<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Grunnrenteskatt på oppdrett tas opp av skuffen

‹ Tilbake til artikler

En drøy uke før statsbudsjettet for 2023 legges frem har Regjeringen vekket forslaget om grunnrenteskatt på oppdrett til live igjen, og har nå sendt et lovforslag på høring. Grunnrenteskatt ble som mange husker heftig debattert i 2018 og 2019, og endte til slutt med at forslaget ble lagt i en skuff i Finansdepartementet. Forslaget som nå fremmes bygger i stor grad på arbeidet som ble gjort for noen år siden, men med enkelte viktige justeringer, hvor den viktigste er at det nå foreslås en kontantstrømskatt inspirert av nylige endringer i grunnrenteskatten for vannkraft.

Hvorfor grunnrenteskatt?

Den prinsipielle begrunnelsen for å ha en grunnrenteskatt, er at enkelte bransjer driver sin virksomhet med utgangspunkt i konsesjoner som gir tilgang til en begrenset naturressurs samtidig som denne naturressursen gir selskapene en ekstraordinær avkastning. Havbruksskatteutvalget konkluderte i 2019 med at det eksisterer en grunnrente/ressursrente i oppdrettsnæringen som følge av tilgang på naturressurser, og at det derfor er grunnlag for å innføre en grunnrenteskatt på oppdrett av laks, ørret og regnbueørret.

Det er imidlertid viktig å merke seg at konklusjonen ikke var enstemmig, og tre av utvalgets medlemmer understreket den gangen at store deler av lønnsomheten i næringen må tilskrives mobile innsatsfaktorer samt midlertidige markeds- og produksjonsforhold, og ikke nødvendigvis tilgangen på lokaliteter. I tillegg er det også et viktig poeng at tildeling av nye konsesjoner skjer på auksjon, og hvor oppdrettsaktørene betaler betydelige summer til staten for muligheten til å øke produksjonen. Disse synspunktene har imidlertid ikke overbevist regjeringen, og forslaget som nå ligger på bordet bygger i stor grad på Havbruksskatteutvalgets forslag.

Kontantstrømskatt basert på et en særskilt grunnrenteinntekt

Inntektssiden

Det foreslås å innføre skatt på “grunnrenteinntekt” med 40 %. I utgangspunktet er det to metoder for å fastsette en grunnrenteinntekt; Enten må denne basere seg på faktisk omsetning eller den må baseres på en fastsatt normpris. I likhet med det Havbruksskatteutvalget konkluderte med, foreslås det at grunnrenteinntekten skal ta utgangspunkt i en normpris basert på omsetning på Nasdaq, men detaljene knyttet til fastsettelse av normprisen er foreløpig ukjente. Begrunnelsen synes i hovedsak å være at en normpris gir mindre mulighet for skattemotiverte tilpasninger. 

Det er imidlertid noe overraskende at departementet ikke bruker ett ord på å vurdere et kontraktsunntak tilsvarende det som er foreslått for vannkraftnæringen - altså at man på visse vilkår kan avvike fra normprisen og heller bruke kontraktspris. Også oppdrettsaktører inngår lange fastpriskontrakter, og prisene i disse kontraktene kan avvike betydelig fra Nasdaq-priser. Konsekvensen av dette er at det vil bli betalt skatt på en inntekt som aldri er realisert, noe som åpenbart ikke er i tråd med grunnleggende prinsipper som det norske skattesystemet er bygget på.

For ørret og regnbueørret eksisterer det ikke en markedsplass tilsvarende Nasdaq, og for disse artene skal derfor faktisk salgspris legges til grunn.

Kostnadssiden

Det er på kostnadssiden departementets forslag avviker mest fra det opprinnelige forslaget fra Havbruksskatteutvalget. Utgangspunktet er relativt enkelt å forholde seg til, og innebærer i korte trekk at man i grunnrenteinntekten får fradrag for relevante driftskostnader - typisk innkjøp av utstyr/smolt/andre innsatsfaktorer, fôr, vaksiner, lønnskostnader osv. I tillegg vil det gis fradrag for kostnader som pådras fra merdkanten og frem til det punktet som legges til grunn for fastsettelse av normprisen - typisk vil dette være salg med levering i Oslo. Det gis ikke fradrag for finansieringskostnader.

