<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Høringsforslag om innføring av generell merverdiavgift på fjernleverbare tjenester levert til Norge

‹ Tilbake til artikler

Norske skattemyndigheter har publisert et høringsforslag om å innføre norsk merverdiavgift på alle typer fjernleverbare tjenester. Innføring av merverdiavgift på alle typer fjernleverbare tjenester innebærer at alle typer immaterielle tjenester levert av utenlandske leverandører vil bli pålagt norsk merverdiavgift uavhengig av kundens status.

Finansdepartementet publiserte høringsforslag 8. april med forslag om å utvide omfanget av norsk merverdiavgiftspliktige tjenester levert av utenlandske tjenesteleverandører. Frist for å gi svar på høringsforslaget er 8. juli 2022.

Forslag til nye regler

Høringsforslaget innebærer en utvidelse av omfanget av fjernleverbare tjenester gjenstand for norsk merverdiavgift levert av utenlandske tjenesteleverandører (B2C). Den utenlandske tjenesteleverandøren vil bli ansvarlig for innkreving av merverdiavgift ikke bare på elektroniske tjenester, herunder elektroniske kommunikasjonstjenester, men alle typer fjernleverbare tjenester som ikke er uttrykkelig unntatt etter norsk merverdiavgiftslovgivning.  

Tatt i betraktning høringsforslaget vil fjernleverbare tjenester levert av en utenlandsk etablert leverandør være underlagt norsk merverdiavgift under følgende omstendigheter;

  1. Det skal beregnes norsk merverdiavgift dersom kunden er bosatt i Norge, men kunden er ansvarlig for å kreve inn merverdiavgift (B2B)
  2. Det skal beregnes norsk merverdiavgift dersom kunden er bosatt i Norge (B2C). Den utenlandske tjenesteyter vil være ansvarlig for innkreving av merverdiavgift og vil derfor måtte registreres for merverdiavgift enten gjennom det forenklede momsregistreringssystemet (VOEC) eller gjennom ordinær momsregistreringsordning.

Det foreslåtte omfanget av de nye reglene er i tråd med merverdiavgiftsprinsippene i OECDs retningslinjer og er også på linje med hovedprinsippene for det avgiftsmessige leveringssted for tjenester B2C i EUs merverdiavgiftsdirektiv 2006/112. Leveringsstedet for tjenester som faller inn under definisjonen i art. 59 i EUs merverdiavgiftsdirektiv til ikke-avgiftspliktige kunder etablert eller har sin faste adresse eller vanligvis er bosatt utenfor EU, vil være der kunden er etablert, har sin faste adresse eller vanligvis bor. Omfanget av tjenester oppført i art. 59 vil dekke tjenester av fjernleverbar karakter i norsk merverdiavgiftslovgivning, noe som innebærer at det ikke er sannsynlig at en EU-etablert tjenesteleverandør vil måtte belaste både merverdiavgift i EU-medlemsstaten hvor de er etablert og i Norge hvor forbrukeren er bosatt. Unntaksreglene i EUs merverdiavgiftsdirektiv basert på hvor tjenesten er forbrukt i art 59a vil tjene som en ekstra sikkerhetsventil for å unngå et dobbeltbeskatningsscenario under disse omstendighetene.  

Virkningen av de foreslåtte nye reglene

Den foreslåtte utvidelsen av omfanget av tjenester som er underlagt norsk merverdiavgift, vil innebære at utenlandske tjenesteytere av fjernleverbare tjenester alltid vil måtte beregne norsk merverdiavgift overfor forbrukere. 

Tjenester som det foreslås utvidet norsk avgiftsplikt på, vil typisk omfatte alle typer tjenester levert på internett, inkludert konsulenttjenester, juridisk rådgivning, tjenester levert på nett som ikke kvalifiserer som elektroniske tjenester (f.eks. ikke oppfyller kravet til automatisering) etc. 

Forbrukere vil involvere privatpersoner, men også alle typer kunder som ikke anses som næringsdrivende. Sistnevnte kundekategori kan derfor også omfatte selskaper og organisasjoner som ikke anses å drive næringsvirksomhet. Høringsforslaget vil derfor ikke bare berøre privatpersoner som kjøper fjernleverbare tjenester, men også mest sannsynlig f.eks. selskaper som ikke anses som næringsdrivende (ingen annen virksomhet enn å eie aksjer i et datterselskap). Dette vil kunne ha innvirkning på restruktureringsprosjekter, inkludert M&A-markedet. Følgelig forventes en rekke av transaksjonsrelaterte tjenester å bli påvirket av denne foreslåtte endringen. De utenlandske tilbyderne av disse tjenestene vil derfor mest sannsynlig måtte registrere seg for norsk merverdiavgift og belaste merverdiavgift til passive holdingselskaper i henhold til gjeldende høringsforslag. 

Å levere transaksjonsrelaterte tjenester fra en utenlandsk leverandør til et passivt holdingselskap vil innebære at en utenlandsk tjenesteleverandør, i likhet med et selskap som yter juridiske tjenester, må registrere seg for norsk merverdiavgift og belaste et passivt holdingselskap med 25 % norsk merverdiavgift. 

Et viktig punkt til oppfølging som følge av høringsforslaget er leverandørens plikt til å holde kontroll på kundenes status som næringsdrivende og forbruker. På dette punktet er høringsforslaget taus og gir ingen veiledning utover å vise til veiledningen som ble gitt da innføringen av samme prinsipp for elektroniske tjenester ble innført 1. juli 2011. Basert på vår erfaring med arbeid med disse reglene ser vi et stort behov for ytterligere veiledning fra Finansdepartementet for å gjøre et praktisk skille mellom de ulike kundekategoriene. 

