Havvind og merverdiavgift - Viktige avklaringer i ny BFU

Skattedirektoratet har i en nylig publisert BFU gitt viktige avklaringer om tidsmessige begrensninger knyttet til fradragsrett for inngående merverdiavgift for offshore vindkraft. Fremdeles er det viktig å organisere utbyggingen slik at mva ikke blir en kostnad og oppnå fradrag så tidlig som mulig. Denne bloggen vil belyse disse utfordringene og vi inviterer også til seminar om temaet 29. mars. 

Havvindeventyret i gang

I statsråd 12. juni 2020 ble områdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord åpnet for konsesjonsbehandling av søknader om produksjonsanlegg for fornybar energi. 

Regjeringen tar sikte på å lyse ut første fase av utbyggingen av de åpnede områdene innen utgangen av første kvartal 2023. I denne forbindelse ble det nylig sendt på høring en pakke med forslag til prekvalifiseringskriterier for Sørlige Nordsjø II, kvalitative kriterier for Utsira Nord samt tildelings-, auksjons- og støttemodell.

Aktører som tildeles et utlysningsområde får en tidsavgrenset enerett til å gjennomføre konsekvensutredning og til å søke om konsesjon for vindkraft innenfor det tildelte området. 

Da konsesjonsprosessen vil kunne gå over flere år oppstår spørsmål om retten til å fradragsføre inngående merverdiavgift i utviklingsfasen. Typisk vil dette gjelde mva på kostnader til planlegging og prosjektering av de flytende vindmølleinstallasjonene. 

BFU: Ingen tidsmessig begrensning for å søke tilbakegående avgiftsoppgjør

Produksjon og salg av kraft er omfattet av merverdiavgiftsloven, og aktører innen havvindbransjen vil dermed kunne bli registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Gjennom registreringen vil havvindselskapet kunne kreve fradrag for inngående merverdiavgift på varer og tjenester anskaffet til bruk i den registrerte virksomheten. 

Fradragsretten gjelder også merverdiavgift på anskaffelser foretatt før registreringen - såkalt tilbakegående avgiftsoppgjør. Som hovedregel gjelder det imidlertid en tidsmessig begrensning på tre år for tilbakegående avgiftsoppgjør. Dette skulle da tilsi at havvindselskaper ikke oppnår fradragsrett for mva på anskaffelser foretatt lenger tilbake i tid enn tre år forut for registreringen. 

For såkalte kapitalvarer vedrørende fast eiendom gjelder likevel ingen tidsmessig begrensning for tilbakegående avgiftsoppgjør. I BFU av 2. september 2022 (publisert 3. november 2022) ble det derfor stilt spørsmål om flytende vindmølleinstallasjoner er å anse som fast eiendom.

Skattedirektoratets besvarte dette bekreftende. Etter direktoratets oppfatning hadde de flytende vindmølleinstallasjonene både tilstrekkelig fast forankring i grunnen og det var tilstrekkelig permanens over tilknytningsforholdet, til at installasjonene kunne anses som fast eiendom i merverdiavgiftslovens forstand. En dekomponering av vindmølleinstallasjonene i henholdsvis maskin og fast eiendom var det etter avgiftsregelverket heller ikke grunnlag for. For avgiftsformål måtte installasjonene dermed anses som et samlet driftsmiddel vedrørende fast eiendom.

Det ble i BFUen videre lagt til grunn at mva på kostnader til planlegging og prosjektering av de flytende vindmølleinstallasjonene vil inngå i kapitalvaren når denne er etablert. Det vil dermed ikke være noen tidsmessige begrensninger knyttet til når kostnader for planlegging og prosjektering av de flytende vindmølleinnstallasjonene er pådratt for å kreve tilbakegående avgiftsoppgjør. 

På hvilket tidspunkt kan mva på utviklingskostnader fradragsføres?

BFUen gir ikke noe svar på hvilket tidspunkt et havvindselskap tidligst vil kunne oppnå fradragsrett for mva på utviklingskostnadene.

Tidspunktet for fradragsføring henger sammen med når selskapet kan registreres i Merverdiavgiftsregisteret. Som hovedregel foreligger rett og plikt til registrering når virksomheten er i gang, og omsetningen har oversteget beløpsgrensen på kr 50 000. Hensyntatt den lange investeringsperioden vil det imidlertid være lite tilfredsstillende for et havvindselskap å måtte vente med å fradragsføre mva på investeringene frem til omsetning foreligger. 

Løsningen vil her kunne være å søke om forhåndsregistrering for mva, dvs. registrering før beløpsgrensen er nådd. Adgangen til forhåndsregistrering praktiseres strengt av avgiftsmyndighetene. Blant annet gjelder et krav om kvalifisert sannsynlighetsovervekt for at virksomheten kommer i gang. For virksomheter som er konsesjonsbetinget er dette sannsynlighetskravet i praksis knyttet opp mot tidspunktet konsesjonsspørsmålet er avklart. Med andre ord slik at før konsesjon er gitt, vil kravet om kvalifisert sannsynlighetsovervekt som hovedregel ikke anses oppfylt.

