<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Frihandel i Europa - et uoversiktlig bilde

‹ Tilbake til artikler

Norge signerte i juli en frihandelsavtale med UK. Dette var det siste som måtte på plass for at alle landene i Europa igjen skal drive frihandel seg i mellom. På tross av tegn til økt proteksjonisme globalt, står frihandel sterkt i Europa. Det nye systemet er imidlertid mer komplisert å forholde seg til for norske bedrifter, sammenlignet med det vi hadde før Brexit. I stedet for én frihandelsavtale, er handelen nå regulert av tre ulike frihandelsavtaler, som ikke er fullt ut koordinert.

Vi har også webinar om temaet 16. november. 

Toll-lettelser i avtalen med UK

Norge har stort sett har fått lov å beholde lettelsene vi hadde forhandlet frem i EØS-avtalen i den nye avtalen med UK. Det er fullt tollfritak på alle industriprodukter, og vi har fått videreført den norsk/britiske delen av mange av tollkvotene på landbruksprodukter vi hadde med EU, både på eksport og import-siden.

Norsk sjømatindustri hadde et ønske om bedring av vilkårene sammenlignet med EØS, men dette lyktes man ikke i særlig grad å få til i forhandlingene. UK ønsket som motytelse lettelser i tollsatsene for eksport av landbruksprodukter, og dette var det ikke politisk støtte for i Norge. Resultatet har derfor blitt mer eller mindre status quo, med enkelte mindre justeringer.

Opprinnelsesreglene er ikke koordinert i de tre avtalene

EU, UK og Norge har i de tre frihandelsavtalene blitt enige om at nesten alle varer skal kunne importeres tollfritt. I tillegg til reglene om hvilke varetyper toll-lettelsene gjelder, inneholder alle frihandelsavtaler regler som skal sikre at det bare er varer med “opprinnelse” i avtalepartene som får lettelsene.

Reglene om tollmessig opprinnelse er svært detaljerte i alle frihandelsavtaler. Hvorvidt en ferdigvare har opprinnelsesstatus avhenger av hvor materialene som er brukt til å produsere varen kommer fra, om materialene er tilstrekkelig behandlet i det landet de eksporteres fra og om det er utstedt gyldig opprinnelsesbevis. Ofte må det derfor gjøres en ganske detaljert analyse av produksjonsprosess og logistikk for å avklare opprinnelsen.  

Ved produksjon av varer i EØS-området, har det ikke betydning hvor i EØS-området materialer til produksjonen har opprinnelse, eller hvor bearbeiding finner sted, så lenge det er innenfor EØS. Frihandelsområdet er også utvidet (når det gjelder materialer) til å gjelde en rekke land rundt Middelhavet, gjennom den såkalte PEM-konvensjonen. Denne typen koordinering av opprinnelse i flere land kalles gjerne “kumulasjon”. Det er også vedtatt liberalisering av disse reglene som trer i kraft fra 1. september. Så lenge innkjøp, bearbeiding og salg skjer innenfor dette store frihandelsområdet, får de detaljerte opprinnelsesreglene mindre betydning.

Etter Brexit er ikke UK lenger med i EØS-området, og man har derfor fått en betydelig endring av kumulasjonsreglene i Europa. Opprinnelsesreglene i de tre frihandelsavtalene som er aktuelle er ikke fullt ut koordinert, og det er i begrenset grad adgang til kumulering.

Eksportbedrifter som produserer varer i Norge med britiske materialer/komponenter vil kunne få utfordringer ved eksport til EU, og bedrifter som importerer ferdigvarer fra EU til Norge for senere eksport til UK vil kunne få en tollbelastning der. Norske bedrifter som importerer eller eksporterer varer i EU eller i UK vil ha andre utfordringer. Det er også forskjellige regler for dokumentasjon av opprinnelse i de forskjellige frihandelsavtalene.

