<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Hjemmekontor og skatt - nye avklaringer fra skattemyndighetene

‹ Tilbake til artikler

Spørsmål knyttet til hjemmekontor har som en følge av korona-pandemien til de grader blitt aktualisert gjennom 2020. Herunder spørsmål om skattemessige forhold knyttet til hjemmekontor. Skattemyndighetene har nylig publisert en prinsipputtalelse om hjemmekontor og skatt, og hvor de nå tydeliggjør at det er mulig for arbeidsgiver å dekke utgifter til kontorutstyr uten at den ansatte blir beskattet. Dette og de øvrige reglene som gjelder ser vi nærmere på her.    

Reglene om fradragsrett for utgifter til hjemmekontor og arbeidsgivers dekning av slike utgifter er ikke nye, men er i aller høyeste grad aktualisert gjennom 2020. 

For mange består hjemmekontoret av en laptop, en større skjerm samt kanskje en (kontor)stol i en krok av stuen/kjellerstuen/soverommet og veldig mange sitter på kjøkkenbordet / spisestuebordet. 

Med mindre du har et eget rom som kun benyttes som hjemmekontor, så har du ikke et hjemmekontor som gir rett til fradrag etter de tradisjonelle reglene om hjemmekontor. Men det finnes enkelte muligheter. 

Fradrag for å ha eget kontor hjemme

Hvilke regler gjelder for å kunne fradragsføre utgifter til hjemmekontor?

  1. Reglene om fradrag for hjemmekontor er utformet for at man skal kunne fradragsføre kostnader som er påført ved at man har stilt et rom til disposisjon for sin arbeidsgiver. Fradrag for hjemmekontor betinger at hjemmekontoret består av et eget/egne rom i boligen, og at dette/disse utelukkende benyttes til kontor.
  2. Fradragsbeløp. 
    a. Standardfradrag med kr 1 850 pr år, jf.  takseringsreglene § 1-3-26 første ledd (2019). Dette gjelder for fritakslignet bolig (ikke direkte lignet), og gjelder uavhengig av om hjemmekontor kun er benyttet en del av året eller
    b. Fradrag for faktiske kostnader med den delen av de totale kostnadene til boligen, som forholdsmessig gjelder hjemmekontoret, for eksempel husleie, vask (ikke egeninnsats til renhold), strøm, kommunale avgifter og forsikring for kontordelen, jf. takseringsreglene § 1-3-26 annet ledd. I de fleste tilfeller har man ikke slike kostnader spesifikt til hjemmekontoret, men må fordele ut en andel av de totale kostnadene forholdsmessig basert på antatt leieverdi for boligdelen og hjemmekontoret. Når det er vanskelig å fastslå leieverdien for de enkelte delene og boligdel og hjemmekontor må anses å være likeverdige, kan man fordele basert på arealfordeling. Kostnadene må sannsynliggjøres. Ovennevnte gjelder for fritakslignet bolig.
  1.  

Kostnader til hjemmekontor anses som faktiske kostnader pådratt i forbindelse med utførelse av arbeidet, og vil i utgangspunktet inngå i minstefradraget - man velger da fradragsføring av det høyeste alternativet av standard minstefradrag eller summen av de faktiske kostnader/standardfradrag for hjemmekontor sammen med andre relevante jobbrelaterte kostnader.

3. Arbeidsgivers dekning av kostnader. Når det er slått fast at man har hjemmekontor, iht ovenstående, kan arbeidsgiver skattefritt dekke kostnadene innenfor det beløpet som anses for fradragsberettiget. Dersom man ikke har dokumentasjon for faktiske kostnader begrenses skattefri dekning til kr 1 850. Slik dekning anses normalt som en utgiftsgodtgjørelse, og eventuelt overskudd beskattes som lønn. Dekning må også avgrenses mot utleiereglene, men det skal normalt en del til for at man i sammenheng med hjemmekontor blir ansett å ha et reelt leieforhold til sin arbeidsgiver.

