<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Høring om forslag til endringer i rederiskatteordningen

‹ Tilbake til artikler

Finansdepartementet sendte den 24. september et forslag til endringer i rederiskatteordningen på høring. Endringene knytter seg hovedsakelig til at det åpnes opp for at rederibeskattede selskaper på visse vilkår skal kunne drive delt virksomhet innenfor ordningen. Det tas sikte på at endringene skal få virkning fra og med 2022.

Dagens krav til lovlige eiendeler og aktivitet 

Skattelovens regler om rederibeskatning stiller krav til hva slags eiendeler og virksomhet som er tillatt innenfor rederiskatteordningen. Oppsummert må selskaper innenfor ordningen eie nærmere definerte fartøyer eller aksjer/andeler i skipseiende selskaper, og slike selskaper kan kun drive virksomhet i form av utleie og drift av egne og innleide kvalifiserte fartøy. Selskapene kan også eie utstyr og driftsmidler som har naturlig tilknytning til skipsfartsvirksomheten, samt finansaktiva. Skipsfartsinntekter er unntatt fra skatteplikt, mens netto finansinntekter skattlegges som alminnelig inntekt med 22%. Et selskap som driver virksomhet som ikke er tillatt, vil anses for å ha trådt ut av ordningen.

Dagens regler innebærer at et selskap enten driver lovlig virksomhet innenfor ordningen eller diskvalifiserende virksomhet utenfor ordningen. De strenge reglene har medført at rederibeskattede selskaper ufrivillig har trådt ut av ordningen, og reglene gjør det vanskelig for rederibeskattede selskaper som ønsker å drive virksomhet hvor det også leveres tjenester som ikke er lovlige innenfor ordningen.

Foreslåtte endringer

Høringsforslaget er en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak fra revidert nasjonalbudsjett for 2020, hvor regjeringen ble bedt om å utrede og vurdere adgang til delt virksomhet i rederiskatteordningen, slik at aktuelle selskaper kan drive virksomhet som etter dagens regler ikke er tillatt innenfor ordningen. Slik virksomhet skal i så fall beskattes ordinært. 

Adgang til delt virksomhet på visse vilkår 

I høringsnotatet foreslår Finansdepartementet at rederibeskattede selskaper kan drive enkelte typer skipsfartsrelatert virksomhet som etter dagens regler ikke er tillatt innenfor ordningen. Inntekter fra slik aktivitet skal etter forslaget beskattes som ordinær inntekt (22%) fremfor å medføre uttreden fra ordningen slik reglene er i dag. Forslaget til endringer i rederiskatteordningen innebærer en oppmykning av dagens regler og begrunnes i et ønske om å gi rederibeskattede selskaper større fleksibilitet samt å redusere risikoen for ufrivillig uttreden. 

Finansdepartementet foreslår å åpne for at selskaper innenfor rederiskatteordningen kan drive følgende aktiviteter som etter dagens regler ikke er tillatt:

  1. Virksomhet hvor lovlige fartøy i perioder kan brukes til aktivitet som ikke kvalifiserer under ordningen;
  2. Sammensatte oppdrag, det vil si at virksomhet som ikke er støtteberettiget kan drives av selskap innenfor ordningen når den har nær tilknytning til bruken av fartøy som samtidig driver med frakt av gods; og
  3. Virksomhet som er delvis stasjonær eller foregår over begrenset fartsområde.  

Inntekter fra oppdrag som nevnt under punkt 1) vil i sin helhet være skattepliktige, mens inntekter fra oppdrag som nevnt under punkt 2) vil være dels skattepliktige og dels skattefrie. Inntekt fra virksomhet som nevnt under punkt 3) vil være skattefri om den drives i mindre enn en én tredjedel av inntektsåret eller av perioder hvor skipet har vært i drift.

Behov for endringer i andre regler 

Finansdepartementet har vurdert hvilke bestemmelser som må endres for å få sammenheng i regelverket som følge av at det åpnes opp for delt virksomhet innenfor rederiskatteordningen. Det foreslås blant annet endringer i dagens bestemmelser knyttet til tillatte og kvalifiserende eiendeler, samt fastsetting av skattepliktig skipsfartsvirksomhet innenfor ordningen.

