlerreglene er et tema som jevnlig skaper utfordringer for både ansatte og arbeidsgivere. Hvorfor er det så komplisert? Eller er det ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Mulige mva-konsekvenser knyttet til foreslåtte endringer i forsikringsregelverket

Det har nylig kommet forslag til lovendringer knyttet til implementering av EUs Forsikringsdistribusjonsdirektiv (IDD). I dette ...

Les artikkelen