<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Frivillig retting - Skal skattemyndighetene fortsatt la nåde gå for rett?

‹ Tilbake til artikler

Den som bryter skattereglene vil i utgangspunktet bli ilagt tilleggsskatt om man ikke har gitt riktige og fullstendige opplysninger. Dagens regler inneholder også et unntak for tilleggsskatt og straff dersom man retter feil man selv oppdager før skattemyndighetene har startet sine undersøkelser. Det er i Revidert nasjonalbudsjett varslet at myndighetene vil se på disse reglene, og nå har Skattedirektoratet utarbeidet et notat der ulike sider ved den eksisterende ordningen drøftes. Notatet inneholder også forslag knyttet til fremtidig ordning.

De norske skatte- og avgiftsreglene bygger på et selvdeklareringsprinsipp, hvor den skattepliktige selv er ansvarlig for å gi opplysninger til skattemyndighetene. Vi har i mange år hatt ordninger der den skattepliktige kan slippe tilleggsskatt og straff dersom vedkommende selv gir opplysninger til skattemyndighetene om feil/manglende opplysninger knyttet til tidligere perioder før skattemyndighetene tar opp spørsmålet. Dette har blant annet vært brukt som et virkemiddel for å få personer med inntekt eller formue i utlandet (som ikke tidligere er oppgitt til beskatning) til å rette forholdet og betale skatt. Skattedirektoratet konkluderer med at det fortsatt er behov for slike regler, men ønsker en innstramming av ordningen.

Notatet ser ut til å ta utgangspunkt i situasjonen for de personlige utenlandsformuene/-inntektene. De regeljusteringene som er foreslått gjelder imidlertid generelt for alle skattearter. Forslagene vil derfor potensielt kunne få betydning også for tilleggsskatt for bedrifter knyttet til inntektsbeskatning eller merverdiavgift. Notatet sier ikke noe om dette, men de senere årene har skattelovgivningen i større grad gått i retning av generelle regler for alle skattearter. Det vil derfor være noe overraskende dersom reglene om tilleggsskatt endres bare for personskatt. I det videre bruker vi begrepet “skatt” om alle skattearter.

Hovedtrekkene i forslaget

Notatet fra Skattedirektoratet inneholder ikke konkrete lovforslag, men hovedtrekkene i det som foreslås er som følger:

  • Der skattepliktige selv retter (såkalt “egenendring”) eller gir skattemyndighetene beskjed om tidligere feil før skattemyndighetene tar opp spørsmålet, skal det fortsatt kunne gis fritak for tilleggsskatt
  • Fritaket for tilleggsskatt er foreslått begrenset til enten de siste 3 eller 5 årene, mot i dag inntil 10 år og innføring av en strafferabatt der skattepliktige bidrar til saksopplysning også etter utløp av fristen
  • Beviskravet for at den skattepliktige har rettet eller sagt fra frivillig endres til sannsynlighetsovervekt, mot i dag “ut over enhver rimelig tvil”
  • Det innføres en egen bestemmelse om tidsbegrenset fritak for tilleggsskatt for hele grupper i forkant av en varslet kontrollaksjon

Se link til notatet her

Skal frivillig retting straffes?

Vi gjør oppmerksom på at notatet gjennomgående omtaler “frivillig retting” som det temaet man diskuterer, mens det egentlig er snakk om fritak for tilleggsskatt og straff. Det er ikke foreslått endring i adgangen til å rette egne skattemeldinger, enten det gjelder inntektsskatt eller merverdiavgift.

Det er foreløpig ikke klart for oss hvilke praktiske konsekvenser de foreslåtte endringene vil ha. Dette vil nok bli tydeligere når de konkrete endringene i skatteforvaltningsloven er utarbeidet av Finansdepartementet, og sendes på høring. 

