<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Generasjonsskifte - ny arvelov og risiko for gjeninnføring av arveavgiften

‹ Tilbake til artikler

Det er risiko for at arveavgiften gjeninnføres ved et regjeringsskifte til høsten. Ettersom mange generasjonsskifter krever en del forberedelser og planlegging før de kan gjennomføres, kan det være på høy tid å sette i gang dette arbeidet nå slik at man unngår hastverk og eventuelle uønskede effekter av generasjonsskiftet.

Dagens rammeverk for generasjonsskifte er meget gunstig. Dersom man gjennomfører det på riktig måte kan man oppnå overføring av betydelige verdier til neste generasjon og samtidig sikre den eldre generasjon også etter gjennomført generasjonsskifte.

Dagens gunstige rammeverk krever forberedelser og god planlegging

I familiebedrifter er det ofte av stor betydning for å lykkes med generasjonsskiftet at forberedelsesarbeidet gjennomføres skikkelig. Gjennom vurderinger, drøftelser og informasjon skapes eierskap til løsningene både for den eldre og yngre generasjonen. Hvis for eksempel én av arvingene skal overta og være aktiv i bedriften mens de øvrige arvingene skal være medeiere uten selv å være aktive, er det ofte ikke mulig å utøve millimeterrettferdighet. I slike situasjoner er det særlig viktig å forankre løsningene hos familien. I den forbindelse er det fornuftig å tenke både på økonomisk verdifordeling og bruk av aksjeklasser for å sikre en styringsdyktig ledelse av bedriften også etter at neste generasjon har kommet inn. Det vil også kunne være behov for en aksjonæravtale mv.

Et generasjonsskifte kan virke positivt på den måten at man tvinges til å tenke gjennom hvorvidt bedriftens virksomhetsområder skal splittes opp –  dels med tanke på salg – dels for å kunne gjennomføre generasjonsskiftet på en praktisk hensiktsmessig måte.

En eventuell forutgående omorganisering kan bidra til at overføring til barna fremstår som mer ryddig og kan skape harmoni i neste generasjon mht styringsstruktur mv.

En eventuell ny arveavgift forventes å gi betydelig høyere arveavgift enn tidligere

Dersom det blir innført arveavgift igjen, vil det være sannsynlig at grunnlaget for arveavgiften i større grad blir basert på virkelig verdi enn de tidligere reglene som gjaldt frem til 2014. Disse var basert på skattemessige formuesverdier som oftest var betydelig lavere enn de virkelige verdiene. Det er således forventet at eventuell innføring av arveavgift vil medføre betydelig høyere arveavgift enn hva tilfellet var etter de tidligere reglene.

Eksempel:

Virkelig verdi av familiebedrift       200 millioner
Bunnfradrag (kun for eks.)            20 millioner
Arveavgiftsgrunnlag                      180 millioner
10 % arveavgift                             18 millioner
20 % arveavgift                             36 millioner
30 % arveavgift                             54 millioner

Etter dagens regler er det ingen arveavgift. Som vi ser vil nye arveavgiftsregler kunne medføre ganske betydelige kostnader  – også hensyntatt at arveavgiften som utgangspunkt vil måtte finansieres på personlig arvings hånd. Eksempelvis dersom man må ta ut utbytte fra selskap for å finansiere en arveavgift på kr. 36 millioner (alternativ 2 ovenfor) vil man måtte betale utbytteskatt på beløpet. Utbytte brutto før fradrag for skatt for å finansiere arveavgiften utgjør således rett i underkant av kr. 53 millioner.   

Ny arvelov

Ny arvelov trådte i kraft fra 1. januar 2021. 

Loven representerer en videreføring av tidligere rettstilstand, men det er enkelte sentrale endringer man bør være klar over. 

Et praktisk viktig punkt er at pliktdelsarven til barn øker fra 1 million kroner til 15G (ca 1,5 millioner kroner). Det vil si at barnas arverett styrkes noe og at arvelaters testasjonskompetanse svekkes tilsvarende. I realiteten er det mest snakk om en justering for å hensynta prisstigning i tiden etter at 1 millioners grensen ble innført.

Et annet forhold som det er greit å være klar over er at det såkalte kvalitative pliktdelsvernet oppheves. Dette innebærer at arvelater kan råde over pliktdelsarv i testament så lenge det sikres at alle pliktdelsarvingene mottar minimumsbeløpet.

En siste viktig endring som vi ønsker å trekke frem går på avkortning av arv. Nærmere bestemt hvordan gaver (i enkelte tilfeller også omtalt som forskudd på arv) gitt til en av arvingene skal hensyntas ved et senere arveoppgjør. Skal det trekkes fra i den aktuelle gavemotttakerens arveandel, eller skal arven fordeles som om gaven ikke var gitt? 