Det som derimot avviker fra det vi kjenner fra det ordinære skattesystemet, er at man i grunnrenteinntekten skal få fullt fradrag for investeringer i avskrivbare driftsmidler som foretas etter 1. januar 2023. Her er det verdt å merke seg at kjøp av nye konsesjoner ikke anses som en fradragsberettiget investering. Driftsmidler anskaffet før forventet ikrafttredelse 1. januar 2023 skal derimot avskrives med effekt for grunnrenteinntekten etter de ordinære avskrivningsreglene i skatteloven.

Videre foreslås det også et bunnfradrag i grunnrenteinntekten, hvor departementet foreslår at dette skal ta utgangspunkt i 4000-5000 tonn og gjennomsnittlig fortjeneste på biomassen. Nærmere detaljer vil komme senere og fastsettes årlig, men i høringen er dette beløpsmessig estimert til et fradrag på 54 - 67,5 millioner kroner.

For ørret og regnbueørret ber departementet om innspill fra næringen knyttet til fastsettelse av kostnadssiden, siden det for disse artene skal fastsettes grunnrenteskatt basert på faktisk salgsinntekt. Prinsipielt bør da også alle tilhørende faktiske kostnader kunne fradras, men departementet vurderer også en sjablongmodell.

Hva betyr dette?

En rekke sentrale aktører i oppdrettsnæringen har allerede uttalt seg i mediene, og det er åpenbart at dette er et dramatisk lovforslag for en stor og viktig næring. Den potensielt økte skattebelastningen vil være betydelig, og verdien av fremtidige kontantstrømmer er tilsvarende redusert, noe som også reflekteres på Oslo børs. Men skatten treffer selvsagt ikke bare børsnoterte selskaper - også unoterte selskaper påvirkes kraftig av dette, og da kommer denne skattebomben på toppen av en allerede vesentlig økt formuesskatt og tilhørende behov for utbytte - med økt utbytteskatt - til private aksjonærer. Det er heller ikke utenkelig at disse skattenivåene vil øke fra 2023.

Selskaper som nylig har gjort store investeringer har vært maksimalt uheldige med timingen, både fordi investeringsbeslutningene er basert på en fremtidig inntjening som nå kan endres vesentlig, og fordi en investering etter 1. januar 2023 potensielt kunne gitt et stort fradrag i grunnrenteinntekten, mens man nå trolig sitter igjen med saldoavskrivninger.

Det må naturligvis understrekes at forslaget ikke er vedtatt enda, men når regjeringen har gått høyt ut på denne måten er fallhøyden desto større, så det skal nok mye til før dette forslaget puttes tilbake i skuffen.

Innholdet i bloggen er ment som generell informasjon, og skal ikke anses som juridisk rådgivning. Innholdet er ofte forenklet og er ikke tilpasset mottakers konkrete situasjon. I tillegg kan det ha kommet endringer etter at bloggen ble publisert som ikke er reflektert. Vi anbefaler derfor at det søkes profesjonell bistand. Advokatfirmaet PwC AS tar ikke ansvar for eventuelle feil eller mangler i bloggen, herunder beslutninger som helt eller delvis er basert på innholdet.

Kjetil Vinnes Raknerud

Kjetil Vinnes Raknerud

Jeg heter Kjetil Raknerud, og jeg jobber som advokat i advokatfirmaet PwC i Bergen. Her jobber jeg først og fremst med skatt, avgift og EØS-rettslige problemstillinger. Jeg har bred erfaring med både nasjonal og internasjonal skatt, og har også arbeidserfaring fra tollmyndighetene med spesialkompetanse innen toll, særavgifter og internasjonal merverdiavgift. Ta gjerne kontakt hvis du har spørsmål eller kommentarer.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Skatte- og avgiftsnyheter i revidert nasjonalbudsjettet for 2023

Det er ingen store overraskelser på skatte- og avgiftsområdet i revidert Nasjonalbudsjett for 2023. Dette er i tråd med praksis de siste ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Verdipapirfond - beskatning av fond og investor

Både profesjonelle og private foretar investeringer og sparing i både norske og internasjonale verdipapirfond. I den forbindelse oppstår ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Finansdepartementet foreslår skattefritak ved visse fusjoner og konverteringer

De foreslåtte reglene vil bidra til at hensiktsmessige omorganiseringer samt konvertering av fisjons- og fusjonsfordringer kan gjennomføres ...

Les artikkelen