<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Hjemmekontor i utlandet - tenk deg godt om!

‹ Tilbake til artikler

Hjemmekontor, hyttekontor, fjernkontor, hybridkontor - kjært barn mange navn og alle begrepene ble vi godt kjent med under pandemien. I etterkant ser vi at mange arbeidstakere synes å verdsette den fleksibiliteten slike løsninger innebærer og flere virksomheter legger i dag til rette for utstrakt bruk av hjemmekontor, også utenfor Norges grenser.

Hva bør du som norsk arbeidsgiver være oppmerksom på når den ansatte ønsker å arbeide fra hjemmekontor i leiligheten i Spania gjennom vinteren? Eller hvordan skal du stille deg til den ansatte som ønsker å være med ektefellen på et utstasjoneringsopphold i utlandet? Er det virkelig så enkelt at den ansatte bare kan ta med seg  PC’en og jobbe fra utlandet? 

Arbeidsrettslig kan dette gjerne avtales, men det medfører en del andre implikasjoner og det er skattemessige og trygdemessige forhold som er temaet for dette blogginnlegget.

Skatteplikt og rapportering av lønn

Den ansatte vil normalt fortsatt være globalskattepliktig til Norge, noe som vil inkludere den lønnen som mottas for arbeid på hjemmekontor i utlandet. Den samme lønnen vil imidlertid med stor sannsynlighet, være skattepliktig til arbeidslandet også, da de fleste lands skattesystem er tuftet på et prinsipp om at lønnsinntekt skattlegges i det land hvor arbeidet er utført. 

Arbeidstaker vil da veldig fort stå i en situasjon med risiko for dobbeltbeskatning. Norge har imidlertid inngått en rekke skatteavtaler for avvergelse av slik dobbeltbeskatning og normalt vil Norge ha beskatningsretten, dersom den ansatte oppholder seg mindre enn 183 dager i det aktuelle landet og arbeidsgiver ikke har et fast driftssted der. Tellingen av dager vil normalt være knyttet til en rullerende 12-månedersperiode, og ikke kalenderåret.

Selv om Norge skulle ha beskatningsretten etter skatteavtalen vil det for den ansatte likevel kunne foreligge en plikt til å levere skattemelding i arbeidsstaten. For den norske arbeidsgiveren vil det kunne foreligge en plikt til å registrere seg i det landet hvor den ansatte arbeider på hjemmekontor og rapportere lønn og betale forskuddstrekk. 

Til sammenligning, så vil en utenlandsk arbeidsgiver som har en ansatt på hjemmekontor i Norge, i prinsippet være forpliktet til å månedlig å rapportere lønn på a-melding og betale forskuddstrekk, uavhengig av om den ansatte er unntatt beskatning i Norge i henhold til en gjeldende skatteavtale. 

Trygd

Hovedregelen er at en arbeidstaker er medlem av den norske folketrygden når vedkommende arbeider i Norge og arbeidsgiver er norsk. Når den ansatte arbeider fra hjemmekontor i utlandet, kan det få betydning for medlemskapet i folketrygden. Hvilke regler som gjelder avhenger av i hvilke land den ansatte har hjemmekontor:

  • Den ansatte arbeider mer en 25% av arbeidstiden fra et hjemmekontor i et EØS-land eller Sveits så vil den ansatte tilhøre trygden i det landet hvor vedkommende arbeider.  
  • Den ansatte arbeider fra et hjemmekontor i et land Norge har trygdeavtale med (f.eks. Australia, Canada, Storbritannia, USA) så er hovedregelen at den ansatte er omfattet av trygdeordningen i det landet arbeidet utføres. Arbeid utført på hjemmekontor i utlandet blir regnet som arbeid utført i utlandet, selv om arbeidsgiver er norsk. Normalt vil det innebære at medlemskapet i folketrygden opphører. 
  • Den ansatte arbeider fra et hjemmekontor i et land Norge ikke har trygdeavtale med og oppholdet er ment å vare mindre enn 12 måneder, så vil man som regel opprettholde medlemskapet i den norske folketrygden. Skal den ansatte arbeid delvis i Norge og delvis fra hjemmekontor i utlandet så vil vedkommende fortsette å være medlem i norsk folketrygd dersom oppholdet i utlandet varer mindre enn 6 måneder hvert kalender år. Er oppholdet og arbeid fra hjemmekontor i utlandet ment å vare permanent så vil trygdemedlemskapet i norsk folketrygd opphøre umiddelbart med utflytting.  

Det vil kunne være andre regler dersom den ansatte er utstasjonert av norsk arbeidsgiver. En ansatt som sitter på hjemmekontor i utlandet etter eget ønske anses ikke som utstasjonert.

I tilfeller hvor den ansatte er medlem av trygdesystem i arbeidslandet så vil både den ansatte og arbeidsgiver kunne ha rapporteringsplikt og plikt til å betale trygdeavgift og arbeidsgiveravgift i det land hvor den ansatte arbeider på  hjemmekontor. Hvilke trygdeordningen arbeidstakeren er medlem av vil ha innvirkning på rettigheter og plikter ved blant annet sykdom. Skal man være omfattet av norske regler om sykepenger, egenmelding, sykt barn dager, obligatorisk tjenestepensjon mm, så kreves det medlemskap i norsk folketrygd. 