Lemping av kravene til kvalifiserende og tillatte eiendeler 

For å tilrettelegge for delt virksomhet foreslås det å lempe på vilkårene knyttet til hvilke eiendeler et rederibeskattet selskap kan eie. Det foreslås lovfestet at fartøy som brukes i delt virksomhet skal være en kvalifiserende og tillatt eiendel. De aktuelle fartøyene som må fortsatt være egnet for helt eller delvis bruk innenfor skattefri skipsfartsvirksomhet. Dette innebærer for eksempel at det ikke vil bli åpnet opp for nye fartøystyper innenfor ordningen. 

Et fartøy vil etter forslaget ikke utgjøre en kvalifiserende eller tillatt eiendel før det første inntektsåret fartøyet faktisk brukes i virksomhet som helt eller delvis kvalifiserer for skattefritak. 

Fastsetting av resultat for skattepliktig skipsfartsvirksomhet 

Ved perioder med fullt ut skattepliktige oppdrag vil hele inntekten fra oppdraget utgjøre skattepliktig bruttoinntekt. 

For inntekter fra sammensatte oppdrag, det vil si oppdrag hvor det utføres skattefri skipsfartsvirksomhet parallelt med skattepliktig virksomhet, må det skje en allokering av bruttoinntektene mellom fritatt skipsfartsinntekt og ordinær skattepliktig inntekt.Finansdepartementet tar utgangspunkt i at det skal skje en direkte allokering  av inntektene slik at disse fordeles mellom skattefri og skattepliktig del av virksomheten. Dersom det ikke er mulig å gjennomføre en direkte allokering av inntektene, må fordelingen skje etter armlengdeprinsippet basert på en vurdering av verdiskapingen som de enkelte delene har bidratt til. 

Kostnader som i sin helhet kan tilordnes til skattepliktig del av virksomheten fradragsføres direkte. 

For sammensatte oppdrag der det ikke er mulig med en direkte tilordning, må kostnaden allokeres mellom skattefrie eller skattepliktige del av oppdraget basert på en armlengdevurdering. Alternativt skal det etter forslaget gjennomføres en sjablongmessig allokering hvor kostnadene fordeles basert på forholdet mellom skattepliktig og skattefri inntekt for det enkelte oppdrag.

Det foreslås i utgangspunktet at det ikke skal være fradragsrett i skattepliktig andel av inntekt fra delt virksomhet for kostnader som ikke kan knyttes til et bestemt oppdrag. For enkelte av disse kostnadene foreslås det likevel fradragsrett basert på en egen fordelingssjablong. Dette skal gjelde for kostnader til forsikring, vedlikehold, klassing og avskrivninger. Fordelingen av slike kostnader skal baseres på forholdet mellom skipets skattefrie og skattepliktige driftsinntekter i løpet av inntektsåret. Perioder hvor skipet har vært ute av drift skal henføres til den skattefrie virksomheten, slik at det ikke gis fradrag for de aktuelle kostnadene for perioder hvor skipet ikke har hatt oppdrag. Avskrivningsfradrag for skip skal fastsettes lineært med utgangspunkt i skipets markedsverdi ved inntreden i ordningen. Finansdepartementet foreslår at det ikke gis fradrag for avskrivninger for andre driftsmidler.

For andre kostnader som ikke kan knyttes til et bestemt oppdrag foreslås det at fradragsrett eksplisitt avskjæres. Dette dreier seg typisk om indirekte kostnader til administrasjon, styre, ledelse og rentekostnader. Hvordan denne foreslåtte avskjæringen av rentekostnader skal samordnes med rederiskatteordningens eksisterende regler om (begrenset) fradragsrett for renter er uklart.

Inntekter fra bareboat-utleie

Inntekter fra utleie på bareboat-vilkår skal også fordeles med en skattepliktig og en skattefri del.

Om leietaker benytter fartøyet i virksomhet som ville ha vært skattepliktig dersom utleier selv hadde stått for driften, vil bareboat-inntekten inngå i den skattepliktige virksomheten. 

Ved bareboat-utleie til eksterne parter vil det være særlig krevende for utleier å skaffe seg oversikt over forholdet mellom fartøyets skattefrie og skattepliktige inntekter om leietaker benytter skipet i sammensatt oppdrag. Departementet foreslår likevel ikke noe unntak fra prinsippene om fastsettelse av skattepliktig resultat i disse tilfellene. 

