<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Havbruksskatteutvalget foreslår 40 % grunnrenteskatt

banner - sjø ‹ Tilbake til artikler

Utvalget som har vurdert beskatning av oppdrettsnæringen har overlevert sin NOU til finansministeren, blant annet med forslag om innføring av 40 % grunnrenteskatt. En slik skatt vil naturligvis kunne medføre store økonomiske konsekvenser for en viktig næring, og selv om det er for tidlig å konkludere med om skatten blir innført, er det viktig at aktørene i bransjen allerede nå setter seg inn i forslaget.

Hvorfor grunnrenteskatt?

Den prinsipielle begrunnelsen for å ha en grunnrenteskatt, er at enkelte bransjer driver sin virksomhet med utgangspunkt i konsesjoner som gir tilgang til en begrenset naturressurs samtidig som denne naturressursen gir selskapene en ekstraordinær avkastning. Utvalget har i sin utredning konkludert med at det eksisterer en grunnrente/ressursrente i oppdrettsnæringen, og at det derfor er grunnlag for å innføre en grunnrenteskatt på oppdrett av laks, ørret og regnbueørret.

Det er imidlertid viktig å merke seg at konklusjonen ikke er enstemmig, og tre av utvalgets medlemmer understreker at store deler av lønnsomheten i næringen må tilskrives mobile innsatsfaktorer samt midlertidige markeds- og produksjonsforhold, og ikke nødvendigvis tilgangen på lokaliteter. Det er antagelig grunn til å forvente flere lignende innspill når utredningen nå skal på høring, og det skal bli svært interessant å følge med på den videre behandlingen av forslaget.

NOUen inneholder også en gjennomgang av regulatorisk rammeverk og skatteregimer i andre land med mye oppdrettsvirksomhet, men det problematiseres i liten grad hvordan en betydelig økt skattekostnad vil påvirke norsk oppdrettsnærings internasjonale konkurransekraft. Etter vårt syn er det rimelig åpenbart at en særnorsk grunnrenteskatt vil svekke konkurransekraften og i verste fall bidra til at produksjon flyttes til andre jurisdiksjoner.

Overskuddsbasert grunnrenteskatt

Utvalgets flertall anbefaler at det innføres skatt på “grunnrenteinntekt” med 40 %. For å kunne være i tråd med de generelle prinsippene som begrunner grunnrenteskatten, foreslås den begrenset til den delen av produksjonen som foregår i sjøen. Det innebærer at aktiviteter før og etter produksjonsfasen, f.eks. produksjon av smolt, slakting, foredling, osv., holdes utenfor skattegrunnlaget. Med andre ord skal grunnrenteinntekten baseres på markedsverdien av fisken på det tidspunktet fisken tas opp av merdene.

Det er i utgangspunktet to metoder for å fastsette en grunnrenteinntekt; Enten må denne basere seg på faktisk omsetning eller den må baseres på en fastsatt normpris. Utvalget erkjenner at en skatt basert på faktiske inntekter vil være komplisert å praktisere, både fordi fisken i liten grad omsettes ved merdkanten og fordi et system basert på faktiske inntekter vil måtte medføre et betydelig økt fokus på internprising i oppdrettsnæringen. Et normprissystem vil imidlertid heller ikke være 100 % treffsikkert, blant annet fordi priser i praksis ikke fastsettes når fisken tas opp av merden men typisk først på et senere tidspunkt. Fastsettelse av inntekten har naturligvis vesentlig betydning for hvordan grunnrenteskatten slår ut økonomisk, og det må forventes at Finansdepartementet gjør et betydelig stykke arbeid for å gjøre en grunnrenteskatt tilstrekkelig treffsikker.

Kostnadssiden er noe enklere å forholde seg til, og denne er foreslått bygget opp over samme lest som det man kjenner fra f.eks. grunnrentebeskatning i kraftbransjen. I korte trekk vil man iflg forslaget i grunnrenteinntekten få fradrag for relevante driftskostnader - typisk innkjøp av utstyr/smolt/andre innsatsfaktorer, fôr, vaksiner, lønnskostnader osv. - i tillegg til skattemessige avskrivninger på relevante driftsmidler. Det gis derimot ikke fradrag for finansieringskostnader. 

På samme måte som i øvrige grunnrenteregimer foreslås det også en såkalt friinntekt, som er et særskilt fradrag i grunnrenteinntekten. Friinntekten fastsettes som skattemessig verdi av driftsmidler, samt kostnader til konsesjoner ervervet på auksjon i 2018, multiplisert med en (risikofri) rente. Til sammenligning er normrenten som benyttes ved fastsettelse av friinntekten i kraftbeskatningsregimet lav (pt 0,7 %) slik at friinntekten blir tilsvarende lav.  