Her har det etter drøftelser i utvalg og proposisjon kommet en liten, men viktig justering i ny arvelov. Avkortning krever nå at giver har satt avkortning som en betingelse for gaven. Før var det tilstrekkelig at det kunne godtgjøres at avkorting ville være i samsvar med arvelaterens forutsetninger.

Avkortning skjer altså ikke automatisk og det er viktig at giver er klar over dette og gjør seg opp en formening om hva som er riktig i det konkrete tilfellet. Det er ikke oppstilt noe uttrykkelig formkrav, men anbefalt i loven at kravet om avkortning nedfelles skriftlig og helst meddeles øvrige arvinger. 

I mangel av formkrav blir det i praksis snakk om en mindre justering av reglene da de øvrige arvingene fortsatt kan påvise at det var en forutsetning for giver at gaven skulle avkortes i gavemottakers øvrige arv. Det er mer bevistema som er noe endret fra at avkorting ville være i samsvar med arvelaterens forutsetninger, til at giver har satt avkortning som en betingelse for gaven.

Som alltid er planlegging og skriftlighet gode forholdsregler. Bestemmes det at gaven/arveforskuddet skal avkortes i senere arv (noe som normalt vil være aktuelt), kan det gjøres bestemmelser om verdifastsettelse med videre. Typisk kan en eiendom verdsettes og verdien reguleres i forhold til konsumprisindeks eller egne boligprisindekser. I mangel av fastsettelse av avkortningsbeløp skal avkortningen basere seg på verdien av det som er overført på overføringstidspunktet (nominelt pengebeløp /verdi på eiendom ved overføring uavhengig av etterfølgende verdiutvikling).

***

Vi har lang erfaring med å skreddersy generasjonsskifter både nasjonalt og internasjonalt hvor vi trekker på vår tverrfaglige ekspertise, slik at vi i fellesskap kan finne frem til robuste løsninger for de som ønsker å gjennomføre et generasjonsskifte. 

Lars Hallvard Walby

Lars Hallvard Walby

Jeg heter Lars Walby og jobber som advokat i Advokatfirmaet PwC.

Jeg jobber med bedriftsbeskatning nasjonalt og internasjonalt, og har jobbet med skatt siden 1999.

I hovedsak bistår jeg norske og internasjonale industrielle aktører med løpende skatterådgivning, i forbindelse med reorganiseringer, grenseoverskridende transaksjoner og etableringer, samt oppkjøps- og salgsstrukturering, herunder tax due diligence. Jeg har spesialkompetanse på særskatteregimet for vannkraftprodusenter og generasjonsskifter i aksjeselskaper.

Det er mye som skjer på skatteområdet for tiden, ikke minst internasjonalt. Vi jobber hardt for å holde oss oppdatert og deler gjerne erfaringene. Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål, kommentarer eller innspill til innleggene.

My name is Lars Walby and I work as a lawyer in PwC law firm.

My main areas of expertise is national and international corporate taxation and reorganisations. I also have special expertise in the tax regime for hydropower production.

There is a lot going on at the tax area especially within the field of international taxation. We work hard to keep updated and we would like to share some of our experiences with you. Please feel free to contact me if you have any questions,comments or input to some of the articles.

Svein Gunnar Stang Hansen

Svein Gunnar Stang Hansen

Jeg heter Svein Gunnar Stang Hansen og jobber som advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg jobber i grensesnittet nasjonal/internasjonal skatt, selskapsrett, regnskapsrett i tillegg til generasjonsskifter. I mitt daglige arbeid bistår jeg norske og utenlandske selskaper med skatte- og selskapsrettslige spørsmål og jeg har over 20 års erfaring med fagfeltene. Regelverket som næringslivet skal operere innenfor blir stadig mer komplekst og sammensatt og jeg håper at mine bidrag kan bidra til å klargjøre og finne gode løsninger iblant stadig flere komplekse regler.

Det er mye som skjer på skatteområdet for tiden, ikke minst internasjonalt. Vi jobber hardt for å holde oss oppdatert og deler gjerne erfaringene. Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål, kommentarer eller innspill til innleggene.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Regulering av prisråd for havbruk er sendt på høring - store konsekvenser for oppdrettsselskapene

Da forslaget om grunnrenteskatt på havbruk ble plukket opp av skuffen igjen i september 2022, var Regjeringens opprinnelige forslag at ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Skattemessig innbetalt kapital - Hva er det og hvorfor er det viktig?

Skattemessig innbetalt kapital er midler som aksjonærer har tilført selskapet. Disse midlene er det anledning for personlige aksjonærer til ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Fast driftssted, et overblikk

Når grenseoverskridende handel øker, blir fast driftssted et nøkkelbegrep i internasjonal skatterett. I denne artikkelen tar vi en titt på ...

Les artikkelen