Vi forventer at reglene i høringsforslaget innføres tidligst i forbindelse med at statsbudsjettet for 2023 trer i kraft 1. januar 2023. Med bakgrunn i at EU ser på å innføre en utvidelse av omfanget av tjenester som inngår i  MOSS-rapporteringsplikten, anser vi det som sannsynlig at Norge vil innføre disse reglene for å være konkurransedyktige med våre naboland, både i forhold til virksomheter som leverer disse tjenestene fra Norge, så vel som virksomheter som leverer disse tjenestene fra utlandet. 

Bakgrunn

I den norske merverdiavgiftslovgivningen er det et hovedskille mellom tjenester fjernleverbar og stedbunden. Fjernleverbare tjenester er definert som tjenester som etter sin natur ikke kan knyttes til et bestemt fysisk sted. I praksis vil dette omfatte tjenester som kan leveres med elektroniske kommunikasjonsmidler (programvare, elektroniske kommunikasjonstjenester, konsulenttjenester, juridisk rådgivning, ingeniørtjenester osv.). Stedbundne tjenester omfatter tjenester som ikke anses å falle inn under definisjonen av fjernleverbare tjenester. Stedbundne tjenester avgiftsbehandles på stedet der tjenestene fysisk utføres, noe som innebærer at stedbundne tjenester som utføres fysisk utenfor Norge vil falle utenfor norsk merverdiavgiftslovgivning. Stedbundne tjenester som utføres fysisk i Norge, skal tilsvarende avgiftsbehandles i Norge med mindre de er helt ut til bruk utenfor det norske merverdiavgiftsterritoriumet.

Fjernleverbare tjenester levert av en norsk etablert leverandør skal avgiftsbehandles i Norge med mindre det foreligger et unntak som kommer til anvendelse, herunder;

  1. Kunden er hjemmehørende utenfor norsk mva-territorium (B2B)
  2. Tjenesten er helt ut til bruk utenfor norsk mva-territorium (B2C)

Fjernleverbare tjenester levert av en utenlandsk etablert leverandør vil være underlagt norsk mva i følgende situasjoner;

  1. Kunden er hjemmehørende i Norge, men kunden vil være ansvarlig for å kreve inn merverdiavgift (B2B)
  2. For elektroniske tjenester, inkludert elektroniske kommunikasjonstjenester (B2C). Den utenlandske tjenesteyter vil være ansvarlig for innkreving av merverdiavgift og vil derfor måtte registreres for merverdiavgift enten gjennom det forenklede momsregistreringssystemet (VOEC) eller gjennom ordinær momsregistreringsordning.
Espen Qvist

Espen Qvist

Jeg heter Espen Qvist og er advokat/partner i Advokatfirmaet PwC. Jeg leder PwC Norges satsning innenfor indirekte beskatning ved internasjonal handel. Til daglig jobber jeg med å bistå norske og utenlandske virksomheter med blant annet rådgivning, strukturering og spørsmål knyttet til rapportering av merverdiavgift og tilsvarende indirekte skatter i Norge og utlandet. Jeg har mer enn 20 års erfaring med arbeid knyttet til merverdiavgift og har også erfaring fra Skatteetaten.

Å ta steget ut og drive virksomhet også utenfor Norges grenser blir stadig kortere i takt med økt globalisering og den økende takten i den teknologiske utviklingen. Norske virksomheter som er involvert i kjøp og salg av varer og tjenester utenfor Norges grenser, vil måtte håndtere regelverk innenfor merverdiavgift og andre indirekte skatter, herunder toll og særavgifter i ulike land. Jeg håper mine refleksjoner og analyser kan gi deg økt kunnskap og en alternativ innfallsvinkel til ulike temaer enn hva tradisjonelle nyhetsbrev gir. Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål, kommentarer eller innspill.

My name is Espen Qvist and I am a lawyer / partner in PwC Tax and Legal Services. I am head of international indirect tax in PwC Norway and has been working with Norwegian and international indirect tax queries for more than 20 years. On a daily basis, I work with assisting multinational businesses with advice, structuring and issues related to handling VAT and corresponding indirect taxes in Norway, but mostly on countries abroad. He has advised a number of multinationals in specific transaction based VAT and cross border planning, mergers and acquisitions, restructuring and cross border transactions.

Taking the step out and conducting business also outside Norway's borders is becoming increasingly shorter in step with increased globalization and the increasing pace of technological development. Norwegian companies involved in the purchase and sale of goods and services outside Norway's borders will have to deal with regulations within VAT and other indirect taxes, including customs and excise duties in various countries. I hope my reflections and analyzes can give you increased knowledge and an alternative approach to different topics than what traditional newsletters provide. Feel free to contact me if you have questions, comments or suggestions.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Skatte- og avgiftsnyheter i revidert nasjonalbudsjett for 2022

Revidert nasjonalbudsjett for 2022 ble lagt frem kl 10.45 i dag.  Det er få store nyheter på skatte- og avgiftsområdet, hvor blant annet ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Oppdeling av (fylkes-)kommuner - unngå unødvendig merverdiavgiftskostnader

Regjeringen har åpnet for at fylkeskommuner og kommuner som søker om oppdeling skal få sin søknad behandlet. En oppdeling vil ha en rekke ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Skattedirektoratet avklarer SAF-T for finansvirksomhet, forsikringsselskaper og pensjonsforetak

Skattedirektoratet har nylig publisert en prinsipputtalelse om kravet til SAF-T regnskap for finans- og forsikringsnæringen. Uttalelsen ...

Les artikkelen