Gevinst- og tapsoppgjør ved realisasjon når fartøyet helt eller delvis har blitt brukt i skattepliktig virksomhet innenfor ordningen

Departementet foreslår at det skal foretas et gevinst-/tapsoppgjør ved realisasjon av fartøyer som helt eller delvis har inngått i skattepliktig virksomhet innenfor ordningen. Om fartøyet kun har vært brukt i skattefri virksomhet vil gevinst være skattefri og tap ikke være fradragsberettiget. Har det realiserte fartøyet også vært brukt i delt virksomhet, vil en andel av gevinst/tap som knytter seg til den skattepliktige virksomheten komme til beskatning eller være fradragsberettiget. Fordelingen gjøres ut fra forholdet mellom skattefrie og skattepliktige inntekter i de årene fartøyet har vært eid innenfor ordningen. Skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap kan etter forslaget føres på gevinst- og tapskonto.

Konsernbidrag

Under dagens ordning kan det verken ytes skatteeffektive konsernbidrag mellom selskaper innenfor ordningen, eller mellom selskaper innenfor og utenfor ordningen. 

Finansdepartementet foreslår i høringsnotatet at rederibeskattede selskaper skal gis adgang til å yte konsernbidrag med skattemessig effekt for inntekter fra skattepliktige skipsfartsaktiviteter. I slike tilfeller må konsernbidraget føres mot den skattepliktige delen av skipsfartsinntekten. Dette vil gjelde både for yter og mottaker av konsernbidraget. 

Det foreslås å videreføre regelen om at konsernbidrag avgitt til selskap som har trådt ut av rederiskatteordningen ikke skal kunne gis med skattemessig effekt i uttredelsesåret og de to påfølgende årene. 

Regler som videreføres med enkelte presiseringer

En rekke av dagens regler foreslås videreført uendret eller med mindre presiseringer selv om det åpnes for at selskaper kan drive delt virksomhet innenfor ordningen. Dette gjelder følgende regler:

  • Inntredenbeskatning;
  • Konsernkrav og bindingstid;
  • Forbud mot samordning av finansunderskudd med skattemessig overskudd gjennom konsernbidrag; 
  • Flaggkravene;
  • Utleie av fartøyer på bareboat vilkår;
  • Innleie av fartøyer;
  • Inntektstillegg ved høy egenkapital;
  • Beregning av tonnasjeskatt;
  • Rettefristen på 2 måneder;
  • Reglene om uttreden fra ordningen, unntatt dersom fartøyet har blitt brukt i skattepliktig aktivitet innenfor ordningen. I slike tilfeller vil de foreslåtte reglene om gevinstbeskatning ved realisasjon av fartøy innenfor ordningen gjelde tilsvarende. 

Øvrige forslag til endringer i rederiskatteordningen

Høringsforslagets del 2 knytter seg til øvrige forslag til endringer i rederiskatteordningen. Her trekkes det frem tre forslag som vi kort gjør rede for under.

Garantiprovisjoner til andre enn långiver

Utenfor rederiskatteordningen er betaling av provisjon til andre enn långiver for å stille garanti for lån fradragsberettiget som rentekostnad dersom provisjonen tilsvarer en høyere renten som ellers ville blitt forlangt om långiver alene påtok seg risikoen for mislighold av lånet. Innenfor rederiskatteordningen har slike garantiprovisjoner blitt behandlet som øvrige finanskostnader som er fullt ut fradragsberettigede i motsetning til rentekostnader hvor det er begrenset fradragsrett. 

Departementet foreslår å lovfeste at slike garantiprovisjoner også for rederibeskattede selskaper skal anses som rentekostnader som vil være delvis fradragsberettiget.

Underskudd fra deltakelse i KS og IS

Utenfor rederiskatteordningen har deltakere med begrenset ansvar i KS og IS ikke alminnelig fradragsrett for  underskudd fra selskapsdeltakelsen, men må fremføre slikt underskudd til fradrag i fremtidig inntekt fra selskapet eller realisasjonsgevinst på andel i selskapet. Dette innebærer at underskudd fra KS og IS bare kan fradragsføres mot senere overskudd fra samme selskap, og at resterende underskudd bortfaller når andelen realiseres. For selskaper innenfor rederiskatteordningen gjelder ikke samme fradragsbegrensning etter gjeldende regler. Dette innebærer i praksis at finansunderskudd som fastsettes fra KS og IS fullt ut er fradragsberettiget mot positiv finansinntekt hos rederibeskattet deltaker. 