Forholdet mellom auksjonerte konsesjoner og friinntekt er verdt å kommentere særskilt. I 2018 ble en betydelig andel nye tillatelser solgt på auksjon, noe som resulterte i en betydelig inntektsøkning for staten (og en stor andel fordeling til kommuner/fylkeskommuner), sammenlignet med de mer vanlige fastpristillatelsene. Som utvalget selv er inne på, vil prisen som oppnås gjennom auksjon - i hvert fall i en viss grad - hensynta den ekstraordinære avkastningen som grunnrenteskatten er ment å treffe. Basert på dette kunne man kanskje se for seg at inntekter fra disse konsesjonene burde holdes utenfor grunnrenteregimet, men utvalget foreslår altså å kun hensynta dette ved beregning av friinntekten, og kun for tillatelser ervervet i 2018. Utvalget foreslår også at fremtidige tillatelser tildeles på auksjon, men at disse ikke skal inngå som grunnlag for friinntekten.

Produksjonsavgift

I tillegg til grunnrenteskatten anbefaler utvalget også en produksjonsbasert avgift, enten en bruttoavgift slik man kjenner fra øvrige særavgifter eller en (nettolignende) lønnsomhetsjustert produksjonsavgift. Formålet med denne avgiften er imidlertid ikke å øke skattebelastningen. Inntektene fra avgiften skal nemlig tilfalle produksjonskommunene, og samtidig gi grunnlag for fradrag (krone for krone) i skatt på alminnelig inntekt. Med andre ord vil en slik avgift i all hovedsak medføre ekstra administrasjonskostnader for de aktuelle selskapene, men ikke nødvendigvis økte skattekostnader.

Andre skatter

Dersom det innføres en ny skatt som beskrevet over, foreslår utvalget at eksportavgiften (markedsavgiften) på fisk avvikles samt at også eiendomsskatten på oppdrettsanlegg avvikles. Når det gjelder eiendomsskatt er oppdrettsanlegg i en særstilling (sammen med blant annet vannkraftanlegg mv.), ved at eiendomsskatt på slike anlegg ikke ble fjernet med virkning fra 2019 i motsetning til det som gjelder produksjonsutstyr mv. generelt. Prinsipielt fremstår det derfor som riktig å foreslå avvikling av denne skatten.

Eksportavgiften er på sin side en bruttoavgift som betales uavhengig av lønnsomhet hos bedriftene, samtidig som avgiften diskriminerer eksportert fisk til fordel for fisk som omsettes innenlands. Prinsipielt er det derfor gode argumenter for å avvikle også denne avgiften.

Hva skjer nå?

Utredningen vil nå bli sendt på høring, og vil trolig skape stort engasjement hos aktørene i bransjen. Det skal også bli interessant å følge med på den politiske debatten fremover. Da utvalget startet sitt arbeid var det tilsynelatende et stort ønske om innføring av en særskatt for oppdrettsnæringen, men etter at flere partier i løpet av 2019 har sagt prinsipielt nei til grunnrenteskatt er det på ingen måte åpenbart at den politiske viljen er tilstede. Om regjeringens mål om en produksjon på 5 millioner tonn innen 2050 skal nås, er det antagelig også grunn til å stille spørsmål ved om økt skattetrykk er en fornuftig vei å gå. Vi følger utviklingen med stor interesse!

Kjetil Vinnes Raknerud

Kjetil Vinnes Raknerud

Jeg heter Kjetil Raknerud, og jeg jobber som advokat i advokatfirmaet PwC i Bergen. Her jobber jeg først og fremst med skatt, avgift og EØS-rettslige problemstillinger. Jeg har bred erfaring med både nasjonal og internasjonal skatt, og har også arbeidserfaring fra tollmyndighetene med spesialkompetanse innen toll, særavgifter og internasjonal merverdiavgift. Ta gjerne kontakt hvis du har spørsmål eller kommentarer.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Kompetanseheving i arbeidsstokken er (også) juss!

Upskilling av arbeidsstokken er et “hot topic,” og en utfordring som mange virksomheter strever med å å angripe. Kompetanseutfordringene er ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Økonomiske substanskrav innført av «skatteparadiser»

I desember 2017, i forbindelse med OECDs arbeid med å motvirke skadelig skattepraksis under Base Erosion and Profit Shifting-programmet, ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Når er reisetid arbeidstid?

Etter at Høyesteretts dom falt i den mye omtalte Reisetidssaken i fjor, har både partene i arbeidslivet og arbeidsrettsmiljøet i Norge vært ...

Les artikkelen