Hvilke muligheter finnes for å få dekket kostnader ved arbeid hjemme selv om man ikke får fradrag for “hjemmekontor”?

1. Lån av utstyr fra arbeidsgiver

Lån av utstyr fra arbeidsgiver vil i utgangspunktet bli vurdert som en skattepliktig fordel idet man ved å låne det med seg hjem anses å ha tilgang til utstyr som dekker en privat bruk. Dersom lånet skyldes bruk i inntektsgivende aktivitet med utgangspunkt i hjemmet så finnes det imidlertid en del unntak fra skatteplikten selv om utstyr mv. også benyttes til private formål.

Her tar vi inn en uttalelse fra skattekontoret i en konkret sak:

“Når arbeidstaker har behov for hjemmekontor kan arbeidstaker fritt låne arbeidsgivers kontorutstyr uten at dette innebærer fordelsbeskatning. Vurderingstemaet er om kontorutstyret hovedsakelig benyttes i inntektsgivende aktivitet. Korona-situasjonen har ikke noen betydning i denne sammenheng, bortsett fra at det lettere vil ha formodningen for seg at anskaffelsen er gjort av hensyn til virksomheten siden vedkommende må arbeide hjemme.”

Videre gjelder følgende:

a. Datautstyr: Privat bruk av datautstyr som skjerm, laptop, printer, scanner, dockingstasjon mv. er skattefri når utplasseringen hjemme er begrunnet i bruk i arbeidet, jf. FSFIN § 5-15-4.

b. Møbler: Privat bruk av møbler som normalt brukes i jobbsammenheng, som pult, kontorstol, leselampe mv., vil ikke bli ansett som skattepliktig idet utførelse av arbeidet anses som hovedformålet. Dette vil bli annerledes om det for eksempel lånes en “gamingstol”, som bærer mest preg av et privat hovedformål.

c. Telefoni og EKOM: Her nevner vi også at skattemyndighetene har lempet litt på håndteringen av Ekomreglene under korona-pandemien, jf. prinsipputtalelsen som ble publisert 31. mars 2020. Uttrekk fra denne: "Det kan med dette legges til grunn at midlertidige og forholdsmessige tiltak som iverksettes for å begrense smitte av koronaviruset, og for å opprettholde driften til arbeidsgiver (f.eks. gjennom hjemmekontor), som et klart utgangspunkt, ikke vil utløse skatteplikt for arbeidstakere."

Under forutsetning av at hjemmekontoret er midlertidig så vil uttalelsen bety at det ikke skal foretas EKOM-beskatning selv om man har arbeidsgivers telefon tilgjengelig hjemme. Dette vil da bli annerledes når hjemmekontor ikke lenger er begrunnet i Korona-situasjonen.

d. Andre gjenstander. Andre gjenstander som ikke anses naturlig til utrustning av et hjemmekontor vil ikke kunne dekkes skattefritt fra arbeidsgiver, verken gjennom lån, at man får gjenstandene til odel og eie eller får refundert utlegg til kjøp av disse.

2. Overdragelse av utstyr fra arbeidsgiver - naturalytelse og refusjon

Dersom man enten får gjenstandene (naturalytelse) eller får refundert utlegg til innkjøp av gjenstandene (refusjon), så anses det å foreligge en overdragelse av en eiendel fra arbeidsgiver til arbeidstaker. Slik overdragelse av eiendomsrett til gjenstander er i utgangspunktet å anse som en skattepliktig fordel. 

Vi har tidligere i år mottatt følgende uttalelse fra Skattedirektoratet på en konkret forespørsel: 

Overtakelse av eiendomsretten til kontorutstyr er ikke et midlertidig tiltak, med mindre utstyret har begrenset/kort brukstid. Dette innebærer at refusjon av utgifter til kjøp av privat kontorutstyr også i forbindelse med koronasituasjonen skal behandles som en skattepliktig fordel for den ansatte. Det samme gjelder der arbeidsgiver kjøper og gir utstyret til den ansatte på permanent basis.”