Skattepliktig for arbeidsgiver - fast driftssted 

Det å ha en ansatte på hjemmekontor i utlandet vil i mange tilfeller skape tilstrekkelig tilstedeværelse for å etablere skatteplikt etter internretten i det aktuelle land. Det blir derfor også i forhold til skatteplikt for arbeidsgiver et spørsmål om hvilke land (Norge eller arbeidsstaten) som har beskatningsretten i henhold til skatteavtalen.

Dette vil avhenge av om arbeidsgiver, gjennom den ansattes hjemmekontor, har etablert et såkalt fast driftssted/Permanent establishment. Hvorvidt et fast driftssted er etablert vil måtte vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle og det er mange ulike momenter som er relevante, blant annet varighet, forutsetningene for hjemmekontoret og hvilke arbeidsoppgaver som utføres. 

Ut fra den forståelsen av skatteavtalene som vanligvis legges til grunn i Norge så vil en situasjon med hjemmekontor som varer i mindre enn 6 måneder, og som er i arbeidstakers interesse og hvor arbeidstaker ikke mottar leie, eller annen godtgjørelse for bruken av boligen som kontor, neppe medføre at det etableres et fast driftssted.   

På en annen side, dersom det er en forutsetning i arbeidsforholdet at den ansatte skal arbeide fra hjemmekontor og arbeidsgiver ikke stiller noen kontor til disposisjon, er nok terskelen lavere for at skattemyndighetene kan hevde at et fast driftssted er etablert.

Det er imidlertid viktig å merke seg at vurderingen av om et fast driftssted er etablert også vil   bero på praksis i det aktuelle land, og hvordan det aktuelle lands skattemyndigheter tolker den gjeldende skatteavtale. 

Det er også viktig å være oppmerksom på at en ansatt som inngår eller forhandler kontrakter kan etablere et fast driftssted på dette grunnlag alene, i kraft av å være en såkalt avhengig agent/dependent agent. 

Konsekvensene av arbeidsgiver etablerer  fast driftssted vil være at arbeidsstaten har beskatningsrett til den del av virksomhetsinntekten som kan allokeres til de funksjonene den ansatte utfører. I tillegg vil det innebære behov for skatteregistrering og krav om å levere skattemelding. Et krav om å registrere seg og levere skattemelding vil også kunne forekomme selv om et fast driftssted ikke er etablert, noe som vil være tilfelle for en utenlandsk arbeidsgiver med en ansatt på hjemmekontor i Norge.

Hva kan arbeidsgiver gjøre?

Skattemyndighetene blir stadig mer digitalisert og informasjon fra ulike kilder kryssjekkes og avstemmes mot hverandre og det bør ikke spekuleres i oppdagelsesrisiko. et viktig å kartlegge situasjonen i forkant, før den ansatte gis tillatelse til å jobbe fra hjemmekontor i utlandet. Et forhold som ikke har blitt rapportert riktig i arbeidsstaten vil være både tids og ressurskrevende og rydde
opp i.  

Individuelle vurderinger kan være både tids- og ressurskrevende og virksomheten bør derfor ha klare retningslinjer på når og i hvilke situasjoner et hjemmekontor i utlandet kan aksepteres. Videre bør man unngå at den ansatte forhandler eller inngår avtaler fra hjemmekontoret. 

Når det er sagt så opplever vi økt bevissthet rundt de skatte- og trygdemessige utfordringer det kan innebære å ha ansatte på hjemmekontor i utlandet. Mange virksomheter synes å benytte seg av såkalte “employers of record” (EORs) for å håndtere disse utfordringene og forestå skatte- og trygdemessige rapporteringsforpliktelser i arbeidsstaten knyttet til den ansatte. Som det følger av navnet så innebærer dette at arbeidstakeren ansettes i EOR selskapet, men i realiteten arbeider for din virksomhet. Etter vårt syn så foreligger det fortsatt en risiko for fast driftssted selv om arbeidstakeren er ansatt gjennom et EOR selskap. De rapporteringsforpliktelser som følger med etablering av et fast driftssted er normal ikke ivaretatt av EOR selskapet.

Innholdet i bloggen er ment som generell informasjon, og skal ikke anses som juridisk rådgivning. Innholdet er ofte forenklet og er ikke tilpasset mottakers konkrete situasjon. I tillegg kan det ha kommet endringer etter at bloggen ble publisert som ikke er reflektert. Vi anbefaler derfor at det søkes profesjonell bistand. Advokatfirmaet PwC AS tar ikke ansvar for eventuelle feil eller mangler i bloggen, herunder beslutninger som helt eller delvis er basert på innholdet.

Joacim Grimnes Tangen

Joacim Grimnes Tangen

Jeg heter Joacim Tangen og er advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg jobber med norsk og internasjonal bedriftsbeskatning og har jobbet med skatterett siden 2011. Til daglig bistår jeg norske og internasjonale selskaper med å håndtere rapporteringsforpliktelser både i Norge og utland. Ta gjerne kontakt om du har spørsmål, kommentarer eller innspill til dette blogginnlegget.

Legg igjen en kommentar