Enkelte bransjer vil sannsynligvis rammes hardere enn andre. EU og UK ble f.eks. i sin frihandelsavtale enige om at tollfritak for import av elbiler fra 2027 skulle være avhengig av at batteriene i bilene har opprinnelse i enten EU eller UK. Dette er en betydelig strek i regningen for de norske aktørene som er i gang med å planlegge storstilt batteriproduksjon her hjemme. Dersom det blir 10% toll på bilen dersom man putter inn et norsk batteri og sender bilen over den britiske kanal, er det sannsynlig at de europeiske bilprodusentene heller vil kjøpe batterier som er produsert i EU eller UK. Norge kjemper for å få endret reglene, men utfallet er foreløpig uvisst.

Problemstillingene knyttet til opprinnelse er etter vårt syn underkommunisert i Brexit-debatten, og vi tror det vil komme flere ubehagelig overraskelser for norske bedrifter etter hvert.

Det blir spennende å følge med på betydningen av nye frihandelsregler for norske bedrifter fremover. Vi vil holde deg oppdatert!

De som ønsker mer informasjon om frihandel og opprinnelse, anbefales å melde seg på høstens gratis webinar

Teresa Sermak

Teresa Sermak

My name is Teresa Sermak and I work as an associate lawyer in Tax and Legal Services at PwC Oslo.

My area of expertise covers mainly international VAT issues. This relates to cross-border transactions as well as assessment of VAT obligations both in Norway and outside of Norway.

I started in PwC Poland in 2016 and joined PwC Norway in 2017. Prior to that, I gained relevant experience through internships both in the Trade and Investment Promotion Department of the Polish Embassy in Paris as well as the Polish Ministry of Finance.

If you have any questions, comments or input, feel free to contact me!

Jeg heter Teresa Sermak, og jeg jobber som advokatfullmektig i Advokatfirmaet PwC ved Oslo kontoret. Mitt kompetanseområde omfatter hovedsakelig internasjonale mva-problemer. Dette gjelder grenseoverskridende transaksjoner samt vurdering av momsforpliktelser både i Norge og utenfor Norge. Jeg startet å jobbe i PwC Polen i 2016 og begynte i PwC Norge i 2017. Før dette har jeg relevant erfaring gjennom internships både i Handelsavdelingen på den polske ambassaden i Paris, samt i det polske Finansdepartementet. Hvis du har spørsmål, kommentarer eller innspill, ta gjerne kontakt!

Per Kirknes

Per Kirknes

Mitt navn er Per Kirknes og jeg jobber som advokat i PwC. Mitt arbeidsfelt er merverdiavgift og toll, med særlig fokus på internasjonale forhold og cross border transactions. Jeg har arbeidet i PwC siden 2010, og har også erfaring fra tollmyndighetene.

My name is Per Kirknes, and I am an Attorney at Law working in the indirect tax team in PwC Oslo. I specialize in international trade with goods, including domestic and international VAT issues, as well as customs and excise duties. My work is often related to cross-border transactions, including structuring of supply chains and analyses of intra-group transactions. I also provide advice related to specific customs issues like valuation, origin, classification and customs procedures. I have been with PwC since 2010. Prior to that I worked ten years with development of the Norwegian customs legislation in the Directorate of Customs and Excise.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Skatte- og avgiftsnyheter i revidert nasjonalbudsjett for 2022

Revidert nasjonalbudsjett for 2022 ble lagt frem kl 10.45 i dag.  Det er få store nyheter på skatte- og avgiftsområdet, hvor blant annet ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Høringsforslag om innføring av generell merverdiavgift på fjernleverbare tjenester levert til Norge

Norske skattemyndigheter har publisert et høringsforslag om å innføre norsk merverdiavgift på alle typer fjernleverbare tjenester. ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Oppdeling av (fylkes-)kommuner - unngå unødvendig merverdiavgiftskostnader

Regjeringen har åpnet for at fylkeskommuner og kommuner som søker om oppdeling skal få sin søknad behandlet. En oppdeling vil ha en rekke ...

Les artikkelen