I prinsipputtalelsen som kom 18. november åpner Skattemyndighetene mer opp. Her fremgår det at man etter en vurdering kan lande på at hovedformålet er arbeidsrelatert, og at det derfor ikke anses som en skattepliktig ytelse å gå til anskaffelse av kontorutstyr som eksempelvis skrivebord, kontorstol, skrivebordslampe, headset til telefon mv. som arbeidstakeren så får. Denne uttalelsen bygger på prinsippet om at arbeidsgiver kan dekke kostnader som arbeidstakeren ellers ville kunne krevet fradrag for. Vi er da tilbake på en vurdering etter skatteloven § 6-1 (1) og avgrensning mot § 6-1 (2), som nevnt under reglene hjemmekontor (se ovenfor). 

I prinsipputtalelsen listes det opp noen konkrete vurderingspunkter som må vektlegges i en hovedformålsvurdering:

  • Prisen på utstyret
  • Egnetheten for privat bruk
  • Utstyrets beskaffenhet, f. eks. hvor vanlig det er å ha denne typen utstyr i private husholdninger eller om det er utstyr som typisk er arbeidsrelatert
  • Antatt varighet og intensitet på bruk av utstyret i jobbsammenheng fremover
  • Grunnen til at arbeidsgiver velger å overdra eiendomsretten til utstyret fremfor å låne det bort”

Det nevnes også at under koronasituasjonen hvor man over en lengre periode har vært og vil være på hjemmekontor mer eller mindre på fulltid, lett vil kunne konkludere med at det er et arbeidsrelatert hovedformål at arbeidsgiver besørger kontorutstyr, også når det er på permanent basis ved at arbeidstaker får utstyret. Man slår også fast at det vil gjelde om man ikke på fulltid, men jevnlig har hjemmekontor. Dette er, etter vår oppfatning, en klok og god klargjøring fra skattemyndighetene, og hvor man altså åpner litt mer opp i forhold til det som tidligere har blitt kommunisert. 

Det tas i uttalelsen forbehold om at det har formodningen mot seg at kostbart datautstyr overdras til arbeidstaker av hensyn til arbeidet, og at det normale her er at utstyret lånes ut av arbeidsgiver.

3. Kompensasjon for merkostnader/ulempe ved arbeid fra hjemmekontor

I stedet for å gi de ansatte utstyret eller refundere utgifter, så kan arbeidsgiver velge å utbetale  godtgjørelse og eller en kompensasjon og overlate innkjøp av det nødvendige til arbeidstakeren. Dersom arbeidsgiver ikke krever fremlagt kvitteringer, på grunn av ønske om å unngå administrasjon mv. (jf. At kvitteringene da blir offisielle regnskapsbilag, må vurderes før utbetaling mht formalia mv. ), så vil slike utbetalinger  bli vurdert som ordinær lønn/bonus. Her vil man da ikke oppnå noen form for skattefritak grunnet i korona-situasjonen. Det gjelder altså selv om arbeidsgiver gjør utbetalingene for å gjøre arbeidstakerne i stand til å kjøpe inn relevant utstyr til utrustning av et hjemmekontor. I prinsippet kan arbeidstakerne fritt anvende slike utbetalinger til hva de måtte ønske når det ikke skal leveres kvitteringer i retur. Leveres kvitteringer for kjøp av nødvendig kontorutstyr inn, for hele eller deler av summen, vil det bare være eventuelt  “overskudd” som skal innberettes som skattepliktig.  Dersom arbeidstakeren har tilstrekkelig med faktiske kostnader i forbindelse med utførelse av arbeidet, som ikke er dekket av arbeidsgiver, vil man imidlertid kunne oppnå skattefradrag for faktiske kostnader ved utførelsen av arbeidet i stedet for minstefradraget, ref. kommentar i punktet om hjemmekontor ovenfor. 