For å sikre nøytralitet i regelverket foreslår departementet å avvikle ordningen hvor rederibeskattede deltakere kan fradragsføre underskudd fra deltakelsen i KS og IS mot selskapets alminnelige inntekt. Dette innebærer at rederibeskattede selskaper bare kan fremføre underskudd fra kommandittselskap og indre selskap til fradrag i fremtidig inntekt fra samme selskap.

Inntektsoppgjør for andeler i selskaper med deltakerfastsetting

Departementet foreslår endringer i inntektsoppgjøret for andeler i selskaper med deltakerfastsetting som gjennomføres i forbindelse med at deltaker trer inn i rederiskatteordningen. For å unngå at latent gevinst ikke blir beskattet ved inntreden i ordningen foreslår departementet å se bort fra deltakerens over- eller underpris ved fastsettelse av inngangsverdien for andeler som inngår i inntektsoppgjøret. Skattemessig verdi skal dermed fastsettes til en forholdsmessig andel av det deltakerfastsatte selskapets skattemessige egenkapital, tillagt deltakerens andel av underskudd til fremføring.

Videre foreslår departementet også å endre regelen som hjemler beskatning av selskap innenfor ordningen som overtar andel i deltakerfastsatt selskap fra nærstående selskap utenfor ordningen. Departementet viser til at forutsetningen for at fartøy mv. kan tas inn i ordningen er at skatteposisjoner som er opparbeidet utenfor ordningen skal gjøres opp før fartøyet tas inn i et regime med endelig skattefritak. Dette hensynet vil etter departementets oppfatning også gjøre seg gjeldende i tilfeller hvor ikke-nærstående parter overfører andel i deltakerfastsatt selskap skattefritt etter fritaksmetoden. Departementet foreslår derfor å fjerne vilkåret om at det må foreligge en eierinteresse mellom overdragende og overtakende selskap for at det skal foretas inntektsoppgjør på overtakende, rederibeskattet deltakers hånd. 

Ikrafttredelse 

Høringsfristen er 7. januar 2022. Departementet foreslår at reglene trer i kraft fra inntektsåret 2022, forutsatt at reglene godkjennes av ESA. Det foreslås at endelig lovforslag ikke fremmes for Stortinget før ESAs godkjenning foreligger.  

Ella Førrisdal

Ella Førrisdal

Jeg heter Ella Førrisdal og jobber hovedsakelig med spørsmål innenfor nasjonal og internasjonal beskatning i Advokatfirmaet PwC. Jeg har en mastergrad i rettsvitenskap med spesialisering i skatterett. I masteroppgaven min skrev jeg om fradrag for inngående merverdiavgift på transaksjonskostnader ved salg av fast eiendom.

Hilde Thorstad

Hilde Thorstad

Jeg heter Hilde Thorstad, er partner i Advokatfirmaet PwC, og leder firmaets avdeling for shipping, offshore og oljeservice. Jeg har mer enn 18 års erfaring med skatterådgivning overfor norske og multinasjonale konsern. Mine spesialområder er norsk og internasjonal bedriftsbeskatning, herunder restrukturering over landegrensene, transfer pricing og EU/EØS-skatterett, samt rådgivning til aktører innenfor shipping, offshore og oljeservice.

My name is Hilde Thorstad and I am a partner in PwC Tax & Legal Services. I have more than 18 years of experience with advising Norwegian and multinational groups. I assist clients with general tax advice on Norwegian and international corporate tax law, including cross border restructurings, transfer pricing and EU/EEA tax law, and have a special focus on shipping, offshore and oil service industries.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Forslag til ny lov om global minimumsbeskatning

I proposisjon til Stortinget den 24. november 2023, kom Finansdepartementet med et forslag til lov om suppleringsskatt på underbeskattet ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Renteoppgang kan gi betydelig skattebesparelse på næringseiendom

Ved fastsettelse av formuesverdien for utleid næringseiendom benyttes en kalkulasjonsfaktor som er beregnet basert på renten for ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Ny skattemelding for selskap fra inntektsåret 2023: Dette MÅ du vite!

De siste årene har det vært endringer i vår personlige skattemelding. Vi får i større grad veiledning underveis, og flere opplysninger er ...

Les artikkelen