For havvindselskaper vil dette kunne tilsi at forhåndsregistrering først vil være mulig på tidspunktet det foreligger vedtak om konsesjon. Da konsesjonsvedtak først vil kunne foreligge flere år etter at et areal er åpnet og tildelt søkeren, vil havvindselskaper i så fall påføres en likviditetsmessig ulempe ved at store deler av utviklingsfasen må gjennomføres uten fradrag for mva.

Slik konsesjonsprosessen for havvind er utformet vil en søker som tildeles et areal imidlertid få eksklusive rettigheter til å konsekvensutrede og søke konsesjon for et utlysningsområde. Med andre ord vil havvindselskapet som tildeles et areal være eneste reelle kandidat til konsesjon. Etter vår oppfatning tilsier dette tilstrekkelig sannsynlighetsovervekt for at virksomheten med produksjon og salg av kraft vil komme i gang, og at vilkårene for forhåndsregistrering dermed må anses oppfylt vesentlig tidligere enn tidspunktet for konsesjonsvedtak.

Risiko for innlåsing av mva på kostnader i utviklingsfasen

Utvikling av havvindprosjekter vil ofte skje som et samarbeid/konsortium mellom flere uavhengige selskaper. I utviklingsfasen vil samarbeidet gjerne være nedfelt i en samarbeidsavtale, slik at et felles eid selskap først stiftes ved søknad om areal eller søknad om konsesjon. Det vil da kunne være praktisk at ett av de samarbeidende selskapene utpekes som prosjektleder/operatør og mottar fakturaer fra underleverandører - og deretter fordeler kostnadene på øvrige partnere i prosjektet. 

Dette reiser spørsmål både i forhold til hvordan mva skal håndteres hvor kostnader viderebelastes fra prosjektleder/operatør, samt i hvilken grad partene er berettiget til å fradragsføre inngående mva på slike kostnader.

Fordeling av kostnader innad i et samarbeid/konsortium er kjent fra olje- og gassbransjen, og det er her etablert bransjepraksis for at operatørselskapet fradragsfører all inngående mva på vegne av interessentskapet, og belaster andel av nettobeløpet (“cash call”) mot de andre partene i lisensen. Operatøren beregner altså ikke utgående mva ved belastning av de andre partnerne. Slik vi ser det er denne praksisen neppe anvendelig ved utviklingen av et havvindprosjekt. For å unngå “innlåsing” av mva hos prosjektleder/operatør må fordelingen dermed hensynta særskilte dokumentasjonskrav oppstilt i praksis. Eventuelt - i den grad prosjektleder/operatør anses å omsette tjenester til de andre partnerne - må viderebelastningen skje med tillegg av utgående mva.

Uavhengig av hvordan utviklingskostnader fordeles oppstår videre et spørsmål om den enkelte partner er berettiget til fradrag for inngående mva på sin andel av kostnadene. Rett til fradrag forutsetter her som ellers at utviklingskostnadene gjelder anskaffelser til bruk i partnerens avgiftsregistrerte virksomhet, gjerne da som ledd i avgiftspliktig (videre)omsetning til havvindselskapet. Utfordringen vil imidlertid ofte være at kostnadene belastes og blir liggende “lagret” hos partneren i lang tid før det felleseide havvindselskapet blir stiftet, og at det dermed vil kunne stilles spørsmål ved partnerens formål med anskaffelsen. Man risikerer her at anskaffelsen anses å gjelde partnerens rolle som aksjonær i det felleseide havvindselskapet, og dermed ikke fradragsberettiget.

Slik vi ser det bør det være mulig å unngå fallgruver knyttet til mva ved utbygging av offshore havvindinstallasjoner. Dette forutsetter imidlertid at man allerede i planleggings- og prosjekteringsfasen har et bevisst forhold til de problemstillinger som melder seg, og gjør nødvendige grep for å unngå at mva ender opp som en kostnad i prosjektet.

Advokatfirmaet PwC avholder bransjeseminar om havvind og merverdiavgift 29. mars 2023. Se her for nærmere informasjon.

Innholdet i bloggen er ment som generell informasjon, og skal ikke anses som juridisk rådgivning. Innholdet er ofte forenklet og er ikke tilpasset mottakers konkrete situasjon. I tillegg kan det ha kommet endringer etter at bloggen ble publisert som ikke er reflektert. Vi anbefaler derfor at det søkes profesjonell bistand. Advokatfirmaet PwC AS tar ikke ansvar for eventuelle feil eller mangler i bloggen, herunder beslutninger som helt eller delvis er basert på innholdet.