Frihandel i Europa - et uoversiktlig bilde

Norge signerte i juli en frihandelsavtale med UK. Dette var det siste som måtte på plass for at alle landene i Europa igjen skal drive frihandel seg i mellom. På tross av tegn til økt proteksjonisme globalt, står frihandel sterkt i Europa. Det nye systemet er imidlertid mer komplisert å forholde seg til for norske bedrifter, sammenlignet med det vi hadde før Brexit. I stedet for én frihandelsavtale, er handelen nå regulert av tre ulike frihandelsavtaler, som ikke er fullt ut koordinert.

Vi har også webinar om temaet 16. november. 

Toll-lettelser i avtalen med UK

Norge har stort sett har fått lov å beholde lettelsene vi hadde forhandlet frem i EØS-avtalen i den nye avtalen med UK. Det er fullt tollfritak på alle industriprodukter, og vi har fått videreført den norsk/britiske delen av mange av tollkvotene på landbruksprodukter vi hadde med EU, både på eksport og import-siden.

Norsk sjømatindustri hadde et ønske om bedring av vilkårene sammenlignet med EØS, men dette lyktes man ikke i særlig grad å få til i forhandlingene. UK ønsket som motytelse lettelser i tollsatsene for eksport av landbruksprodukter, og dette var det ikke politisk støtte for i Norge. Resultatet har derfor blitt mer eller mindre status quo, med enkelte mindre justeringer.

Opprinnelsesreglene er ikke koordinert i de tre avtalene

EU, UK og Norge har i de tre frihandelsavtalene blitt enige om at nesten alle varer skal kunne importeres tollfritt. I tillegg til reglene om hvilke varetyper toll-lettelsene gjelder, inneholder alle frihandelsavtaler regler som skal sikre at det bare er varer med “opprinnelse” i avtalepartene som får lettelsene.

Reglene om tollmessig opprinnelse er svært detaljerte i alle frihandelsavtaler. Hvorvidt en ferdigvare har opprinnelsesstatus avhenger av hvor materialene som er brukt til å produsere varen kommer fra, om materialene er tilstrekkelig behandlet i det landet de eksporteres fra og om det er utstedt gyldig opprinnelsesbevis. Ofte må det derfor gjøres en ganske detaljert analyse av produksjonsprosess og logistikk for å avklare opprinnelsen.  

Ved produksjon av varer i EØS-området, har det ikke betydning hvor i EØS-området materialer til produksjonen har opprinnelse, eller hvor bearbeiding finner sted, så lenge det er innenfor EØS. Frihandelsområdet er også utvidet (når det gjelder materialer) til å gjelde en rekke land rundt Middelhavet, gjennom den såkalte PEM-konvensjonen. Denne typen koordinering av opprinnelse i flere land kalles gjerne “kumulasjon”. Det er også vedtatt liberalisering av disse reglene som trer i kraft fra 1. september. Så lenge innkjøp, bearbeiding og salg skjer innenfor dette store frihandelsområdet, får de detaljerte opprinnelsesreglene mindre betydning.

Etter Brexit er ikke UK lenger med i EØS-området, og man har derfor fått en betydelig endring av kumulasjonsreglene i Europa. Opprinnelsesreglene i de tre frihandelsavtalene som er aktuelle er ikke fullt ut koordinert, og det er i begrenset grad adgang til kumulering.

Eksportbedrifter som produserer varer i Norge med britiske materialer/komponenter vil kunne få utfordringer ved eksport til EU, og bedrifter som importerer ferdigvarer fra EU til Norge for senere eksport til UK vil kunne få en tollbelastning der. Norske bedrifter som importerer eller eksporterer varer i EU eller i UK vil ha andre utfordringer. Det er også forskjellige regler for dokumentasjon av opprinnelse i de forskjellige frihandelsavtalene.

Enkelte bransjer vil sannsynligvis rammes hardere enn andre. EU og UK ble f.eks. i sin frihandelsavtale enige om at tollfritak for import av elbiler fra 2027 skulle være avhengig av at batteriene i bilene har opprinnelse i enten EU eller UK. Dette er en betydelig strek i regningen for de norske aktørene som er i gang med å planlegge storstilt batteriproduksjon her hjemme. Dersom det blir 10% toll på bilen dersom man putter inn et norsk batteri og sender bilen over den britiske kanal, er det sannsynlig at de europeiske bilprodusentene heller vil kjøpe batterier som er produsert i EU eller UK. Norge kjemper for å få endret reglene, men utfallet er foreløpig uvisst.

Problemstillingene knyttet til opprinnelse er etter vårt syn underkommunisert i Brexit-debatten, og vi tror det vil komme flere ubehagelig overraskelser for norske bedrifter etter hvert.

Det blir spennende å følge med på betydningen av nye frihandelsregler for norske bedrifter fremover. Vi vil holde deg oppdatert!

De som ønsker mer informasjon om frihandel og opprinnelse, anbefales å melde seg på høstens gratis webinar. 

                                                                       ***
Dette blogginnlegget er skrevet av Teresa Sermak og Per Kirknes.