Gavereglene og utstyr til hjemmekontor

Med den positive avklaringen som myndighetene nå har kommet med hva gjelder arbeidsgivers dekning av nødvendig kontorutstyr til hjemmekontor, blir det nesten overflødig å nevne at reglene om skattefrie gaver også kan anvendes til å gi arbeidstakerne utstyr til hjemmekontoret. For året 2020 er den skattefrie grensen kr 2 000, men for 2021 er denne grensen foreslått økt til kr 5 000 og handlingsrommet til arbeidsgiver øker jo da en del (etter nyttår) om dette blir vedtatt. 

Det er ikke sikkert at alle arbeidstakere synes at “julegaven” er særlig spennende om det blir en kontorstol til hjemmekontoret. Disse reglene skal jo som regel tjene andre formål enn det å gjøre en arbeidstaker i stand til å gjøre jobben sin. Men i krevende tider som vi er i nå for både arbeidsgivere og ansatte, kan selvsagt dette være et alternativ 

I prinsipputtalelsen nevnes også at forslag til endringer av reglene om skattefrie gaver åpner for mulighet til å dekke inn Ekomtjenester innenfor gavereglene, som ellers utgjør en skattepliktig fordel på kr 4 392.

                                                                                           ***
Arbeidsgiver kan altså i betydelig grad legge til rette for den situasjonen vi er i nå - med utstrakt bruk av hjemmekontor gjennom skattefrie dekninger. Det finnes også muligheter til å utnytte de skattefrie beløpene som ansatte kan motta. Som så mange ganger ellers i skatteretten er det lett å trå feil. Et godt råd er å alltid vurdere de skattemessige implikasjonene av de tiltak som gjøres før de iverksettes. 

Dette blogginnlegget er skrevet av Erland Nørstebø og Per Einar Lunde. 

Ståle Wangen

Ståle Wangen

Jeg heter Ståle Wangen og jobber som advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg leder PwC Norges avdeling for internasjonal skatt og jobber til daglig med å bistå norske og utenlandske virksomheter med skatteplanlegging, strukturering av kjøp og salg av virksomheter, internprising og andre spørsmål knyttet til bedriftsbeskatning i Norge og utlandet. Jeg har mer enn 20 års erfaring med skatterådgivning.

Skatteverdenen blir stadig mer internasjonal og kompleks. Ved kjøp og salg av varer og tjenester utenfor Norges grenser må norske virksomheter håndtere skatteregler både i utlandet og i Norge. PwC har kontorer i de fleste land og vi har et unikt nettverk av skatterådgivere som kan bistå med spesialkompetanse på de fleste områder. Jeg håper mine innspill kan gi deg en alternativ innfallsvinkel til ulike temaer enn hva tradisjonelle nyhetsbrev gir.

Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål, kommentarer eller innspill.

My name is Ståle Wangen and I work as a partner and lawyer in PwC Tax and Legal Services in Oslo. I am head of PwC Norway’s international taxation services, and I have more than 20 years of experience assisting Norwegian and foreign businesses with tax planning, cross border restructuring, mergers and acquisitions (M&A), transfer pricing and other issues related to corporate taxation

Tax world is becoming more international and complex. Norwegian companies must increasingly handle tax rules abroad. PwC has offices almost all over the world and we have a unique network of tax advisors who can assist with expertise in most areas.

Please feel free to contact me if you have any questions, comments or input.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Skattebloggen flytter

PwCs Skatteblogg har flyttet over til Skattenytt på pwc.no. Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta nyheter om skatt og avgifter fra våre ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Skatte- og avgiftsnyheter i statsbudsjettet for 2024

Statsbudsjettet for 2024 ble lagt frem kl 09.00 i dag. Her følger en oversikt over de viktigste forslagene til endringer på skatte- og ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Kan spare 45 MNOK i året på forenklet momsregistrering (VOEC)

Det svenske selskapet Boozt har nettopp vunnet en sak mot Skatteetaten i Oslo tingrett. Boozt fikk medhold i at selskapet har rett til ...

Les artikkelen