Vi merker oss at forslaget omtales i notatet som en “innstramming”. Etter vårt syn representerer de nye forslagene en endring sett i lys av utviklingen i de senere årene som har gått i retning av å gi insentiver til de skattepliktige til å gi korrekte og fullstendige opplysninger, i stedet for i større grad å oppnå riktig skattlegging ved kontroll og straffereaksjoner. Økt bruk av tilleggsskatt i tilfeller der den skattepliktige selv retter feil, virker som et skritt tilbake, særlig når man tar i betraktning at skattereglene stadig blir mer kompliserte.

Der den skattepliktige selv oppdager at det er gjort gjennomgående feil over flere år, er for øvrig dagens regler om endring lite hensiktsmessige. Skattepliktige har en mer begrenset adgang til å gjøre endringer enn skattemyndighetene (tre mot fem år), og skattepliktige må be myndighetene om å endre de siste to årene dersom disse også inneholder feil. Slik vi ser det, ville det være både fornuftig og arbeidsbesparende for myndighetene om disse fristene ble gjort like. Det er i begge parters interesse at skatten blir riktig. 

Hensynene bak reglene

Vi mener at feil som søkes rettet av den skattepliktige før skattemyndighetene tar opp spørsmålet, som hovedregel ikke bør medføre straff. 

Direktoratet mener dagens regler i noen tilfeller strider mot den “allmenne rettsfølelsen”. Vi er litt usikker på realiteten i dette. Vi tror ikke at andre skattepliktige i noen særlig utstrekning blir støtt dersom bedrifter eller personer frivillig betaler inn skatt, og ved dette slipper tilleggsskatt og straff.

Når det gjelder de private utenlandsformuene, er det også et poeng at disse kan være arvet på det tidspunktet de blir oppgitt til beskatning. Når formuen går i arv, må det etter vårt syn være sentralt at historiske forhold blir rettet, med mindre fokus på det strafferettslige elementet. 

Det blir spennende å følge saken videre. Vi håper på vegne av norske bedrifter som gjør så godt man kan med rapportering av inntektsskatt og merverdiavgift, at det også i fortsettelsen skal være mulig å rette feil uten å risikere straff.

Marius Mansika-Aanstad

Marius Mansika-Aanstad

Mitt navn er Marius Mansika-Aanstad. Jeg er utdannet jurist og jobber som advokatfullmektig i PwC. Min kjernekompetanse er innen nasjonal og internasjonal beskatning av bedrifter, I det daglige bistår jeg norske og internasjonale bedrifter med skattemessige problemstillinger i alt fra bokettersyn og klagesaker til omorganiseringer og transaksjoner.

Per Kirknes

Per Kirknes

Mitt navn er Per Kirknes og jeg jobber som advokat i PwC. Mitt arbeidsfelt er merverdiavgift og toll, med særlig fokus på internasjonale forhold og cross border transactions. Jeg har arbeidet i PwC siden 2010, og har også erfaring fra tollmyndighetene.

My name is Per Kirknes, and I am an Attorney at Law working in the indirect tax team in PwC Oslo. I specialize in international trade with goods, including domestic and international VAT issues, as well as customs and excise duties. My work is often related to cross-border transactions, including structuring of supply chains and analyses of intra-group transactions. I also provide advice related to specific customs issues like valuation, origin, classification and customs procedures. I have been with PwC since 2010. Prior to that I worked ten years with development of the Norwegian customs legislation in the Directorate of Customs and Excise.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Høring om forslag til endring i regler om skattefri grenseoverskridende fusjon, fisjon og aksjebytte

Finansdepartementet sendte i dag på høring et forslag til forenkling i skattereglene om skattefri grenseoverskridende fusjon, fisjon og ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Frister for melding av fisjon, fusjon, kapitalnedsettelse mv til Foretaksregisteret er klare

Foretaksregisteret har kunngjort årets frister for innsendelser ved fisjoner, fusjoner, kapitalnedsettelser mv som ønskes registrert innen ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Skatteetaten foreslår ny salgs- og kjøpsmelding fra 2024

Skatteetaten har sendt forslag om at alle bokførte salg og kjøp skal rapporteres på transaksjonsnivå fra og med 2024 på høring. Plikten til ...

Les artikkelen